mandag 31. mars 2014

Blod på likestillingens alter?


Tidligere PST sjef Janne Kristiansen fikk jobben i 2009. Hun var eneste kvinne av fire søkere. Etter Brevik-massakrene ble hun sterkt kritisert av granskningskommisjonen. Hun hadde ikke gjort en tilfredsstillende jobb og ikke greid å avsløre Brevik på forhånd.

Sissel Hammer fikk i 2010 jobben som politimester i Nordre Buskerud. Hun var eneste kvinne av syv søkere. Etter massakren ble hun sterkt kritisert av granskingskommisjonen som fastslo at hun hadde tatt feil beslutninger.

Statistisk usannsynlig

 At Janne Kristiansen skulle få stillingen i et rettferdig utvalg er det statisk 25% sannsynlighet for. At Sissel Hammer skulle få sin stilling er det 14% sannsynlighet for. At begge to skulle få stillingen er det til sammen 3% sannsynlighet for.

Slike betraktninger er jo selvsagt ikke helt reelle. Det er tross alt kompetansen som avgjør hvem som får jobben. Men allikevel, sannsynligheten for at de to kvinnene tilfeldigvis skulle være de best kvalifiserte er 3%.

PST-søkerne

De tre som ikke ble PST sjef hadde bakgrunn som assisterende sjef for den avgåtte sjefen, en advokat og en avdelingsdirektør. Janne Kristiansen hadde bakgrunn som leder av gjenopptakelseskommisjonen for justismord.

Å lede en kommisjon som i fred og ro skal granske det som tidligere har skjedd er svært langt i fra det å proaktivt overvåke truslene mot samfunnet. Ikke bare er jobben og kunnskapsbehovet forskjellig. Viktigst er det kanskje at det krever en helt annen holdning til ledelse. Evne til å iverksette, tenke fremover og ligge foran trusselbildet i sin tenkning. Det er ingenting i Janne Kristiansens CV som tilsier at hun behersker dette.

Vi kjenner ikke de andres kompetanse, men det er nærliggende å spørre om ikke den assisterende sjefen var bedre skikket. Om så var, så fikk ikke Kristiansen jobben fordi hun var beste søker, men fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Politimester-søkerne

Også flere av søkerne til politimesterstillingen synes å være veldig godt kvalifisert. Blant søkerne er det blant annet folk med politimestererfaring fra før. Ole Petter Parnemann var konstituert politimester i Drammen mens Christine Fossen hadde fødselspermisjon. En annen tungvekter er førstestatsadvokat Terje Nybøe.

To av søkerne var allerede tilknyttet politidistriktet, nemlig Politistasjonssjef Kjell Magne Tvenge og leder Magne Rustad som er leder av felles operativ enhet og stabssjef.

Ei heller her kan vi påstå at Sissel Hammer ikke var beste kandidat, men det er all grunn til å spørre om hun fikk jobben fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Kunne det endt annerledes?

Begge de to kvinnene ble massivt kritisert for ikke ha gjort en god nok jobb. Det betyr at granskningskommisjonen mener at andre ville gjort en bedre jobb. Selvsagt er det ikke gitt at andre folk i stillingene hadde håndtert saken bedre, men granskningskommisjonen mener faktisk det.

Blod på likestillingens alter?

Hvis nå disse kvinnene fikk jobben fordi de var best skikket får vi slå oss til tål med at ingen andre søkere kunne forventes å gjøre en bedre jobb. Men hvis de derimot fikk jobben bare fordi de var kvinner vet vi at 77 mennesker døde fordi kvinner ble kvotert inn i to stilinger. Var det verdt det?

torsdag 27. mars 2014

Undersøkelsen ga visst feil svar

Spennende lesning. Rapporten avdekker i bøtter og spann fysiske forskjeller mellom kjønnene. Den peker på forskjellsbehandling og miljøfaktorer som har endret rammebetingelsene for kjønnene. Litt underlig konklusjon til slutt da, at kjønnet har liten betydning. http://www.side2.no/foreldre/ville-finne-forskjellen-mellom-gutter-og-jenter/5182479.html

lørdag 22. mars 2014

Vi lager en generasjon av handlingslammede pyser

Inntil for 30 år siden kunne barn sykle uten hjelm. De spilte fotball hele fridagen uten inngripende organisering fra voksne. De planla kamper og lag i friminuttene og på skoleveien. De var selv dommere og løste konflikter under veis.

