Tragedien i Vanvikan

Vi kjenner ikke detaljer mer enn fra pressen, men vi er allikevel ikke overrasket. Snarere tvert imot.

Et lite barn på et lite år blir funnet dødt og sannsynligvis drept hjemme hos sine foreldre. Far blir umiddelbart arrestert mistenkt for drapet. Først etter obduksjonen mange dager etterpå blir mor også arrestert. Var det virkelig så utenkelig at mor kunne være med på dette? Eller kanskje til å med være den eneste som gjorde det?

Nå kan det være funn på stedet vi ikke kjenner til, men mistenker at det var diskriminerende stigmatisering av mannen som lå til grunn for politiets handling. En stigmatisering som hadde preget alle landets tabloider inklusive Aftenposten, hvis den hadde vært benyttet på kvinner.

Stolt alenemor - eller not?

En statssekretær titulerer seg i sosiale medier som «stolt alenemor». Det er ikke noe galt i å være alenemor og det er heller ikke noe galt i å være stolt av det. Ikke i utgangspunktet i hvert fall.

Men et par forhold får meg til å stusse. Mine refleksjoner har intet med den konkrete saken å gjøre for jeg kjenner ikke sekretæren eller årsaken til at hun er alenemor eller om hun har grunn til å være stolt av det. Men tittelen satte funderingene mine i gang på et helt generelt grunnlag.

Et parforhold som dette består av minst tre parter. Mor, far og barn. Når mor og far velger å skille lag er det selvsagt i blant til det beste for barnet. Men som oftest, vil jeg påstå, er det valg de gjør ut fra at det er til det beste for dem selv.

Barn har en tendens til å være usedvanlig lojale, forståelsesfulle og tilgivende ovenfor sine foreldre. Jeg er overbevist om at dersom barn kunne gi et ærlig og uhildet svar på om de synes at det er best for dem at foreldrene skilles vil de aller, aller fleste svare nei. Så hvis mor og far skilles så er det som oftest fordi en av dem vil forbedre sin livssituasjon på bekostning av eget barn. Har da den eller de som fremprovoserer skilsmissen grunn til å være stolt?

Personlig fremstår det for meg som en selvisk handling. Selviske handlinger gir sjeldent grunnlag for å være stolt.

Dernest undres jeg på hvor far er. Har far av en eller annen grunn svært liten del av ansvaret kan jeg forstå at man bruker begrepet alenemor. Men de fleste skilsmisser i dag gir lik deling av samvær og ansvar for barn. Det fremtvinger ofte både hyppig kontakt mellom foreldre og samarbeid om beslutninger og oppdragelse. Og det skulle da bare mangle. Og selv om man da ikke er sammen hver dag, så er man neimen ikke mye mer alene enn i en familie hvor den ene part er mye fraværende.

Så hvis man deler på ansvar, samvær og samarbeider om oppdragelse blir det meningsløst å kalle seg aleneforsørger. Og igjen, hvis mor har vært eller er den som forhindrer eller begrenser fars samvær, er det for det beste for barnet? Som regel ikke. Som regel er det igjen en selvisk handling for å skade far og for å ha barnet for seg selv. Kvalifiserer det til å være stolt av seg selv?

Dernest merker jeg meg at svært mange alenemødre fremstiller seg selv som heroiske. Ja, jeg vet meget godt at det kan være krevende å være alene med barn. Men jeg ser sjeldent fedre som fremstiller seg som hverdagshelter som «må være alene med barna». Snarere tvert imot. Jeg ser svært ofte fedre som kjemper med nebb og klør for å få være sammen med barna sine så mye som mulig.  Far avslører ofte en helt annen holdning i disse tilfellene enn mor’s selvforherligende rop om samfunnets fortjenestemedalje.

Noen fortjener selvsagt en slik medalje. Enke(menn), etterlatte i uønsket skilsmisser, enslige foreldre hvor den andre stikker av og ikke tar sin del av ansvaret. Slike kan absolutt med rette kalle seg «stolt alenemor» eller «stolt alenefar». Men det at man er skilt foreldre berettiger ikke automatisk til en slik tittel.

Og som sagt, jeg kjenner ikke til statssekretærens liv og bakgrunn.

Hvorfor kvinner har mindre glede av tilfeldig sex

Sexolog Anne Marie Pile stiller seg i køen over forskere og forståsegpåere som anser enten

·         Kvinners sex som skadet av menn

      ·         Kvinners dårlige sex skyldes dårlige mannlige sexpartnere
      ·         Kvinners dårlige som ødelagt av den mannsdominerte kulturen

I hvert fall slik det kan forståes i Nettavisen http://www.side2.no/helse/article3714053.ece

At kvinner har mindre utbytte av tilfeldig sex enn menn har nok langt mer med forutsetningen for sex å gjøre. Sex er, som kjent, «oppfunnet» for at vi skal formere oss. At vi for et sterkt sexbehov og blir kåte er rett og slett et uttrykk for våre instinktive behov og ønske om formering. Selv om det ikke der den beviste tanken mens vi er på by’n, så er det ikke desto mindre derfor vi har sex sett fra naturens side.

Menn og kvinner, fortsatt sett fra naturens perspektiv, har begge dette behovet for formering. Og begge to ønsker best mulig avkom som er mest mulig levedyktig. Men den medfødte, instinktive taktikken for å nå målet er forskjellig.

Sett fra en manns ståsted øker sannsynligheten for et godt avkom dersom han kan spre seg i fles mulig kvinner. Jo flere, jo større sannsynlighet for at noen av avkommene er bra og noe og bygge kommende slektsledd på.

En kvinne i naturen er stuck med avkommet i et par år, minst. Først 9 måneder graviditet og deretter amming. Og deretter kanskje også noen tid med omsorg før avkommet kan klare seg selv. Valg av mann blir derfor kritisk. Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

Resultatet av forskjellige, instinktive strategier har kunnet betraktes på by’n til alle tider. Menn jakter på alle kvinner, og kvinner er passive og velger sin mann. Menn er klar til en one nigt stand, mens kvinner vil treffe ham igjen noen ganger før hun er sikker.

I det moderne samfunnet, før prevensjon gjorde det mulig å ha sex uten å få barn, har spillet også blitt støttet opp med moralske regler. Kun «billige kvinner» gikk til sengs første kvelden. Slike moralregler var opprinnelig ment som gode veiledere fra eldre generasjon til yngre medsøstre.

Etter hvert som mennesker utviklet seg fra aper til mennesker økte behovet for å overføre kunnskap fra slektsledd til slektsledd for at fordelen med bedre hjerne enn alle andre dyr skulle få effekt. Dermed økte også tiden mor måtte ta seg av avkommet. Det gjorde livet vanskeligere og fordelen av å være to til å ta seg av avkommet ble overveldende. Som et virkemiddel for å holde mannen i et fast parforhold utviklet kvinnen, som et av de få dyrene i naturen, en mulighet for å være seksuelt tilgjengelig hele tiden uavhengig av løpetid og formeringsbehov. Også kjærlighet ble utviklet hos begge parter for å lime forholdet sammen. Mannen hadde fortsatt sitt «jakten på alle» instinkt mens kvinnen hadde sitt «selektive valg» instinkt. Begge følte kjærlighet som begrenset begge parters behov for å bytte partnere. Flere partnere gjennom livet ville tross alt øke sannsynligheten for at man fikk bedre avkom. Men kjærlighet til hverandre og familien motvirket det.

Også kjærlighetsforhold ble etter hvert som vi utviklet underbygget moralske og etter hvert juridiske lover. Men fortsatt er det slik at menn må ha sex i parforholdet for å ha det godt, men kvinner må være sikker på at parforholdet er godt for å ha sex.  

Noen 10-år med likestilling og gode prevensjoner endrer ikke den nedarvede, instinktive oppførselen. Selv om mang en «moderne og frigjort» kvinne absolutt skal jakte one night stands på like linje med menn, endrer ikke det de instinktive behovene. Få vil i dag løfte noen moralsk pekefinger ovenfor kvinner som jakter menn. Men behovet for å være sikker på at det er «et godt gen» er der fortsatt. At forskning viser at gleden med one night stand er vesentlig mindre enn hos menn er slett ikke overraskende og skyldes neppe menns puppefiksering eller kvinners dårlige selvbilde slik artikkelen antyder.

Jenter er værstingene i skolegården, guttene straffes

Når to gutter ryker i tottene på hverandre rykker lærere til og stanser dem. Som regel ender det på rektors kontor. Og hvis det renner litt neseblod ansees det som alvorlig og medfører melding til hjemmet. Er en gutt ofte involvert i slik slåssing er ikke en bekymringsmelding til pp tjeneten langt unna heller.

Gutter slåss. Det er en del av oppveksten. De flest slåss en del for moro skyld. Som en ren leke, men også for å «kjenne på hverandre» og plassere hverandre på rangstigene. Ikke det at det bare er muskler som  gir sosial ranking, men de er en del av bildet.

Å slåss er også en viktig, motorisk utvikling. Nedarvet fra en tid hvor det å slåss fysisk var et være eller ikke være i naturen. For gutter flest er det å slåss som lek rett og slett en helt nødvendig og naturlig del av det å vokse opp. Å nekte slik adferd er det samme som å nekte annen sosial adferd eller nekte noen fysisk utvikling.  Det er skadelig for sinn og skinn.

Noen ganger tipper det litt over. En lek utvikler seg til å bli et oppgjør på alvor. Eller en krangel eller en ny, innbyrdes sosial rangering ender opp med slåssing. Slåssing er sjeldent en god løsning på slike ting og selvsagt skal det stoppes. Men en «vanlig» slåsskamp blant gutter i oppvekst er ikke så alvorlig som mange «lærerinner» anser det som. Som oftest er uvennskapet parkert kort tid etter slåsskampen.

