torsdag 28. februar 2013

Slik diskrimineres menn

Valg av personer til en stilling, posisjon eller lignende basert på kjønn, hudfarge eller annet er diskriminering. 

For å «sikre likestilling» ønsker regjeringen å velge kvinner fremfor menn i stillinger og utvalg. Det betyr at de ønsker å velge kvinner, ikke fordi de er beste egnet, men fordi de er kvinner. Det er med andre ord en klar diskriminering av menn. Den er så klar at den har, i god sosialistisk tradisjon fått et eget navn. Sosialistene har nemlig alltid hatt forståelse for språkets makt og passet på å lage nye ord når det har trengtes. Diskriminering av menn heter «positiv diskriminering». Positiv for hvem? Den diskriminerte?

Den samme gruppen hevder gjerne at det ikke er forskjell på kvinner og menn. Nei vel, da er det vel ikke nødvendig å dele de i to grupper hvorfra begge skal være representert.

Vi i Manndom er overbevist om at det er store, grunnleggende forskjeller på kvinner og menn. Forskjeller som også viser seg andre steder enn mellom bena. Vi tror kvinner og menn tenker vesentlig forskjellig og nærmer oss problemstillinger på to helt forskjellige vis. Vi sier ikke at den ene er bedre skikket hverken til det ene eller andre, men at tankegodset er kjønnsmessig forskjellig. Og det anser vi som en styrke.

Superhjerner gjør 2+2 til 5

Innen hjerneforskning vet man at høyre- og venstre hjernehalvdeler styrer forskjellige deler av kroppen. Hjernehalvdelene styrer også hver sin del av vår kunnskap som lesing, ord, bilde og tallforståelse. Den ene halvdelen står for logisk og rasjonell tenkning, mens den andre står for billedlig og emosjonell tenkning. Den ene er ikke nødvendigvis viktigere eller bedre å ha enn den andre, men vi er alle – dvs. de fleste av oss – er dominert av en av halvdelene. Men det er altså de fleste, ikke alle. Og unntakene er genier.

Leonardo Da Vinci, maleren av Mona Lisa, oppfinner av ubåt og helikopter i middelalderen antas å være blant unntakene. Albert Einstein er en annen. Disse superhjernene styres ikke av en dominerende, men to like sterke hjernehalvdeler. De blir ikke dobbelt så smarte som oss andre, de blir flere ganger smartere. 2+2 blir 5.

Vi i manndom er positive til å vektlegge kjønnet når mennesker skal engasjeres i stillinger. Vi tror kjønnet har betydning for hvordan personen tenker. Vi tror at det i de fleste grupper, er en fordel at begge kjønn er representert. Vi tror slike grupper samlet tenker bedre enn en gruppe styrt av bare et kjønn. Vi tror at både styrer og ledergrupper blir bedre av å være representert med begge kjønn. Men vi tror at kjønn er bare ett av flere kriterier for å velge medlemmer i gruppen.

Det er ikke formålstjenlig å ta en «hvilken som helst» person, bare fordi det er «rett» kjønn. Personen må også inneha alle de andre kvalitetene som trengs.  Alle som har vært med i en ansettelsesprosess fra innsiden vet at man lager seg en personprofil som sier hva slags person man ønsker seg. Hvilken utdannelse, alder, kunnskap, erfaring og personlighet osv. som personen skal ha. Vi mener at kjønn er en naturlig del av en slik personlighetsprofil. I dag er det ikke lov å legge kjønn inn i en slik beskrivelse – så fremt det ikke gjelder en ledende stilling og kvinne er det ønskede kjønn!

Gjennom en slik ansettelsesprosess veier man mulige kandidater opp mot profilen. Som regel finner man ingen som er helt slik man tenkte seg, så man må velge den kandidaten man tror er mest opp til beskrivelsen og som har de egenskapene man legger mest vekt på. Rett kjønn vil etter vår mening være et slik kriteria man må vurdere opp mot alle andre ønsker. Men når kravet om at det skal være kvinne for enhver pris, blir det ren diskriminering av bedre kvalifiserte menn. 