De klatret i trær og datt ned. De spikket med kniver, kappet land og spilte på stikka med penger.  De snekret på egenhånd med hammer, sag og øks.  De bygget hytter høyt over bakkenivå og ola-biler som ble testet ut i nærmeste bakke. De både krasjet, kjørte utenfor og de mistet hjul. Det ble skrubbsår, beinbrudd og hjernerystelser.

De dro alene på fisketur og stod helt i vannkanten. De dro alene på badestranda. De testet klatrekunnskaper i lokale fjellknauser på 20 meters fritt fall. De slåss, fikk juling og ga andre juling. Som oftest som fortjent, men iblant fordi de var sterkest.

De samlet flasker og snakket med bygdeoriginaler. De tjente penger på å klippe plener med motorgressklippere. Enten for andre eller hjemme. De mekka på sykler og mopeder og fikk det sammen igjen selv om det tok litt tid.

Resultatet vi fikk

Det var en tid hvor unger tok sjanser. De måtte organisere seg, være kreative for å finne på noe, de måtte finne løsninger. De lærte hva man kunne oppnå med makt og hva man fikk til med snakk.

Denne generasjonen vokste opp og skapte den største økonomiske veksten i Norge noen sinne. Ja da, de hadde naturressurser og andre forhold på sin side. Men uten mennesker som var kreative, risikovillige, ledervillige og initiativrike ville oljen lagt under bunnen av Nordsjøen fortsatt.

Barnehagetantene får maktet

Så kom likestillingen for fullt. Kvinner ut i arbeid. Alt annet er uverdig. Barn inn i barnehager og SFO. Det kom påbud med hjelm. Forbud mot lekestativer som ikke var utstyrt med tjukkas og myke kanter.

Fritiden ble knapp, men organisert. Inn til ferdige tilrettelagte fotballkamper med proffe regler og begrenset spilletid.  I stedet for å lage lagene noenlunde jevngode uavhengig om det ene hadde 6 og det andre hadde 8 spillere, ble heller noen plassert på sidelinjen. Regler er regler.

Barna ble overvåket 24/7. I beskyttende iver ble de holdt unna alt som var skarpt og alt som var høyt. De fikk i stedet Playstation med ferdig utviklede spill. De slippes ikke ut alene når det er mørkt. De kjøres til venner og skole. Og utstyres med nok lommepenger til cola og digg.

Jenter blir opplært til at jenteleker er dumt og sjåvinistisk. Køen fra paradisen og strikkhoppingen er borte. Erstattet med velorganisert fotball uten harde taklinger og demokratisk spilletid med venting på benken.

Bak regime står velmenende foreldre, lærere og barnehagetanter med bekymringsmeldinger og ansvar. Og sosionomer og likestillingsombud som mener alle barn er like. Selv om noen har utovertiss og andre har innovertiss.

Men fedre må også ta ansvar. De tidligere fraværende fedrene som bare stilte krav har blitt sendt hjem for å passe barn. De gjør det de er opplært til. De organiserer lar barna leve ut drømmen de har fra egen barndom. En drøm om hele fotballdrakter, skikkelige kamper med dommer og tilskuere og livaktig cowboy/action lek.

Resultatene vi får

I dag er 20% av guttene på barne- og ungdomsskolen medisinert for uønsket adferd. Det er betydelig færre gutter som har karakter til å komme inn på videregående skole med studiespesialisering. Gutter er i flertall av de som dropper ut av videregående. Nesten 2/3 av de som tar høyere utdannelse er jenter.

Overbeskyttelsen av barn rammer også jenter, men det meste av aktivitetene som er fjernet er det som var typisk gutteaktivitet. Mye av det nye som tilbys har mye mer likhetstrekk med tidligere tiders jentelek. Det eneste stedet hvor gutter finner action og får adrenalinkick er gjennom Playstation og lignende spill. Og det kan aldri måle seg med kicket man får av en epleslang eller slåsskamp.

Ta skolen og barndommen tilbake

Jeg mener ikke at alt var bedre før. Med dagens trafikkbilde trengs det andre regler enn for 30-40 år siden. Men det er viktig å skille mellom hva som gjør vondt og hva som er farlig.