Jenter plasserer hverandre også sosialt. De slåss i blant de også, men langt oftere bruker de andre metoder. Baksnakking, sosial allianser og kroppsspråk. Dette er også en del av jenters oppvekst og heller ikke dette trenger å overdramatiseres når det foregår i moderate former.

Men veldig ofte utvikler det seg til store proporsjoner. Ofte fordi lærere ikke oppdager det, ikke anser det som alvorlig eller toer sine hender fordi det foregår «hovedsakelig utenfor skolens område».  Hvis skolen allikevel griper inn så er det som regel «med en prat med de involverte». Det vil ofte si hele klassen. Slikt ender sjeldent med straff for de sentrale i spillet.

VI vil påstå at skadevirkningene på et barn som blir utestengt fra en bursdag eller annen tilstelning er langt verre enn skadene etter litt neseblod og en blåveis. Allikevel er det neseblodet og blåveisen som straffes.

Selvsagt foregår det også «sosial mobbing» blant gutter, men siden de har en tilbøyelighet til å gjøre opp med nevene, blir det mindre sosial mobbing. Det er som oftest jentene som står for utestengingen og guttene som står for neseblodet. Men, som så ofte ellers i skolen, gutteaktiviteten straffes.

Pappakvoten rammer barna

I dag har mor og far hver seg rett til 21 uker permisjon. I tillegg er 14 uker reservert hver av dem. Til sammen 49 uker. I tillegg har mor rett til permisjon før fødsel.

At noen uker er reservert mor ifm. fødselen er en selvfølge av fysiske årsaker. Om det er riktig at det er 14 uker vet vi ikke. Behovet vil nok variere fra mor til mor og fødsel til fødsel. Faktisk tror vi at mor, eventuelt i samarbeid med lege, selv kan bestemme hvor lenge de trenger å være hjemme for egen del. Hvor lenge de trenger å være hjemme for barnets del, er en anne sak og veldig avhengig av arbeidssituasjon, amming og ikke minst far.

Vi har ingen ting imot at barn er med mor på arbeid og ammes der. Men vi tror ikke det er en optimal løsning for hverken mor eller barn. Men vi tror at foreldre flest er i stand til å bestemme slikt selv.

Selv om vi ikke er overbevist om behovet for lovregulering, har vi ingen store motforestillinger mot at noen uker reserveres mor rett etter fødselen. Av hensyn til mor. Men at noen uker skal reserveres far rammer barn. Ikke alle barn, men relativt mange barn.

Det finnes mange mennesker, både kvinner og menn, som er i en arbeidssituasjon hvor permisjon faktisk er umulig, eller i hvert fall svært, svært vanskelig. Selvstendig næringsdrivende, eiere og ansatte i småbedrifter, grundere. Dette er mennesker hvor et fravær i noen uker kan være fatalt. I en tremannsbedrift, hvor en person alene kan utgjøre salgsavdelingen, ordrebehandlingen og markedsavdelingen vil kunne stoppe fullstendig opp dersom den legges ned i 3 måneder.  Det samme skjer i en bedrift hvor produksjonsavdelingen i sin helhet tar tre måneder permisjon.

I store bedrifter snakker man om tidskontoer og delvis permisjoner. I småbedrifter blir slikt bare teoretiske vurderinger. I mange småbedrifter er en permisjon rett og slett ikke mulig. Ettersom permisjonen ikke kan overlates til den aldre foreldren må barnet altså overlates til andre i en alder av 9 måneder. VI tror ikke barn flest tjener på dette.

Påtvunget pappaperm et uttrykk for hvor lang feminister er villige til å gå.  Andre steder i bloggen ser vi på hvordan de til stadighet fremhever at arbeid og karriere for kvinner er viktigere enn å ta vare på familier, at de ønsker større rettssikkerhet for kvinner på bekostning av rettsikkerheten for menn m.m. De vil også prioritere voksne kvinner – eller rettere sagt – det er viktigere for dem å ødelegge for menn, enn at barn skal ha best mulig oppvekstforhold.

Å la egen inntekt danne grunnlag for permisjonslønnen vil være det viktigste virkemiddelet for å fremme menns permisjon. Resten tror vi voksne mennesker både klarer og bør ha retten til å bestemme selv.

Hvorfor tiltak mot vold mot kvinner er feil

Menn utsettes for mer vold enn kvinner. I Norge er har menn 22% større sannsynlighet for å bli utsatt for vold enn kvinner. SSB statetikk for 2012.  Merk at dette er basert på anmeldte lovbrudd, ikke fellende dom. Som kjent er fellende dom for voldtekter – det eneste området hvor kvinner er overrepresentert – relativt sjeldent sammenlignet med antall anmeldelser. Årsakene til dette er mange og er omtalt på denne bloggen annet sted.

Men til tross for at menn er mer utsatt for vold gjentas stadig mantraet om at kvinner må beskyttes mot menns vold. Jada. Selvsagt skal de beskyttes, men det skal også menn. Når menn de facto er mer utsatt blir det rart at det skal iverksettes særskilte tiltak for å beskytte kvinner.

Antagelig er det populistisk argumentasjon fra feministisk hold som har vunnet gjennom hos nyttige idioter i pressen. Kanskje skyldes det profesjonelt PR og lobbyist arbeid fra den kanten. I hvert fall går både presse og styrende myndigheter på limpinnen.

Statestikke kan være annerledes i andre deler av verden. Men antagelig er forskjellen den samme i mer voldsutsatte samfunn enn vårt – selv om vi ikke har statetikk på det. I enkelte land vet vi også at kvinner utsettes for en tilnærmet rettsløs tilværelse. Beskyldninger om utroskap etter en voldtekt og lignende er selvsagt fullstendig forkastelig. Men selv i disse landene utelukker vi ikke at menn er mer utsatt for vold ettersom kvinner i svært liten grad utsettes for vold utenfor familien i disse landene. Men som sagt, dette blir bare antagelser. Opplys oss gjerne med statistikk.

Et problem med voldsstatetikken er at den fort blir feil på grunn av ofrenes definisjoner kan være forskjellig. Et lite, men for kvinnen uønsket, forsøk på seksuell omgang kan fort regnes som et overgrep av mange. Selv om forsøket kanskje egentlig bare var et dårlig forsøk på legitim tilnærming. Samtidig går nesten ikke en gutt ut av barne- og ungdomsskolen uten at han har vært i en slåsskamp. Voldsstatetikken teller ikke inn dette som vold. Forskjellen mellom gutter og jenter / menn og kvinners grad av voldsutsettelse kan altså fort være enda mer i gutters disfavør enn hva SSB’s statistikk viser.

Men uansett, vi har til gode å høre noen planlegge, avsette penger til eller på annen måte gjøre noe for særskilte tiltak for å beskytte menn mot vold. Eller tilby støte til selvforsvarskurs kun for hankjønn. Og det skulle bare mangle. Menn og kvinner er like mye verd og begge må beskyttes mot vold.

Så kvinner er underrepresentert?

Norsk Næringsliv styres av

Statsminister Erna Solberg
Finansminister  Siv Jensen
Næringsminister Monica Mæland
NHO Direktør Kristin Skogen Lund
LO-leder Gerd Kristiansen

Noen mener fortsatt at kvinner er underrepresentert i ledelsen av norsk næringsliv.

Slik favoriseres jenter i skolen

At gutter trenger å sloss er slått fast i forskning. Man trenger ikke engang forske på det. «Alle» gutter har slåss. Som regel bare lekesloss, sloss på halveis alvor for å måle hverandre og slåss for alvor. Og stort sett er det bestevennene man sloss mest med.

Jenters hyppig brukte aksjon på samme problemer er å baksnakke, stenge ute og ignorere hverandre. Skaden er utvilsomt mye større hos den som blir stengt ute enn den som måtte få en blåveis. Blåveisen går over, men utestengelsen kan sitte i resten av livet. Allikevel vil gutter som sloss bli straffet, mens jenter som stenger en ute blir kalt inn til samtale eter et par uker – hvis noe reagerer i det hele tatt.

Gutter trenger å kontrollere og forstå hvordan ting fungerer. Jenter har ofte et behov for å kommunisere muntlig for å være en del av et felleskap. Når PC’er kom på 80- og 90-tallet kastet gutter seg over dem. Skrudde dem fra hverandre, programmerte og gamet. Jenter var stort sett helt uinteressert. Skolen holdt seg stort sett borte fra PCer. Så kom internett. Man kunne kommunisere med PC. Skole og jenter kastet seg over dem og de ble en integrert del i undervisningen. Dog med noen klare begrensninger. PC’er på skolen skal ikke programmeres, det skal ikke installeres programmer på dem av elevene, de skal ikke åpnes. De skal brukes til å kommunisere med omverden i internett og mellom lærer og elev. Jentene elsker PC’er og gutter må bruke dem til å skrive stil.

Eksempelet med PC er et veldig synlig eksempel på feminiseringen. Det samme har skjedd med praktiske fag. Mekking og snekring er borte eller redusert, mens gutter må tegne og sy. Ikke det at gutter har vondt av å lære seg å sy. Noen synes til og med det er gøy. Men gutter har også et behov for mye mer arbeid med tre, mekanikk og maskiner. Plukke fra hverandre, finne ut hvordan det virker og sette sammen igjen. Overvinne og kontrollere maskinen rett og slett. Det er det lite rom for i skolen.

I stedet er det rom for klassens time. Snakke sammen om hvordan vi har det i hverdagen og følelsene våre. I tusenvis av år har gutter ikke hatt stort behov for å snakke om hva de føler. Det har frustrert kvinner like lenge. Og jenter har «plapret hullet i hodet på mannen» om følelsene sine i ekteskapet. Hvorfor skal gutter nå absolutt lære seg å snakke om følelsene sine? Hvorfor er det ikke like riktig at jenter lærer å la være så snakke om følelsene?