I motsetning til sittende regjering og likestillingsombudet er vi i Manndom imot enhver form for diskriminering. Også kvotering.

fredag 22. februar 2013

Er denen filmen kjønnsdiskriminerende?

Filmen har gått på TV i Sverige og skapt store bølger for sitt kjønnsdiskriminerende innhold

L

Les Pellebilling klare syn på saken.

mandag 18. februar 2013

Grovt, kvinnelig overgrep ignorert

Mon tro hvordan aviser og kommune hadde behandlet saken dersom en mann hadde missbrukt sin stilling og tatt nakenbilder av rusa narkomane kvinner. Og vist det til kollegaer. Og hvis dette hadde vært etter flere års traksasering og oppfrdrig til lespisk sex.

Når en kvinne gjør det mot en mann resulterer det i en liten notis,langt nede på Aftenpostens nettside. Og kommunen reiser ikke overgrepssak i det hele tatt.

kviner som gjør overgrep bagatelliseres

 Men når en mann har vært sammen men en pike, helt lovlig om en ikke helt moralsk kodet på grunn av aldersforskjell males det ut over forsidene med fullt navn i dagesvis til han tvinges til å avslutte sin politiske karriere. Mer enn 10 store oppslag hadde Aftenposten om den mannen.



Og likestillingsombudet sitter tyst på sin tue. Pressens faglige etiske utvalg sitter tyst på sin tue. Bør de ikke snart reagere ovenfor kjønnsbassert forskjellsbehandling av saker i media?

onsdag 13. februar 2013

Ble 77 mennesker ofret for likestilling den 22.7.?


Tragedien som rammet landet vårt 22.7. resulterte i at 77 uskyldige mennesker helt meningsløst mistet livet. Ingen skal frata gjerningsmannen hans skyld. Men gjorde vi alt vi kunne for å forhindre det, eller var andre motiver viktigere?

For de som husker tilbake til høsten 2009 ble Janne Kristiansen ansatt som ny PST sjef etter en underlig prosess. Daværende justisminister Knut Storberget oppfordret henne til å søke og hennes søknad ble kjent to dager etter søknadsfristen utløp. I følgeAftenposten var justisministeren opptatt av å finne en kvinne til stillingen.

Stillingen var ansett som meget krevende og i utlysingen ble listen lagt høyt. Særlig tre områder ble av innsidere ansett som viktig; det sikkerhetspolitiske, offentlig synlighet og lederegenskaper. Det førstnevnte er overordnet forståelse for faget PST jobber med. Kunne lese trusselbilde, kjenne signaler, la være å stigmatisere grupper og å kunne handle i forkant. Personen skulle også være leder for en meget stor arbeidsplass med 460 ansatte. Det sier seg selv at erfaring fra ledelse og ikke minst ledelse av store organisasjoner og «ledelse gjennom andre» var viktig.

Avgående PST sjef Holme ble ansett som meget dyktig på alle disse områdene. Til stillingen var det i alt fire søkere. Tre av disse var menn og til dels meget godt kvalifisert.

  • Roger Berg (52), assisterende sjef for PST.
  • Trond Egil With (42), avdelingsdirektør i Politidirektoratet.
  • Ole Martin Paulsen (40), advokat.
  • Janne Kristiansen (56), leder Gjenopptakelseskommisjonen.

Janne Kristiansen hadde bakgrunn som skrankeadvokat. I tillegg til å være forsvarer i vanlige straffesaker arbeidet hun også med gjenopptagelse av eldre saker og fikk den politiske stillingen som leder for gjenopptakelseskommisjonen i 2004 hvor hun satt frem til hun fikk jobben som PST sjef. Det er rimelig å anta at hun gjennom denne stillingen fikk personlige kjennskap til sentrale mennesker i det politiske miljøet i justisdepartementet. Hun manglet tilsynelatende ledererfaring og hadde ingen erfaring med sikkerhetspolitisk arbeid.

Sentralt plasserte personer, blant annet Curt A. Lier, leder for politijuristene, og Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, stilte spørsmål med prosessen. Ingen ville påstå at hun ikke var kvalifisert, men det er vanskelig for utenforstående å peke på hvilke kvalifikasjoner hun hadde som ga henne stillingen som øverste leder for PST. Annet enn at hun var kvinne.