Ingen voksne liker å se på at barn slår seg eller skader seg. Foreldre og andre som har ansvar for dem aller minst. Men det er faktisk ikke farlig å slå seg. Det er ikke farlig å skjære seg. Det er ikke farlig å slåss slik barn slåss. For å slippe å se det, må vi la være å overvåke barna 24 tiner i døgnet.

Det må være akseptabelt å opptre som gutt i skolen uten å bli beskyldt for å ha ADHD. Det må være lov å dra en jente i flettene uten å bli kalt sexist.

Ingen mener at gutter og jenter skal konkurrere i idrett. Fysiske forskjeller gjør det urettferdig. Vi vet at gutter og jenter tenker forskjellig. Bare det at vi tiltrekkes av motsatt kjønn og velger partner etter forskjellige kriterier viser at vi tenker forskjellig. Gutter må få undervisning som er tilpasset gutter. Slik jenter nå får undervisning som er tilpasset jenter.

Vi trenger fortsatt frie menn i fremtiden!

Se også
Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Slik favoriseres jenter i skolen

Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Utdanningsforbundet ledes av Ragnhild Lied. Inntil nylig var utdanningsministeren også kvinne, Kristin Halvorsen.

Arbeidslivet styres nesten utelukkende av kvinner.  Næringsminister Monica Mæland, NHO Direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen. Dessuten Statsminister Erna Solberg og Finansminister  Siv Jensen.

Likestillingsarbeidet ledes av Solveig Horne som likestillingsminister og likestillingsombudet Sunniva Ørstavik.

Nesten 2/3 av studentene ved høyere utdannelse er kvinner. De er i flertall på praktisk talt alle fagområder. På enkelte fagområder som medisin, er andelen 80%. (Kilde SSB)

Langt flere jenter enn gutter starter på videregående utdannelse med studiespesialisering. Langt flere gutter enn jenter dropper ut av videregående .

Gutter har markant dårligere karakterer på ungdomsskolen enn jenter. Langt flere gutter enn jenter behandles med medisin for uønsket adferd på barne- og ungdomsskolen.

Neste generasjons ledere vil være fullstendig dominert av jenter.
  • NHO og LO ser ingen problemer med det
  • Utdanningsforbundet synes ikke det er nødvendig å se på om skolen skal endres
  • Kunnskapsdepartementet har ingen plan for å se på om skolen er dårlig tilpasset gutter
  • Likestillingsombudet vil ha mer kvinnekvotering
Noen uttrykker et pliktskyldig "Det er bekymringsfullt". Men ingen har til hensikt å gripe inn i det som er i ferd med å bli en katastrofe for halvparten av landets befolkning.


Les også
Jenter er verstinger i skolegården, guttene straffes

Slik favoriseres jenter i skolen

torsdag 20. mars 2014

Slik misbruker NRK forskning

I en stor reportasje kan NRK legge frem en rapport som "dokumenterer" at barn fra tradisjonelle kjønnsdelte hjem
  • blir kriminelle
  • faller ut fra skolen
  • blir uføretrygdede 
http://www.nrk.no/norge/_darlig-likestilling-pavirker-barna-1.11617188

Statistikk er ikke forskning

Den største feilen NRK gjør er å sette likhetstegn mellom statistikk og forskning - og det er det reneste tøv. Statistikk kan finne korrelasjoner mellom tallmengder. Altså sammenheng i tallgrunnlaget. Men det beviser ikke at det er en årsakssammenheng.

Nå på denne tiden av året (våren) kan vi legge frem en statistikk som vier at jo flere biler det blir i verden, jo lengre blir dagene. Statistikken vil vise en klar korrelasjon, men det er selvsagt ingen årsakssammenheng mellom tallene.

Målrettet og mangelfull forskning

Den fremlagte rapporten er et typisk eksempel på hvordan man lager en forskingsrapport for å "dokumentere" en påstand. Det er den billigste måten å gjøre det på og redaksjoner som NRK svelger påstandene rått.