Det er så opplest og vedtatt at den feminine løsningen på problemene er riktig at maskuline løsninger ikke vurderes.

Å sitte stille å ta imot informasjon for deretter gjengi på en prøve det man har lært, er mye lettere for jenter enn for gutter. Gutter vil forstå sammenhenger. De vil undersøke, trekke slutninger og selv bestemme hva de skal bry seg om. At man kan gjengi skoleboka ordrett betyr ikke at man har skjønt stoffet bedre enn en som har undersøkt og er i ferd med å forstå de underliggende sammenhenger. Men på skoleprøven er det hva boka sier som teller. Skolebøker, særlig i humanistiske fag (historie, sosiologi, samfunnsfag, religion, markedsføring etc.), er stappfulle av feil, tolkninger og subjektive synspunkter. Kommer man med egne oppfatninger stryker man. Gjengir man boka får man toppkarakter.

Gutter og jenter utvikler seg forskjellig. Det er «opplest og vedtatt» at tenårings-jenter er to år eldre enn gutter. Om dette er riktig vet jeg ikke. Personlig tror jeg mye skyldes at vi utvikler ting i forskjellig rekkefølge og domineres av ulike ting. Fra naturens side skal jenter i den alderen være i stand til å ta omsorg for barn. Det krever litt andre refleksjoner enn gutter som bare skal «starte produksjonen» og helst bli flinke jegere. Allikevel gis de samme undervisning. Og de bedømmes likt enda jenter da ofte har en langt mer «moden» måte å utrykke seg på.     

PÅ et område skilles gutter og jenter. Det er i gym. Ingen er i tvil om at gutter er sterkere, raskere og stort sett bedre i gym. Derfor er det urettferdig at jenter skal ha samme krav for å få gode karakterer. Men i teorifag er det veldig «diskriminerende» og helt uaktuelt å skille dem. Enda vi etter hvert vet at de er forskjellig.

Resultatet fra skolen er at jenter gjør det mye bedre enn gutter. De får dermed i større grad innpass ved høyere studier mens gutter i kjedsomhet og frustrasjon dropper ut av videregående skole. Neste generasjon vil være fullstendig kvinnedominert med langt høyere utdannede jenter enn gutter og dermed flere jenter i ledende posisjoner som kan fortsette feminiseringen av gutter. Hvis ingen snart gjør noe.

Pappaperm på mors inntekt

Det er fint at pappa tar perm ifm. med barnefødsler. Men jeg  tror hver enkelt familie selv har både best forutsetning til å bestemme selv og en rett til å bestemme selv hvordan arbeidet i hjemmet og med barnet skal fordeles.

Jeg anbefaler fedre å ta permisjon. Barn er det største man kan oppleve i livet så ikke la sjansen gå fra deg, unge mann.

Myndighetenes beste bidrag for å jevne ut forholdet om hvem som tar permisjon vil være å la godtgjørelsene for permisjon bli beregnet på basis av lønnen til den som faktisk tar permisjon. I dag beregnes lønnen på basis av mors inntekt. Mor er ofte yngre enn far og har derfor en kortere karriere. Det vil si mindre lønn. Statistisk også er mor oftere i lavere lønnede sektorer. Det sier seg selv at mange unge familier ikke har mulighet til å kutte ut fars lønn og erstatte den med permisjon basert på mors inntekt. Alternativene er da enten å la mor ta all permisjonen og så får far droppe permisjonen.

La permisjonen bli beregnet på basis av den som faktisk tar fri, så vil mye av utjevningen gå av seg selv.

Steinalderordningen med mors som danner lønnsgrunnlaget viser også med all tydelighet hvordan offentligheten tenker rundt foreldrerollen. Mor er i denne tenkingen «den naturlige omsorgspersonen». EN tanke som viser seg igjen når skilte foreldre skal sloss om retten til sine barn.

For lite gørr i norske skolestiler

http://www.aftenposten.no/kultur/Jeg-skrev-stil-om-en-tur-i-skogen-Forskjellen-var-bare-at-fra-mine-turer-kom-ingen-levende-hjem-igjen-7218752.html#.Ua8UEPA4Wt8

"Pasopp var blitt lydig nå, så derfor fikk han gå uten bånd i skogen. Men plutselig skar han ut av stien. Litt etter hørte jeg noen fæle hyl. Som om noen bæsjet på seg i dødsangst. Og ganske riktig. Kort etter kom Pasopp til med en stor fugl i kjeften. Han var full av blod rundt snuten og fuglen hang halvdau og dinglet med knukket nebb og stirrende, livredde øyne. Ut av magen hang noen tarmer som subbet langs bakken. Jeg begynte neste å le når jeg så at den fortsatt sprellet med bena!"

"Ole stod i skolegården sammen med Arne og Erik. Jeg gikk rett bort til ham og klinte til ham med knyttneven så blodet spratt rundt ham. Etter det han hadde sagt om lillesøsteren min kjentes det gått å kjenne knyttneven i det stygge fjeset hans og se den hovne bleien synke sammen og skrike av smerte og redsel"

Hvor mange skolebarn lærer å skrive slikt? Hvor mange stiloppgaver oppfordrer til slik skriving? Jakt er ikke voll. Det er ikke slik at vi må føle med alle dyr vi mennesker nedlegger i en jakt. Jeg mener ikke at voll er løsning i alle saker mellom mennesker heller. Men voll er faktisk et middel som vi mennesker rår over og som vi faktisk finner legitimt å bruke i blant. Sist staten var mente de sendte den unge mennesker til Afghanistan med oppdrag å drepe.

"Ole stod i skolegården sammen med Arne og Erik. Jeg gikk rett opp til rektor og fortalte hva han hadde sagt om lillesøsteren min. Rektor ble ganske forferdet, men sa at hun nok ikke trodde Ole mente det akkurat slik og hun ville kalle Ole og meg inn til konfliktløsningsrådet på skolen"

Slik oppfordres norske gutter til å skrive sine stiler om konflikter. Moralen er "oppfør deg feminint, trekk deg vekk fra konflikter, løs problemene slik en hver god jente ville gjort det".

Ikke misforstå. Jeg er ikke tilhenger av at vi skal oppfordre til voll. Jeg er ikke tilhenger av at alle konflikter gutter er i skal løses med voll. Jeg er ikke tilhenger av at den sterkeste skal få herje fritt i skolegården. Men voll er et middel som vi rår over og som gutter - og også jenter - må lære både å bruke og begrense. Og ikke minst se begrensingene til. Men når en hver maskulin adferd blir stoppet oppfatter gutter det som om alt maskulint er feil.
Når gutter leke-slåss i skolegården blir de stoppet. I en leke-slåsskamp foregår mye sosial aktivitet. Blant annet er det et utrykk for sosial kontakt som jenter oftere får ved annen form for berøring. Mange gutter får faktisk mindre slik kontakt hjemme. Leke-slåssing er også en viktig rangering. Man blir fort klar over hvem som kan ta hvem. Dermed også hvem man ikke bør yppe for mye på. Ikke det at gutter går rundt å tenker på det hele tiden, men når situasjonen er der, er det lurt å vite om man vil få bank eller ikke. Det er også en viktig utvikling av ferdighetene til å slåss, jakte og forsvare seg selv og sine. Ikke det av vi må gjøre det så ofte, men å føle at man kan det er viktig følelse av å være mann for mange menn.
Skolen blokkerer for slik utvikling. De hemmer maskulin utvikling og fremmer feminin adferd. Ikek rart at jenter får bedre resultater og dominerer med nær 70% i høyere utdannelse. Høy kvinneandel i høyere utdannelse nå, betyr at vi får et stort flertall av kvinnelige ledere i samfunnet om 25 år. Da vil det være enda vanskeligere å stoppe feminiseringen av gutter.
 

Brundtland føler seg diskriminert av Willoch

Fru Gro Harlem Brundtland føler seg diskriminert over å bli kaldt Fru Brundtland av Hr. Willoch. Vel, da har du et problem, Fru Brundtland!
(NRK/TV2 1.6.2013)
Litt uvisst er det om Fru Brundtland føler seg diskriminer av måten Hr. Willoch sa "fru" på eller det faktum at han brukte ordet "fru". Hvis en kvinne føler seg kjønnsdiskriminert av å blir titulert med fru må det skyldes at hennes eget syn på kvinner er svært negativt. Når hun blir påminnet det faktum at hun er kvinne, føler hun at mannen diskriminerer. Jøje meg!
Vi er overbevist om at det er forskjell på menn og kvinner. Også hva tankemønster, reaksjon og resonnement angår. Vi vet ikke hvor stor denne forskjellen er, men at det er en forskjell er vi helt sikre på.
I motsetning til hva kvinner ofte synes å mene, er vi ikke av den oppfatning at de ene er bedre enn det andre. Tvert imot mener vi at to forskjellige tilnærminger til livet er en fordel og en styrke. Å være kvinne og mann er egenskaper som utfyller hverandre i alle de situasjoner vi kan komme til å tenke på. At det medfører litt problemer i blant, takket være tiltrekninger, overskygges nesten alltid av fordelen ved å tenke på verden med to forskjellige innfallsvinkler.
Fru Brundtland føler seg egentlig ikke diskriminert fordi hun blir titulert "fru", men fordi hun er kvinne. Slike selvbilder krever annen behandling av andre faggrupper enn politikkere.