Og hvis det er slik at hun fikk jobben, ikke fordi hun var best, men fordi hun var kvinne, er det et faktum at den politiske ledelsen ikke gjorde alt hva han kunne for å forhindre tragedien. Andre motiv var viktigere.

Nå er det selvsagt ikke gitt at en annen leder ville avverget tragedien. Men hvis en av de andre kandidatene var dyktigere, så ville han hatt større sannsynlighet til å forhindre den. Og da er det et betimelig spørsmål om 77 mennesker ble drept som følge av at menn ble diskriminert i likestillingens navn.




tirsdag 12. februar 2013

Det handler om å undertrykke menn


Feminister har lenge krevd å få like rettigheter som menn. Men de har aldri bedt om å få samme plikter som menn. Målet synes å være at menn skal tjene og kvinner skal lede.

Siden 70-tallet har kvinnebevegelsen med kvinner som kvinnegruppa i Arbeiderpartiet krevd at kvinner skal ha lik rett til som menn ti å komme inn på forsvarets skoler. De har krevd at de kvinner får plass i ledelsen, ikke fordi de er gode, men fordi de kvinner.

Innledningsvis var det naturlig nok en diskusjon om kvinner var egnet til å bli benyttet til slik krigsinnsats. Den diskusjonen ble fort avsluttet. Det var også en diskusjon rundt praktiske forhold som adgang til sanitæranlegg og garderober etc. Det ble momentant bestemt at slik fikk forsvaret bare bygge ut i en fei.

Men samtidig kom spørsmålet om verneplikt for kvinner inn. Dette ble fra første dag motarbeidet av de samme kvinnegruppene. Argumentene var da som nå bygget på praktiske anliggende. Forsvaret trenger ikke så mange soldater og det er ikke budsjett til å bygge ut.  Omkvedet er at kvinner skal ikke ha plikter. De skal ha rettigheter.

Statistikk viser det samme. Menn bruker mer tid på husarbeid enn før, men kvinner bruker ikke mer tid på oppgaver som tidligere – og stort sett fortsatt – ligger på mannen i hjemmet som vedlikehold av bil, båt, hus og hytte. Kvinner har fått mer fritid de siste 30 årene mens menn har fått mindre. Enda kvinner hadde mest fra før.

Kvinnebevegelsen vil ikke ha likestilling. De vil ha en undertrykket mann med minimale rettigheter og maksimale plikter. Og de får støtte av staten til å fremme sitt syn.

søndag 10. februar 2013

Gratulerer med morsdagen

”Vi ferierer morsdagen, man farsdagen er bare et påfunn fra forretningsstanden» hørte vi på radio forleden dag. «Dobbeltarbeidende kvinner fortjener dagen»

Det er litt sant i første del av utsagnet. Morsdagen begynte som en humanitær innsats i den afrikanske borgerkrigen. Mens menn slåss med livet som innsats begynte kvinner å kjempe for lindre deres lidelser. http://no.wikipedia.org/wiki/Morsdag Det har ingen ting med dagens feiring og «hviledag til mor» å gjøre. Når det etter hvert utviklet seg til en «kaffe på senga dag» er det bare naturlig at det også ble en farsdag. At forretningsstanden har latt dette bli til en «gave til far og gave til mor-dag er nok ikke usannsynlig. Men noen forskjell ser vi ikke.

Det er fortsatt sjeldent å se at at kvinner vil vaske bilen, måke snøen, klippe plenen og male huset. Men kvinner hevder fortatt at de er dobbel arbeidende til tross for at all statistikk viser at menn bruker mer tid på summen av jobb og familieoppgaver og har mindre tid til fritid enn kvinner. Og at menns tidsbruk øker og at kvinners tidsbruk synker.

Vi unner mor en ekstra dag i året, i tillegg til kvinnedagen og hennes bursdag, med tid til kaffe på sengen, gaver fra barn og mann. Vi forteller henne gladelig hvor glad vi er i henne. Men ikke fortell oss at det er fordi hun bidrar så mye mer enn mannen.

Ha en god morsdag, mor. Den er deg vel unt!