I dette tilfellet er det ikke gått inn å sett på
  • Historisk utvikling. Har Agder-fylkene hatt konstant tall for disse negative elementene mens andre, mer likestilte fylker har hatt nedgang?
  • Dybde-forståelse. Det er makrotall som er lagt til grunn. Altså statistikk for landsdelen. Det er ikke gått i dybden for å se om disse som dropper ut, blir kriminelle og havner på NAV faktisk kommer fra kjønnsdelte hjem eller om de kanskje kommer fra de "få" likestilte hjemmene
  • Reelt tallgrunnlag. Forskerne har valgt Agder fordi det "tradisjonelt oppfattes som mer kjønnsdelt". Ja vel, men er det faktisk mer kjønnsdelt enn andre fylker?
  • Demografi, Er det befolkningsstruktur, opphav, alderssammensetninger osv. som er identiske med kontrollgruppen? Overrepresentasjon av gamle foreldre, unge foreldre eller enkelte innvandrergrupper kan forstyrre statistikken, og det skal ikke mange individene til for å slå ut på statistikken i et fylke med 178.000 innbyggere.
  • Ressurstilgang. Er det samme tilgang på arbeidsplasser og etableringshjelp som kontrollgruppen? Er veistandard og kommunikasjonslinjer like gode? Er skolene like gode?
Listen over svakheter i denne "forskningsrapporten" som noen har betalt for er så lang. Dette er bare et lite knippe av svakheter. Og alt de har å bygge på et en liten, knapt signifikant utslag mot en oppkonstruert kontrollgruppe.

Gjør forskning til et skjellsord

Store deler av kjønnsforskning er utført på denne måten. Store deler av feministenes argumentasjon er bygget på slik "dokumentasjon". Store deler av norske redaksjoner sluker slike rapporter rått i sin evige kamp om leserne.

Slike rapporter gjør forskning til et skjellsord. Det er merkelig at slike forskningsinstitutt stadig for offentlig støtte og nye oppdrag. De er en skam.
  

torsdag 13. mars 2014

Slik vil imperialistisk bistand til utdannelse for jenter bety død for andre

Utdannelse og handel er nøkkelen til utvikling i u-land. Regjeringen er definitivt på rett vei når dette er satsingsområde for bistand. Men regjeringen varsler at satsing på utdanning skal prioriteres til jenter. Det reduserer effekten vesentlig.

Et retorisk grep feministene har tatt er å hevde at arbeidet utføres for det meste av jenter i Afrika. Mon det.

I alle samfunn, med unntak noe få, sterkt industrialiserte land i et hjørne av Europa er arbeidsmarkedet veldig kjønnsdelt. Enkelte typer oppgaver utføres av kvinner og andre av menn. Som likestilt land er det rimelig konsensus i Norge at slik skal det ikke være. Alle skal kunne arbeide med alle oppgaver uansett kjønn er det udiskutable idealsamfunn.

Vi skal ikke diskutere riktigheten av målet her, men vi må ta inn over oss at i andre land er det langt i fra denne situasjonen. I andre land er det aldeles uhørt for en mann å utføre et "kvinnearbeid" og vise versa. Like it or not. Slik er det.

Det som er rart for oss er at skillene mellom "mann- og kvinnearbeid" er helt forskjellig fra hvordan oppgavene var delt i Norge i 1960. Og som vi fortsatt ser spor fra i folks hverdagsliv. Norge har i tusen år eller så vært et jordbruksland. Jakt har vært en liten attåtnæring. Skille mellom mann og kone gikk hovedsakelig mellom innomhus og utomhus. Mannen drev gården og kona drev huset innvendig.

I de deler av landet hvor landbruk hadde mindre betydning i forhold til fangst, det vil hovedsakelig si på vest- og nordlandet, var skille annerledes. Ettersom mannen var ute på fikse og fangst, måtte gårdsdriften ivaretas av kvinner.

I svært mange Afrikanske land har landbruket spilt en mye mindre rolle for familien enn fangst. Akkurat som fikse har vært viktigst enkelte steder i Norge. Å skaffe seg vegetabilsk mat har også vært mye lettere enn her nord. Gårdsdrift har vært velig likt sanking fra naturen. Derfor har gårdsdrift og sanking vært kvinnearbeid, og fangst og annet arbeid utenom gården vært mannsarbeid. Akkurat slik det har vært i fangstintensive områder av Norge. Men annerledes enn fra hva majoriteten av meningsbærerne i Norge er vandt med.