Dynamisk lavalder

Advokat Oscar Ihlebæk vil senke den seksuelle lavalder til 14 år. Vi vet at mange 14-16 åringer allerede har debutert seksuelt., Uten at vi ønsker  å oppfordre til tidlig deby, så ser vi ikke veldig mye kriminelt med at en 16-åring har sex med en 15-åring, hvilket er forbudt i dag. Faktisk virker det verre at en 45-åring har sex med en 17-åring, hvilket er helt lovlig.
Vi foreslår derfor at den seksuelle lavalder gjøres dynamisk. Det vil si at det er aldersforskjellen som avgjør om sex med personer under 18 år er lovlig. Vi foreslår at regelen settes til

Den eldste parts alder / 2  + 7 år = Minste lovlig alder for den yngste part 

Det betyr at en person på 18 år kan ha sex med en person på 18/2 + 7 år = 9+7 = 16 år. Tilsvarende, en person på 16 år kan ha sex med en person på 16/2+7 = 15 år.
Når den yngste er 18 år eller mer gjelder ikke loven lenger. Vi får anta at folk er så voksne da at de klarer å vurdere situasjonen på egenhånd. Men som rettesnor, bør den også kunne fungere for godt voksne personers gangsyn.

Vi behandler normal gutteadferd med medisin

(Dagbladet): Hele 11 prosent av amerikanske skolebarn mellom 4 og 17 år har fått diagnosen ADHD. Blant de eldste guttene, fra 14 til 17 år hadde hele én av fem diagnosen, ifølge tall fra det statlige «Centers for Disease Control and Prevention».

Tendensen er lik her i landet. 5% av barn, med sterk overvekt av gutter, tilser at 7-8% av alle gutter i Norge bli behandlet med ADHD medisin på grunn av sin adferd. Det vil si 2-3 stykker i hver skoleklasse.

ADHD har mange ansikt. Ofte er det oppførsel med konsentrasjonsproblemer, uro, plutselig sinne og overdrevent sinne. Av de som blir behandlet er det helt sikkert en del som har en mindre feil i hjernefunksjonen og trenger medisin. Men jeg tør påstå at de aller fleste ikke har det!

Normal adferd

Mye av det som blir behandlet er helt normal gutteadferd. På grunn av kjedelig og jentetilpasset undervisning på skolen kjeder de seg så mye at de finner på ablegøyer.

Veldig mange barn, men kanskje mest gutter, har en utforsker trang. De vil ut skogen og opp i trærne for å finne ut hva verden har å by på og hvor deres egne grenser går. De vil gjøre fysiske eksperimenter, plukke fra hverandre fluer og finne ut hva som skjer – og hvorfor – når man blander bakepulver med vann. I stedet blir de bedt om å sitte stille i timevis hver dag. De skal skrive fine fortellinger uten for mye gørr og spenning. De skal pugge meningsløse gloser og alle byene i Belgia. For de barn som lette underkaster seg autoriteter er dette sikkert bra. De andre, og blant dem mange gutter, synes dette er gørr kjedelig og gir utrykk for det. De har en begrenset måte å utrykke seg på og dermed blir det ablegøyer. Da føler de i hvert fall at de blir sett. Negativ strokes er som kjent bedre enn ingen strokes.

Resultatet er gjentatte klager fra lærer og til slutt en henvendelse fra PP tjenesten om å utrede barnet for ADHD. Og med et utredningssenter som på Ullevål sykehus, som mener offisielt at det er bedre å medisinere noen for mange enn noen for få, blir normal gutteadferd dopet ned for å tilpasse seg jentenes undervisningsopplegg.

I denne gruppen finner vi også svært mange meget kreative personer. Mennesker som må få uttrykk for sin kreative energi, Noe skolen dessverre er svært dårlig på. Noen kjente storheter som John Lennon, Albert Einstein og Thor Heyerdal ville med stor sannsynlighet blitt dopet ned i Norge i dag.

Underliggende problem

En annen gruppe som gir sine følelser samme uttrykk er barn med underliggende problem. Det kan være sosiale kriser som skilsmisse, krangling mellom foreldre, død eller alvorlig sykdom i nærmeste krets, allergiske eller intolerante reaksjoner osv.

Det er ikke lett selv for voksne å få øye på slike ting. For et barn nesten umulig. Et barn vil nødig skuffe noen og forteller at de har full forståelse for foreldrenes skillsesse. I virkeligheten kan det ligge både skyldfølelse og følelse av urettferdighet eller psykiske problemer å ulme. Både fysiske og psykiske plager kan lett gi seg utslag i konsentrasjonsvansker, urolig adferd eller utagerende sinne. Og etter noen meldinger hjem fra skolen er veien til PP-tjenesten og utredning for ADHD kort.

Medisinen stopper adferden, men den kurerer ikke problemet.

Medisinering er noen ganger nødvendig. Men det bør være siste utvei. Behandling av andre instanser som psykolog og homeopat kan ofte fjerne problemet uten bivirkninger og eliminere behovet for ADHD medisin. Ikke minst har homeopati vist seg effektivt mot ADHD, men det vil selvsagt ikke produsenter av den kjemisk fremstilte narkotikaen som barn gis i mange år, vite noe av.

Og ikke minst må vi akseptere at barn er forskjellig, at gutter er forskjellig fra jenter og at det å sitte timevis helt i ro ikke er en grei ordning for alle.

Er jobb viktigere enn familien?

Er det familien eller jobben som er samfunnets fundament og det viktigste i livet? For gammel-rødstrømpen Gerd Kristiansen I LO er det åpenbart jobben som bør komme først.

Hun fnyser av at noen vil prioritere familie og barn. Ikke vet jeg om hun har barns selv. Vi er bare på jobb 37,5 timer pr uke, sier hun. Bare litt mer enn et døgn. For det første er det feil De fleste som jobber er 40 timer på arbeidsplassen og 2,5 til 5 timer på reise til og fra. De fleste har et par timer med plikter i hjemmet hver dag og kanskje et ønske om litt trening. Og dessuten et behov for å sove. Da blir det ikke så mange timer igjen til å ta seg av barn som hun fremstiller det som.

Arbeid er selvsagt viktig, både for samfunn, den enkelte og for familien som trenger penger. LO lederen burde heller brukt tiden sin til å arbeide for at de som er hjemme med barn eller eldre, enten det er kvinner eller menn, tjener opp pensjonspoeng og andre samfunnsrettigheter. Hva om pensjonsopptjening ble delt mellom ektefellene i en familie?

Vi tror at voksne mennesker er i stand til å styre sine egne liv og ikke skal dikteres av verken stat eller rødstrømper. Å velge å la være å ha to inntekter og to TV’er er en rettighet og et valg vi respektere. For andre er det viktigere å fremme feminisme, og om nødvendig på bekostning av familien.

Kari-Janne Lid, leder for sedelighetsavsnittet ved Grønland politistasjon er lei av at jenter må ta ansvar

"- Jeg er så lei av å høre at jentene må ta ansvar for egen drikking. Det er det samme som sier hver gang. Hovedproblemet er gutter som drikker altfor mye, og som dessverre gir blaffen i om jenta sier ja eller nei, sier Kari-Janne Lid, leder for sedelighetsavsnittet ved Grønland politistasjon til VG."

Ingen, unntatt kanskje noen i land vi ikke sammenligner oss med, hevder det er jentas skyld at hun blir voldtatt. Men ikke desto mindre er det stupid å ikke be ungdom bruke hode. At Kari-Janne Lid er lei av det tyder på at hun er mer opptatt av jenters enn gutters rettigheter.

Vi vet at overdreven drikking gjør enhver mer utsatt for vold. Gutter/menn som er fulle blir oftere utsatt for blind vold enn når de er edru. På samme måte havner de oftere i krangel og blir utsatt for vold. Og ja, jenter blir oftere utsatt for voldtekt når de er fulle enn edru. Årsaken har sannsynligvis noe med oppfattelse av situasjonen og hvor lett offer man blir.

I motsetning til Kari-Janne Lid vil vi fortsatt oppfordre jenter til å ta ansvar for eget liv. Modere sitt alkoholinntak, vurdere sitt klesvalg og være forsiktig med å ferdes på utsatte steder, være forsiktig med å bli med fremmede menn på nachspiel og å passe godt på sine drikkebeger når de er på klubber og lignende. Ikke fordi gjerningsmannen blir mindre skyldig, men fordi de blir mindre utsatt.

At biler har stoppeplikt for deg i fotgjengerfeltet gjør det ikke mindre dumt å vase ut i veien uten å se seg for eller med dødsforakt marsjere ut 2 meter foran en buss.

Og oppfordringen går også til gutter. I denne omgang, ikke til de veldig få som utøver vold eller voldtekt, men alle de andre. De som er fredelige sjeler, men som blir utsatt for vold. De som utøver vold og voldtekt derimot, har et helt annet problem. De må bare slutte med sine handlinger.

Næringsfond i Frogn diskriminer menn og stigmatiserer kvinner

Frogn Kommune i Akershus ligger midt i det mest attraktive bo- og næringsområdet i Norge. De har næringsfond som diskriminerer menn:
 
"Målet med støtteordningen kommunale næringsfond er å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter. Kommunenes medvirkning og aktive engasjement er en sentral forutsetning for utviklingen av næringslivet, og bør skje i nært samarbeid med private aktører.

Næringsfondet kan nyttes til tiltak med det formål å fremme næringsutviklingsarbeidet gjennom kommunal tilrettelegging og støtte til nyetableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Prosjekter som bidrar til å bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres."

http://www.frogn.kommune.no/Emnekart/Emneord/Naringsfond/

Det er ikke spesielt vanskelig å være kvinne i Frogn. Det er ikke spesielt mye arbeidsledighet blant kvinner i Frogn. Mesteparten av kommunen pendler til Oslo hvor sentrum ligger 35 minutter unna med rutebuss. Allikevel har kommunen en forkvaklet ide om at kvinner skal prioriteres.