I Norge ser vi kvinner jobbe på gården, mens mannen sitter på rompa på kafe. Da tro vi mannen er lat og kvinnen jobber. I virkeligheten har samfunnet blitt delvis urbanisert. Jakt er ikke lenger viktig, men gårdsdrift betyr fortsatt en del. Mannens jobber er borte, men ikke kvinnens.

Når vi skal hjelpe et land på fote er det viktig å plukke de laveste fruktene først. Hvis vi prioriterer utdanning til kvinner vil mange av disse ikke gå inn i stillinger i det private næringsliv hvor utdanningen vil bli benyttet. Vi kan kanskje tvinge mottakerlandet til å ta inn kvinner i statsapparatet, men det skaper ikke mye utvikling. Veldig mye av utdannelsen vil være "bortkastet" sett i et samfunnsperspektiv.

Hvis vi aksepterer de kjønnsskillene som faktisk eksisterer i den kulturen vi skal hjelpe, vil effekten av bistanden komme fortere. Utdanner vi menn til mannsyrker og kvinner til kvinneyrker - målt etter de lokale oppfatningene om hva som er hva,  får vi full uttelling. Landet blir selvforsynt fortere og vi får muligheten til å hjelpe flere land og flere ut av fattigdom.

Selvsagt kan vi drive tradisjonell imperialisme og prege politikk og kultur i mottakerlandet slik feministene vil. Men hvis vi vil at landet skal utvikle seg slik at det fortest mulig klarer å stå på egne bein, demper vi denne iveren etter å misjonere vår oppfatning. Forsinket utvikling betyr at flere lider. Flere barn dør i fattigdom. Flere mennesker, både kvinner og menn, lider livet gjennom. Det er prisen vi må betale for vår iver etter å tvinge vårt likestilling og feminisme på mottakerlandet.

Er det ikke mer medmenneskelig å heller la påvirkningen gå gjennom mer moderate kanaler som informasjon og kunnskap istedenfor gjennom press, kvoteringer og prioriteringer?

lørdag 8. mars 2014

Iscenesatt venstrevridd kvinnekamp

«Nei til reservasjonsrett» samler tusenvis av kvinner som roper om innskrenket abortrett. I virkeligheten er det venstresiden som samler seg for å sverte høyre-regjeringen. Det har ingenting med kvinnekamp å gjøre og slett ingen innskrenking av abortloven.

Selv er jeg et resultat av manglende reservasjonsrett. Riktignok noen å før abortretten ble til. Den gang kampen stod om å bruke å bruke prevensjon. Min mor oppsøkte lege for å få en eller annen form for prevensjon. Legen syntes den slags var fryktelig umoralsk og ukristelig. Min mor ble tatt på sengen og var et lett over for den veltalende legen. Hun gikk derifra med uforrettet sak. Noe jeg selvsagt er ganske glad for nå. Min mors syn på det vet jeg ikke.

Leger har helt siden abortretten kom hatt rett til å sin mening til kvinner som kommer å ber om en henvisning. Kvinner som ofte i sen slik situasjon er usikre og kanskje også med skyldfølelse. Helt uforberedt spaserer de inn på legekontoret og jeg kan levende forestille meg at de er et lett offer for en ivrig moraliserende lege. Reservasjonsretten kan spare jenter for slike overfall.

Dersom vi i stedet stiler krav om at legen flagger sin holdning på venterommet, enten de er for eller mot, så kan jenter enkelt velge å gå til en annen lege.  

Når legeyrket ble oppfunnet var verden enkel. Folk var syke og legen lovet å gjøre at han kunne for å få dem friske. I tiden som kommer vil vi få mange flere områder hvor leger står ovenfor moralske og etiske valg.
·         Aktiv dødshjelp
·         Kloning
·         Livsforlengende medisiner i enorme mengder
·         Pris på medisiner/samfunnskostnader vs pasientens generelle helse og alder

Bare for å nevne noen få problemer. Hva slags samfunn vil vi da ha. Et samfunn hvor storebror staten bestemmer hva som er moralsk og hva leger skal gjøre og tenke? Eller vil vi ha et samfunn hvor den frie tankerett og meningsrett fortsatt eksisterer?

Å tvinge mennesker til å handle mot sin egen religiøse eller moralske overbevisning i slike spørsmål vil være et avstumpet samfunn. Et samfunn som ikke er fjernt fra andre samfunn hvor det ikke er plass til den frie tanke ser vi andre steder – i land vi ikke liger å sammenligne oss med.