Når man utlyser en stilling har man ikke lov å opplyse om hvilket kjønn man ønsker å ansette. Hvordan skal en ærlig forretningsdrivende kunne søke støtte i Frogn? Og hva slags arbeidsplasser er det egentlig Frogn Kommune mener er spesielt godt egnet for kvinner?

Hvis en mann har en god forretningside som kan skape vekst og arbeidsplasser i bygda blir han nedprioritert til fordel for en dårlig og ikke skapende ide hos en kvinne. Hva er Frogns begrunnelse for å gjøre dette?   

Prostitusjon

Ingen menn ønsker sine døtre et liv som prostituert. Men allikevel. Hvis din datters liv skulle ta en så lei vending at prostitusjon fremsto som et alternativ. Et alternativ hun syntes var å foretrekke frem for de andre alternativene hun sto ovenfor, hvordan ville du da at hennes arbeidssituasjon skulle være?

Det er i hovedsak tre grunner for at unge kvinner og menn havner i prostitusjon:

• De blir presset av bakmenn ved hjelp av vold, psykisk overtak eller narkotika
• De velger det frivillig fordi alternativene til livsopphold er verre
• De velger det frivillig fordi utsiktene til stor fortjeneste er forlokkende

At noen blir presset til det er et samfunnsproblem. Et forhold som absolutt ikke kan tolereres av samfunnet som skal beskytte alle sine borgere. At andre velger det frivillig er ikke et samfunnsproblem. Det ligger ofte personlige tragedier bak, men det rammer ikke uskyldige.

Når ikke en uskyldig part blir rammet av en handling foreligger det ikke en saklig grunn for samfunnet å straffe noen. Det ligger et moralsk ansvar på samfunnet å forsøke å hjelpe nødstilte, men det er noe helt annet enn å straffe noen.

I dag forsøker vi å hindre prostitusjon ved å straffe kunden. En idelogi som er en katastrofe for de prostituerte og er ren kjønnsdiskriminering. For den pressede sex-selgeren kunne en kunde være en kanal hvor hun kunne be om hjelp. Det er ikke mulig når kunden risikerer straff. For den nødstilte vil tilgang på kunder være en forutsetning for at hennes valg, det minste av flere verre alternativer, være livsviktig. Fravær av kunder presser henne til et liv som i hennes øyne er verre. Sex-kjøpsloven har ingen annen funksjon enn å forsøke å legge skylden på prostitusjon på mannen. Ikke på samfunnet, bakmenne eller kvinnen, men kun på mannen. Det er meningsløst og kjønnsdiskriminerende. Loven må avskaffes og vi venter med lengsel på likestillingsministerens inngripen.

Men igjen. Hvis din datter fant seg i en situasjon hvor prostitusjon var den beste utveien. Ville du a hun levde et liv blant kriminelle? At hun lukket seg inn i biler og hus med fremmede menn? Uten mulighet til å tilkalle hjelp?

Jeg ville foretrekke at hun arbeidet på et sted hvor hun hadde tilgang på vakters hjelp hvis kunden blir ugrei. At hun arbeidet hos folk som hadde fått bevilgning til å drive slik virksomhet på samme måte som det utgis skjenkeretter.  At hun arbeidet et sted som politi og utekontakter visste om og holdt oppsikt med. At hun kunne oppsøke hjelp uten fare for å bli fengsling av verken seg selv, kunder eller arbeidsgiver. Jeg ville at hun skulle ha rett p sykelønn og opparbeide seg pensjonspoeng. Jeg ville ikke ønske min datter inn i yrket, men hvis hun havnet idet, så ville jeg ønsket henne trygges mulig arbeidsforhold.

Legalisering av prostitusjon og drift av bordeller under løyver gir myndighetene kontroll med virksomheten. Innblanding i all annen form for prostitusjon kan da forbys. Det ville ikke lenger finnes en grunn for en mann å plukke opp et barn på gata som ser voksent ut. Det ville ikke være mulig for en menneskesmugler å hevde at jentene er med frivillig.  Lovlige aktører vil arbeide sammen med politiet for å bli kvitt ulovlig konkurranse. Det ville gavnet samfunnet. Det ville gripe ondet ved roten og det ville ikke kjønnsdiskriminerende.

Maskuline verdier?

Far frarøves et liv med barna når mor flytter

Seks ukers varsel får du, på å bestemme deg for om du vil anlegge sak mot dine barns mor.

http://www.aftenposten.no/nyheter/Regjeringen-vil-ikke-hindre-skilte-i-a-flytte-langt-unna-med-barna-7163939.html#.UV5si5U4Wt8

Når foreldre flytter langt fra hverandre, uten at dette er noe man er enige om, blir far og barn taperne. Som regel er det mor som har hovedansvaret etter skilsmisse og mor som dermed skaper problemet med å flytte. Siden det er far som i hovedsak i realiteten blir frastjålet et liv sammen med barna sine, bryr ikke regjeringen, barneombudet og aleneforeldreforeningen seg.

De støtter seg på at den forlatte foreldre (som regel far) skal ha varsel 6 uker i forveien og kan protestere. Det de IKKE sier er at hvis du protesterer så vil mor fortsatt kunne flytte inntil dom foreligger. Omtrent et år etterpå. Denne dommen vektlegger "barnas beste", og siden barna allerede har bodd et år på nytt sted, mener mors advokat at det er best om de blir selv om det var feil at mor flyttet opprinnelig.

Dessuten, dersom man ønsker å opprettholde et best mulig forhold mellom mor og far, til barnas beste, så er anlegge sak det siste man ønsker å gjøre. Det fremmer ikke frivillig samarbeid.

Regjering og Aleneforeldeforeningen mener dessuten at det ikke er noe problem fordi mor og far i de FLESTE tilfeller blir enige. Derfor trenger vi ikke noen lov! Dette er å snu problemet helt på hodet. Det er nettopp i de tilfeller hvor mor og far IKKE er enige vi trenger en lov. En lov som sier at mor at far skal bli enige FØR mor (eller far) flytter langt vekk. 10 mil er foreslått, og 10 mil høres ut som en fornuftig grense.

Dersom problemet i hovedsak hadde vært at mor ble frarøvet deltagelse i barnas oppvekst tipper jeg både regjering og Aleneforeldreforeningen hadde vært på banen.

PS: Vi er av samme oppfatning uansett hvem av foreldrene som har ansvaret og hvem som flytter. Vi sier bare at det i de fleste tilfeller er mor som lager problemet med å flytte.

2+2=5

Når en kvinne kvoteres inn i en jobb fordi hun er kvinne blir en bedre kvalifisert mann forbigått.

Vi liker ikke diskriminering. Verken av kvinner eller menn. Derfor er vi sterkt i mot en hver form for kvotering. Men det er ikke dermed sagt at vi ikke vil ansette en person som rent faglig kan være dårligere enn den beste, men ha motsatt kjønn enn den faglig beste kandidaten.

Det er vesentlig forskjell på hvordan menn og kvinner tenker. Det enkleste beviset er det faktum at menn flest tiltrekkes av kvinner og vise versa. En tiltrekning som kjennes  mellom bena, men som styres av tankene. Hvor langt denne forskjellen strekker seg skal vi ikke gå i dybden på, men at det er en forskjell i tankemønsteret er vi ikke i tvil om. I en organisasjon kan det være en styrke.

Enkelt- og dobbelthjerner

Vi er som kjent utstyrt med to hjernehalvdeler som kontrollerer hver sine ting i kropp og sinn. Den ene er logisk og rasjonell, den andre kreativ og emosjonell. De fleste av oss domineres av en av halvdelene. Men det finnes unntak.

Av unntak som historien mener å identifisere, mennesker som er like sterkt dominert av begge hjernehalvdeler finner vi Arnstein, Michelangelo og Leonardo da Vinci. Alle sammen formidable genier. De er ikke dobbelt så smarte, men mer enn dobbelt så smarte som oss andre.

Vi tror at organisasjoner som vektlegger kjønn som en egenskap på lik linje med andre egenskaper når man ansetter, kan få en tilsvarende effekt på organisasjonen.

Den perfekte kandidat finnes jo sjeldent. Men når beste kandidat skal velges bør faglig dyktighet, personlighet og alle andre egenskaper, inklusive kjønn, veies. Da kan det være riktig å velge en som ikke er faglig best, men at de andre egenskapene, inklusive kjønnet, gjør en annen kandidat best egnet.

Men når kjønnet alene legges som kriterium. At det skal være en kvinne - for det er kun den veien kjønnskvotering foregår - så blir det diskriminering som vi ikke kan være forenlig med Norges Grunnlov.

Kjetil Rolnes

Les Kjetil Rolnes' oppgjør med statsfinansiert "Forskning" fra Reform.
http://www.dagbladet.no/2013/03/22/kultur/debatt/lordagskommentaren/kjetil_rolness/26348198/

Hvilke fantastiske sitat feminister har levert!

Man skal ikke debattere mye før en eller annen feminist hevder at synet man har er aldeles forkvaklet. Det er ikke særlig rom for å mene annet an mainstream kvinnesak før en motstander går etter "mannen i stedet for ballen".

Nå er det veldig ofte sleivspark fra begge leiere. Men det er vel få seriøse, valgte ledere og seriøse, samfunnsdebattanter som har lirt av seg mer skremmende tullprat en feminister. Det er mest egnet til å le av, men under dette ligger det et grunnleggende hat.

Av uttalelser i aviser og TV finner vi
- menn bør stenges ute fra samfunnet
- menn er verre enn dyr
- alle menn er skyldig i voldtekt

...og mye, mye mer. Hadde dette kommet fra en ertekrok i VG's debattforum kunne man ledd. Men når det kommer fra ledere av seriøse, statsstøttede interesseorganisasjoner blir det skremmende. Se selv på litt av utvalget her http://genusnytt.wordpress.com/2010/08/29/oh-vilka-harliga-feministiska-citat/

Norrønne kvinner

I førkristen tid var norske kvinner selvstendige og sterke individer. Ingen stilte spørsmål med deres verdi i forhold til menn. Av naturlige årsaker måtte arbeidet deles. Noen matte passe hjemmet og noen måtte ut for å skaffe mat. Det ble vanligvis kjønnsdelte oppgaver, men når mennene var borte overtok kvinnen med største selvfølge det arbeid de hadde gjort. Kvinnene eide og arvet eiendom og hadde selvsagt talerett som menn.

Med kristningen av Norge fulgte det med en del ideer fra religionens opphavssted. Disse ideene er egentlig vanskelig å forsvare i en kristen kontekst, og norske, religiøse ledere har måtte gå tilbake på disse gang etter gang. En av disse ideene er at kvinnen er mannens eiendom. Gradvis, gjennom det kristne regimet har denne eiendomsretten opphørt og kvinner har igjen fått sin opprinnelig, norske verdi som selvstendig, likeverdig person.

Derfor er manndom betenkt over den nye kulturpåvirkningen fra samme geografiske område som kristendommen kommer  fra. Vi vil ha et samfunn hvor alle mennesker, både kvinner og menn, lever som selvstendige, likeverdige mennesker.

Hun tjener dobbelt så mye som han

Justyna Kowalzcyk, Marit Bjørgen og Therese Johaug tjener alle mer enn som best betalte mannlige skiløper. Kowalzcyk tjener faktisk dobbelt så mye som Northug iflg. Aftenposten.

Vi blir nesten daglig bombardert med påstander om at kvinner tjener dårligere enn menn og at dette er diskriminerende. Når en arbeidsgiver velger å lønne to menn forskjellig, hvilket gjøres hele tiden for ledende stillinger, så er det helt ok. Det skyldes rett og slett at den ene er mer verdt for arbeidsgiver enn den andre. Men når dette gjøres slik at kvinner kommer ugunstig ut ropes det diskriminering med en gang.

Som arbeidsgiver bør man derfor være forsiktig med å ansette kvinner så fremt de ikke er aller best i klassen. Da kan de forsvare sin høye lønn. Men dersom de bare er normalt eller moderat dyktige vil de fortsatt måtte lønnes som de beste. Hvis ikke kommer diskrimineringskortet tvert.

Det blir feministdiktatur  forlange at alle har lik lønn. Å lese tall fra en statistikk og derved utlede diskriminering blir bare meningsløst sludder. Vi lever i et land hvor kvinner lønnes ut fra dyktighet, innsats og verdi på lik linje med menn. Men hver gang en statistikk kan brukes til å vise noe annet får Ottar og dets like feite overskrifter i alle landets aviser. Kvinner må akseptere at de lønnes etter verdi på like linje som menn. Får de ikke topplønn så er det rett og slett fordi de ikke gjør en toppjobb.

Absurde 2013

I 2013 diskuterer reaksjonære, særlig på venstre fløy, om

• Både kvinner og menn skal ha verneplikt eller om det fortsatt bare skal være mannens plikt å tjene landet
• Om menn skal få fødselspermisjon basert på egen opptjeningsunderlag eller fortsatt følge kvinnen
• Om menn og kvinner skal ha samme troverdighet i barnefordelingssaker eller om menn i utgangspunktet ikke skal tros hvis de beskyldes for noe av en sint mor
• Om mor skal ha rett til å flytte med barna fra landsdelen hvor far bor bare for å gjøre samværet hans vanskeligere
• Om menn skal ha lov å være organisert seg i lukkede mannsnettverk eller om det er bare kvinner som skal ha slik rett

Det er absurd å diskutere slike ting i 2013. Det er 40 år siden vi hadde slike vurderinger. I dag er det bare grov diskriminering som høytstående, for det meste venstrevridde, politikere har.

Se f.eks. Aftenposten

Kreftmedisin som diskriminerer

Prostatakreft er den vanligste kreftform i Norge. I lang tid har det vært store tiltak og oppmerksomhet rundt brystkreft, mens prostatakreft er mest vanlig.

Mens regjeringen soler seg i glansen over å a snudd i "kreftmedisin-saken" forholder de seg grovt diskriminerende ovenfor menn. Hva ville vært status her dersom det ikke var prostata, men brystkreft-medisin som ikke staten ville betale for? Ville likestillingsministeren fortsatt sittet stille som en mus? Ville det hele passert med en notis i Aftenposten?

Neppe. Det hadde vært massiv storm fra likestillingsminister, likestillingsombud, feminist- organisasjoner og samfunnsdebattanter.

Å ikke ville betale for livsforlengende prostatamedisin er et grovt diskriminerende overgrep fra staten for å spare småpenger for staten. Så nå vet du mann, hvor lite ditt liv er verdt!

Prostitusjon

Vi liker ikke prostitusjon. Ingen normal far ønsker at hans datter skal jobbe som prostituert, og alle prostituerte er noens datter (eller sønn).

Men vi er i mot forbud og i særdeleshet sexkjøpsloven. Det er ganske mye vi ikke liker her i verden. Enkelte politikere har forbud som en favorittløsning på alt som er dumt. I forbindelse med prostitusjon er det særlig argumenter som signaleffekt, hindring av menneskehandel og annen omliggende kriminalitet og at det er kvinneundertrykkende.

Men, dersom min datter som følge av livets i blant grusomme tilfeldigheter fant prostitusjon som beste alternativ, så ville jeg likt at hun hadde mest mulig trygge og kontrollerbare forhold. Jeg ville fortrukket at hun jobbet et sted der hun ikke risikerte å være alene med en ruset og voldelig mann. Jeg ville foretrukket at hun jobbet et sted hvor arbeidsmiljøloven fungerte og hvor det var et fungerende HMS-system (Helse, Miljø og Sikkerhet). Jeg ville foretrukket at hun jobbet et sted hvor ledelsen var kjent og godkjent av myndighetene. At de var autorisert til å drive bordellen slik man blir autorisert til å drive alkoholservering. Jeg hadde foretrukket at min datter ble trukket i skatt, hadde rett til sykelønn og opparbeidet seg pensjonspoeng. Jeg hadde foretrukket at min datter hadde muligheten til å søke hjelp til å komme ut av uføret uten å risikere straff fra myndigheter eller korrumperte kunder.

Sexkjøploven er ren kjønnsdiskriminerende lov. Den er laget av feminister for å gi mannen all skyld for at prostitusjon foregår. Skal prostitusjon forbys så må det i rettferdighetens navn være forbudt både å kjøpe og selge. Vi er i mot diskriminering som dette.

Dersom prostitusjon derimot ble legalisert og organisert med bevilgning etter søknad til bordelldrift kunne det forbys utenfor slike steder. Det ville gjøre det svært mye vanskeligere å drive menneskehandel / trafficing. Det ville gi politi muligheter til å gripe inn i enhver mistanke om prostitusjon utenfor slike steder. Ingen menn ville hatt en dårlig unnskyldning om at de trodde den unge jenta på hjørnet var gammel nok. Vi tror en slik organisering ville gjort livet som prostituert bedre og tryggere. Vi tror det kunne gitt en prostituert litt mer selvrespekt. Vi tror det også ville gjort kjøp av sex tryggere for kunden også, om enn litt dyrere, hvilket for øvrig ikke gjør så mye. Høyere priser ville gitt mindre etterspørsel.

Prostitusjon er ille, men det plager ingen andre enn de to involverte. Så lenge deres handlinger ikke skader andre blir det helt feil å straffe dem får å gjøre det de gjør. Men det som er riktig ille er alt som foregår rundt prostitusjon i dag. Det skader de som utsettes for det. Og det bør fortsatt være forbudt.   

Manndom er ening med Ottar

Jeg hadde aldri trodd det, Men det er sant. Manndom er ening med kvinnegruppen Ottar. Slik forman Anne Støe(?) uttrykte seg hos Anne Kat.

- Vanlig sex er morsommere å gjøre enn å se på!

Slik trikser Inga Marte Torkildsen trikser med tall

Inga Marte Torkildsen "likestillingsminister" hevder at hver 4. kvinne utsettes for vold i nære relasjoner. Det er et tall jeg nekter å tro på uten å se en skikkelig dokumentasjon.

Hennes uttalelse på radio er ikke direkte etterprøvbar: "Vi vet at hver 4. kvinne utsettes for vold i nære relasjoner. Hver 10. utsettes for grov vold." I følge disse tallene vil det i et hvert selskap, i en hver familie med mer enn 4 jenter, på en hver arbeidsplass befinne seg et betydelig antall jenter som utsettes for vold. Og alltid noen som utsettes for grov vold. Jeg tror ikke på tallene hennes.

Hvis hun da ikke mener å legge til "en eller annen gang i livet fra vugge til grav". I så fall vil de tilsvarende tall være praktisk talt "hver eneste mann/gutt utsettes for vold" - for de fleste har hatt slike opplevelser i oppveksten. Og svært mange har blitt utsatt for noe som kan karakteriseres som grov vold. Men om det er slikt Inga Marte Torkildsen mener blir jo rene spekulasjoner.

Hun hevder det er et stort samfunnsproblem. En hver form for vold er uakseptabelt. Men det er vesentlig forskjell på graden av samfunnsproblem hvis det er noe som skjer en gang i livet eller om det er noe som skjer jevnlig slik Inga Marte Torkildsen får det til å høres ut som.

Jeg tror Inga Marte Torkildsen trikser med tall for å fremme et feministisk synspunkt, for uten å si det høyt hevder hun at hver 4. mann slår sin kvinne. Det tror jeg ikke noe på.

Likestilling eller feministminister

Inga Marte Thorkildsen er barne-, likestillings- og inkluderingsminister . Nå deltar hun på FN kvinnekongress i New York. Hovedtema er vold mot kvinner. Vi støtter selvsagt kampen mot vold mot kvinner. Men vi støtter også kampen mot vold mot menn.