Fri oss fra venstresidens hyppige misbruk av kvinnesak. La leger opptre i samsvar med sin overbevisning  - og la dem flagge den på utsiden av legekontoret.

søndag 2. mars 2014

Hvordan Frank #Aarebrot driver missvisnede historieforelling i #NRK2014


Til alle tider har det vært slik at vinneren av krigen har fortalt historien etterpå. Vi vant siste verdenskrig og Hitler & co var skurkene. Hadde vi tapt, ville vi som er født etter krigen fått høre en helt annen historie og hatt helt andre helter.

Historien vår er ikke en absolutt sannhet. Den er nyansert og det vi har fått høre er summen av vinnersidens oppfatninger. Snorre Sturlason var vel klar over hvilke konger som skulle favoriseres og gjøres til helter.

Frank Aarebrot får 200 minutter i beste sendetid til å fortelle vår historie fra de siste 200 årene. Hr. Aarebrot er en flink historieforteller. Han er fengende og han makter å gjøre menneskene levende. Etterpå tiljubles han ukritisk på Twitter og i andre medier.

Hr Aarebrot har vel-regissert sitt foredrag. Som god akademiker setter han seg på sin professorstol og forteller oss hvem som har vært viktige og hva som har hatt betydning. Helt til han avslutningsvis, som den eneste logiske sluttkonklusjon, forteller oss at vi alltid har vært et inkluderende samfunn og at ettertiden vil dømme oss nord og ned hvis vi ikke følger hans politiske råd og ønsker e hver innvandrer velkommen.

PÅ veien har han servert usannheter og fordreide fakta. Fremsatt som absolutte sannheter uten rom for diskusjon.

Frank Aarebrot harselerer over folk som kaller Islamsk kvinnesyn for middelaldersk. Han forteller oss at vi selv holdt på med halshugging av kvinner som fødte i dølgsmål helt frem til 50 år etter 1814. Og det er lenge etter middelalderen. «Dølgsmål», forteller han ganske godt innpakket, at det er nesten det samme som barn utenfor ekteskap og, litt i parentes, føder barnet i det skjulte. Dette er hans retorikk på at vi må akseptere et kvinnesyn som slett ikke er så middelaldersk.

Sannheten som Aarebrot snakker om er Christian V’s lov av 1642. Da er vi på slutten av middelalderen. Den er i hovedsak en oversettelse av vikingetidens lovverk. Da er vi på begynnelsen av middelalderen. Den slår fast at kvinner som føder i dølgsmål skal halshugges. Men det Aarebrot ikke sier, er hvorfor denne loven var der og i hvilken sammenheng.

Først litt om straffenivået. Dødsstraff med halshugging og andre enda mer bestialske metoder ble gitt for voldtekt, landeveisrøveri og mord. Barnedrap nevnes spesielt. I alt et 40-talls lovbrudd ga dødsstraff. I den sammenheng må straffenivået for fødsel i dølgsmål sees.

På den tiden hadde kirken strenge reaksjoner for både sex og barnefødsler utenfor ekteskap. Både han og hun ble straffet for slik adferd. Altså, ikke et negativt kvinnesyn, selv om det selvsagt var lettere for å gutt å komme seg unna med benektelse. Straffen var strenge bøter og skjennepreken. Barna ble tillatt døpt, dog ikke før preken som andre barn, men etterpå.

Med en slik straff hengende over seg, er det selvsagt fristende og føde sitt barn i skjul. Det vil selvsagt utsette barnet for en svært stor fare. For å forhindre det, var straffen for fødsel i dølgsmål jevngått med barnemord. I praksis var handlingen nesten like ille. Å sammenligne dette med land som steiner volltatte kvinner, er usannsynlig lite sympatisk. #Aarebrot2014 driver, som venstresiden ofte gjør, ren historieforfalskning. I beste sendetid på #NRK200.

Så kan vi jo bare undres på hvor riktig og nøytralt resten av forelesningen var.

For ordens skyld;  paragrafen var sovende fra tidlig 1700 - tall når vi forlot middelalderen og erstattet av kriminalroman 30 år etter 1814. Det er altså feil at vi praktiserte slikt 50 år etter 1814 som professoren hevdet.