  

"Vold mot kvinner tar flere kvinneliv i aldersgruppa 15-44 år enn malaria, HIV/AIDS, kreft og trafikkulykker til sammen! Et gigantisk samfunnsproblem" sier likestillingsministeren på sin Facebookside.Jeg vet ikke hvor den påstanden kommer fra. Jeg har ikke tall som viser disse tallene for hele verden. Men i Norge antall trafikkdrepte på ca 300 pr år. Antall døde av Aids er ca 200

Antall mord er ca 50 pr år. Av Aids og trafikkulykker dør det altså 10 ganger så mange hvert år i Norge som av vold. Med andre ord kjenner Inga Marte Thorkilsen at det må være mer enn 450 drap på kvinner i Norge som ikke blir registrert som drap! Det tror jeg rett og slett ikke på.

 

Forøvrig er de fleste i alle tre kategorier er forøvrig menn. Det er flest menn som blir drept av vold, av trafikkulykker og av Aids. Alikevel ser LIKESTILLINGSMINISTEREN det som et stort samfunnsproblem at kvinner blir drept. Av kalenderen hennes kan jeg ikke se en eneste dag avsatt for å kjempe mot vold mot menn. Faktisk kan jeg ikke se at en eneste time er avsatt for å kjempe for menn på noe område.

 

Hun omgir seg gjerne med invandrere og andre som skal inkluderes. Kvinnlige innvandrere. Aldri menn. Enda det er flest menn som innvandrer.

  

Inga Marte Thorkildsen er ikke LIKESTILLINGSMINISTER. Hun er BARNE OG FEMINIST MINISTER. Når jeg tenker meg om kan jeg ikke huske at hun noen gang har uttalt seg positivt om menn.

 

Hva har dette med gamle gubber å gjøre?

DN.NO har et stort oppslag hvor det, etter overskriften å dømme, er et problem at "styrerommenefylles opp med gamle gubber". Artikkelen omhandler børsnoterteselskap.

Det et krav, dog et diskriminerende krav, at 40%  - altså praktisk talt halvparten - er kvinner. Artikkelen omhandler  at det er mangel på kunnskap knyttet til reglene for å være på børs. Hvorfor i all verden får mennene skylden for manglende kompetanse av en avvis som ynder å fremstille seg selv som seriøs?

Hadde avisa sluppet unna hvis den hadde hevdet på forsiden at det er for mange gamle kjerringer i børsnoterte selskap?

Tukling verre enn drap - når kvinner dreper

En kvinne er denne uken dømt til betinget fengsel for medvirkning til drap. Og en mann er dømt til 3 års ubetinget fengsel for å tuklet med en sovende kvinne.

Det er altså betydelig alvorligere her i landet å tukle med en kvinne som ikke ønsker det enn å bidra til at en gutt blir drept.

Mon tro om det hadde vært samme utfall. At en kvinne hadde blitt dømt til 3 år for å tukle med en mann. Og en mann hadde fått betinget straff for å bidra til drap av en liten pike. Vår påstand er at dommene er kjønnsbetinget og at menn dømmes mye hardere og at voldtekt av kvinner ansees som mye verre enn voldtekt av menn. Vi skal ikke til hvilke av de to dommene som er riktige, men de harmonerer ikke!

Betinget fengsel betyr som kjent at hun ikke sone inne i fengsel, men har regelmessig meldeplikt.
Ubetinget er altså vanlig fengsel hvor man sitter innesperret.

Menn ER uten rettsikkerhet

Sonet tre år for en voltekt han aldri hadde begått

Det forelå ikke bevis da han ble dømt. Påstand sto mot påstand og retten valgte, mot alle prinsipper for rettsikkerhet, å la tvilen komme påtalemyndighetene til gode.

I en rettstat er rettsikkerhet for alle mennesker helt fundamentalt. I land vi ikke liker å sammenligne oss med ser vi at rettsikkerheten kan mangle og at mennesker blir dømt uten skikkelig rettsak. Eller en ren proforma rettsak hvor dommer dømmer slik påtalemyndighetene vil og hele rettsaken er et spill for nasjonal eller internasjonal presse. Slike rettsaker har vi i Norge.

I en rettstat er det helt avgjørende at det foreligger ugjendrivelige bevis. Og at tvilen skal komme tiltalte til gode. Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt. Slik er det ikke for menn i Norge.

For en tid tilbake kom det frem at kun en liten andel av anmeldte voldtektssaker endte med dom. Jeg tror det var snakk om 20%. NRK's journalist - det er et par år siden så jeg husker dessverre ikke navnet - ga intervjuobjektet sitt full støtte. De mente at politiet her gjorde en dårlig jobb og at 80% av alle voldtektsforbrytere går fri. Ingen reflektere over at det kanskje var slik at 80% av anmeldte voldtektssaker var falske!

Nå tror ikke vi at 80% av alle voldtektssaker er falske, Men vi er overbevist om at en god del av de 80% er falske anmeldelser. En god del av de som går fri er også helt uskyldig. Men intervjuobjektet helte til den oppfatning at det var bedre om noen menn ble dømt. For mange var uansett skyldig.

Mange har kanskje en eller annen gang, kanskje som barn, opplevd å bli beskyldt for noe man ikke har gjort. Det er en svært frustrerende situasjon. De som beskylder deg kan være nære venner eller familie, og de nekter å tro at du snakker sant.

La det være klart. Seksualforbrytelser er grusomme forbrytelser og de skal straffes hardt.

Å bli beskyldt for å noe så alvorlig som seksualforbrytelse er fullstendig ødeleggende for et uskyldig menneske. Nære venner, ektefelle, barn - alle må tenke gjennom hva de skal tro på. Svært mange vil uansett tenke "ingen røyk uten ild".  Skaden man blir påført gir ofte et tillitsbrudd mellom den uskyldige og dennes kjæreste mennesker. Skaden er ofte uopprettelig. Bare det faktum at din ektefelle tvilte på deg kan være vanskelig å tilgi. Skaden er som regel livsvarig og langt verre enn den skaden man blir påført av en voldtekt. Å beskylde noen uskyldige mennesker for seksualforbrytelser må straffes langt hardere enn forbrytelsen de beskyldes for. Og menn må få rettsikkerhet som er en rettstat verdig. Tvilen skal alltid komme tiltalte til gode. Selv om de er menn.

Menn uten rettsikkerhet?

Er det et nytt justismord eller rettferdig dom? En Nesodding er dømt for voldtekt på ent nachspiel. Det er 15 stykker til stede mens Nesoddingen og to andre har sex med en kvinne på soverommet. Mannen hevder at sexen var frivillig. Ingen har hørt kvinnen motsette seg sexen. Kvinnen bekrefter at hun ikke har skreket heller fordi hun var redd for å si nei. Retten, to kvinner og en mann, valgte å tro på kvinnens forklaring, ikke mannen. http://www.amta.no/lokale_nyheter/article6528538.ece.

Vi trodde at en person er uskyldig helt til det motsatte er bevist. At tvilen skal komme tiltalte til gode. Men det gjelder tydeligvis ikke for voldtektssaker. I hvert fall ikke er menn som  voldtar.

Nå kjenner vi ikke hele saken. Vi ser bare det som skrives i Akershus Amsttidene. Men ut fra dette så er det nok at kvinnen etterpå hevder at det var ufrivillig. Hvis avisen gjengir saken noenlunde korrekt så vektes kvinnens ord mer enn mannens. Ut fra dette er menn nok en gang uten rettsikkerhet.

Slik diskrimineres menn

Valg av personer til en stilling, posisjon eller lignende basert på kjønn, hudfarge eller annet er diskriminering. 

For å «sikre likestilling» ønsker regjeringen å velge kvinner fremfor menn i stillinger og utvalg. Det betyr at de ønsker å velge kvinner, ikke fordi de er beste egnet, men fordi de er kvinner. Det er med andre ord en klar diskriminering av menn. Den er så klar at den har, i god sosialistisk tradisjon fått et eget navn. Sosialistene har nemlig alltid hatt forståelse for språkets makt og passet på å lage nye ord når det har trengtes. Diskriminering av menn heter «positiv diskriminering». Positiv for hvem? Den diskriminerte?

Den samme gruppen hevder gjerne at det ikke er forskjell på kvinner og menn. Nei vel, da er det vel ikke nødvendig å dele de i to grupper hvorfra begge skal være representert.

Vi i Manndom er overbevist om at det er store, grunnleggende forskjeller på kvinner og menn. Forskjeller som også viser seg andre steder enn mellom bena. Vi tror kvinner og menn tenker vesentlig forskjellig og nærmer oss problemstillinger på to helt forskjellige vis. Vi sier ikke at den ene er bedre skikket hverken til det ene eller andre, men at tankegodset er kjønnsmessig forskjellig. Og det anser vi som en styrke.

Superhjerner gjør 2+2 til 5

Innen hjerneforskning vet man at høyre- og venstre hjernehalvdeler styrer forskjellige deler av kroppen. Hjernehalvdelene styrer også hver sin del av vår kunnskap som lesing, ord, bilde og tallforståelse. Den ene halvdelen står for logisk og rasjonell tenkning, mens den andre står for billedlig og emosjonell tenkning. Den ene er ikke nødvendigvis viktigere eller bedre å ha enn den andre, men vi er alle – dvs. de fleste av oss – er dominert av en av halvdelene. Men det er altså de fleste, ikke alle. Og unntakene er genier.

Leonardo Da Vinci, maleren av Mona Lisa, oppfinner av ubåt og helikopter i middelalderen antas å være blant unntakene. Albert Einstein er en annen. Disse superhjernene styres ikke av en dominerende, men to like sterke hjernehalvdeler. De blir ikke dobbelt så smarte som oss andre, de blir flere ganger smartere. 2+2 blir 5.

Vi i manndom er positive til å vektlegge kjønnet når mennesker skal engasjeres i stillinger. Vi tror kjønnet har betydning for hvordan personen tenker. Vi tror at det i de fleste grupper, er en fordel at begge kjønn er representert. Vi tror slike grupper samlet tenker bedre enn en gruppe styrt av bare et kjønn. Vi tror at både styrer og ledergrupper blir bedre av å være representert med begge kjønn. Men vi tror at kjønn er bare ett av flere kriterier for å velge medlemmer i gruppen.

Det er ikke formålstjenlig å ta en «hvilken som helst» person, bare fordi det er «rett» kjønn. Personen må også inneha alle de andre kvalitetene som trengs.  Alle som har vært med i en ansettelsesprosess fra innsiden vet at man lager seg en personprofil som sier hva slags person man ønsker seg. Hvilken utdannelse, alder, kunnskap, erfaring og personlighet osv. som personen skal ha. Vi mener at kjønn er en naturlig del av en slik personlighetsprofil. I dag er det ikke lov å legge kjønn inn i en slik beskrivelse – så fremt det ikke gjelder en ledende stilling og kvinne er det ønskede kjønn!

Gjennom en slik ansettelsesprosess veier man mulige kandidater opp mot profilen. Som regel finner man ingen som er helt slik man tenkte seg, så man må velge den kandidaten man tror er mest opp til beskrivelsen og som har de egenskapene man legger mest vekt på. Rett kjønn vil etter vår mening være et slik kriteria man må vurdere opp mot alle andre ønsker. Men når kravet om at det skal være kvinne for enhver pris, blir det ren diskriminering av bedre kvalifiserte menn. 

I motsetning til sittende regjering og likestillingsombudet er vi i Manndom imot enhver form for diskriminering. Også kvotering.

Er denen filmen kjønnsdiskriminerende?

Filmen har gått på TV i Sverige og skapt store bølger for sitt kjønnsdiskriminerende innhold

L

Les Pellebilling klare syn på saken.

Grovt, kvinnelig overgrep ignorert

Mon tro hvordan aviser og kommune hadde behandlet saken dersom en mann hadde missbrukt sin stilling og tatt nakenbilder av rusa narkomane kvinner. Og vist det til kollegaer. Og hvis dette hadde vært etter flere års traksasering og oppfrdrig til lespisk sex.

Når en kvinne gjør det mot en mann resulterer det i en liten notis,langt nede på Aftenpostens nettside. Og kommunen reiser ikke overgrepssak i det hele tatt.

 Men når en mann har vært sammen men en pike, helt lovlig om en ikke helt moralsk kodet på grunn av aldersforskjell males det ut over forsidene med fullt navn i dagesvis til han tvinges til å avslutte sin politiske karriere. Mer enn 10 store oppslag hadde Aftenposten om den mannen.

Og likestillingsombudet sitter tyst på sin tue. Pressens faglige etiske utvalg sitter tyst på sin tue. Bør de ikke snart reagere ovenfor kjønnsbassert forskjellsbehandling av saker i media?

Ble 77 mennesker ofret for likestilling den 22.7.?

Tragedien som rammet landet vårt 22.7. resulterte i at 77 uskyldige mennesker helt meningsløst mistet livet. Ingen skal frata gjerningsmannen hans skyld. Men gjorde vi alt vi kunne for å forhindre det, eller var andre motiver viktigere?

For de som husker tilbake til høsten 2009 ble Janne Kristiansen ansatt som ny PST sjef etter en underlig prosess. Daværende justisminister Knut Storberget oppfordret henne til å søke og hennes søknad ble kjent to dager etter søknadsfristen utløp. I følgeAftenposten var justisministeren opptatt av å finne en kvinne til stillingen.

Stillingen var ansett som meget krevende og i utlysingen ble listen lagt høyt. Særlig tre områder ble av innsidere ansett som viktig; det sikkerhetspolitiske, offentlig synlighet og lederegenskaper. Det førstnevnte er overordnet forståelse for faget PST jobber med. Kunne lese trusselbilde, kjenne signaler, la være å stigmatisere grupper og å kunne handle i forkant. Personen skulle også være leder for en meget stor arbeidsplass med 460 ansatte. Det sier seg selv at erfaring fra ledelse og ikke minst ledelse av store organisasjoner og «ledelse gjennom andre» var viktig.

Avgående PST sjef Holme ble ansett som meget dyktig på alle disse områdene. Til stillingen var det i alt fire søkere. Tre av disse var menn og til dels meget godt kvalifisert.

• Roger Berg (52), assisterende sjef for PST.
• Trond Egil With (42), avdelingsdirektør i Politidirektoratet.
• Ole Martin Paulsen (40), advokat.
• Janne Kristiansen (56), leder Gjenopptakelseskommisjonen.

Janne Kristiansen hadde bakgrunn som skrankeadvokat. I tillegg til å være forsvarer i vanlige straffesaker arbeidet hun også med gjenopptagelse av eldre saker og fikk den politiske stillingen som leder for gjenopptakelseskommisjonen i 2004 hvor hun satt frem til hun fikk jobben som PST sjef. Det er rimelig å anta at hun gjennom denne stillingen fikk personlige kjennskap til sentrale mennesker i det politiske miljøet i justisdepartementet. Hun manglet tilsynelatende ledererfaring og hadde ingen erfaring med sikkerhetspolitisk arbeid.

Sentralt plasserte personer, blant annet Curt A. Lier, leder for politijuristene, og Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, stilte spørsmål med prosessen. Ingen ville påstå at hun ikke var kvalifisert, men det er vanskelig for utenforstående å peke på hvilke kvalifikasjoner hun hadde som ga henne stillingen som øverste leder for PST. Annet enn at hun var kvinne.

Og hvis det er slik at hun fikk jobben, ikke fordi hun var best, men fordi hun var kvinne, er det et faktum at den politiske ledelsen ikke gjorde alt hva han kunne for å forhindre tragedien. Andre motiv var viktigere.

Nå er det selvsagt ikke gitt at en annen leder ville avverget tragedien. Men hvis en av de andre kandidatene var dyktigere, så ville han hatt større sannsynlighet til å forhindre den. Og da er det et betimelig spørsmål om 77 mennesker ble drept som følge av at menn ble diskriminert i likestillingens navn.

Det handler om å undertrykke menn

Feminister har lenge krevd å få like rettigheter som menn. Men de har aldri bedt om å få samme plikter som menn. Målet synes å være at menn skal tjene og kvinner skal lede.

Siden 70-tallet har kvinnebevegelsen med kvinner som kvinnegruppa i Arbeiderpartiet krevd at kvinner skal ha lik rett til som menn ti å komme inn på forsvarets skoler. De har krevd at de kvinner får plass i ledelsen, ikke fordi de er gode, men fordi de kvinner.

Innledningsvis var det naturlig nok en diskusjon om kvinner var egnet til å bli benyttet til slik krigsinnsats. Den diskusjonen ble fort avsluttet. Det var også en diskusjon rundt praktiske forhold som adgang til sanitæranlegg og garderober etc. Det ble momentant bestemt at slik fikk forsvaret bare bygge ut i en fei.

Men samtidig kom spørsmålet om verneplikt for kvinner inn. Dette ble fra første dag motarbeidet av de samme kvinnegruppene. Argumentene var da som nå bygget på praktiske anliggende. Forsvaret trenger ikke så mange soldater og det er ikke budsjett til å bygge ut.  Omkvedet er at kvinner skal ikke ha plikter. De skal ha rettigheter.

Statistikk viser det samme. Menn bruker mer tid på husarbeid enn før, men kvinner bruker ikke mer tid på oppgaver som tidligere – og stort sett fortsatt – ligger på mannen i hjemmet som vedlikehold av bil, båt, hus og hytte. Kvinner har fått mer fritid de siste 30 årene mens menn har fått mindre. Enda kvinner hadde mest fra før.

Kvinnebevegelsen vil ikke ha likestilling. De vil ha en undertrykket mann med minimale rettigheter og maksimale plikter. Og de får støtte av staten til å fremme sitt syn.

Gratulerer med morsdagen

”Vi ferierer morsdagen, man farsdagen er bare et påfunn fra forretningsstanden» hørte vi på radio forleden dag. «Dobbeltarbeidende kvinner fortjener dagen»

Det er litt sant i første del av utsagnet. Morsdagen begynte som en humanitær innsats i den afrikanske borgerkrigen. Mens menn slåss med livet som innsats begynte kvinner å kjempe for lindre deres lidelser. http://no.wikipedia.org/wiki/Morsdag Det har ingen ting med dagens feiring og «hviledag til mor» å gjøre. Når det etter hvert utviklet seg til en «kaffe på senga dag» er det bare naturlig at det også ble en farsdag. At forretningsstanden har latt dette bli til en «gave til far og gave til mor-dag er nok ikke usannsynlig. Men noen forskjell ser vi ikke.

Det er fortsatt sjeldent å se at at kvinner vil vaske bilen, måke snøen, klippe plenen og male huset. Men kvinner hevder fortatt at de er dobbel arbeidende til tross for at all statistikk viser at menn bruker mer tid på summen av jobb og familieoppgaver og har mindre tid til fritid enn kvinner. Og at menns tidsbruk øker og at kvinners tidsbruk synker.

Vi unner mor en ekstra dag i året, i tillegg til kvinnedagen og hennes bursdag, med tid til kaffe på sengen, gaver fra barn og mann. Vi forteller henne gladelig hvor glad vi er i henne. Men ikke fortell oss at det er fordi hun bidrar så mye mer enn mannen.

Ha en god morsdag, mor. Den er deg vel unt!