Det er forskjell på moral og jus. Voksne
menn har ikke sex med overstadig berusede kvinner. De følger dem hjem.
Det er ikke dermed sagt at det er ulovlig
å gjøre noe annet. Så lenge signaler fra den andre indikerer ønske om sex, så
er det selvsagt lovlig. Ikke moralsk forsvarlig, men fullt lovlig.
Når voksne menn heller velger sex enn
ansvarslutt å følge henne hjem, så kan forklaringen også hegne sammen med at de
selv er sterkt beruset. Selv om rus ikke forsvarer dårlige handlinger, så vet
alle som har vært på fylla et par ganger at det hender man gjør ting man ikke
er stolt av. Det er ikke et forsvar, men en forklaring.
I tilfellet Hemsedal har den som føler seg
fornærmet i saken valgt å gå ut i media med sin versjon av historien. I tillegg
har hun valgt å henge ut og navngi de som hun mener har voldtatt henne.
Domstolen har, etter grundig vurdering og etter å ha hørt begge sider av saken,
kommet frem til at mennene hadde grunn til å tro at kvinnen var med
frivillig.
I både sosiale og tradisjonelle medier
skrikes det opp om «offeret’s» rettsikkerhet. Det fokuseres på at hun bare var
18 og de var voksene. Når blir man egentlig voksen nok til å bære ansvar for
sine egne handlinger? 14 år? 16 år? I hvert fall lenge før man er 18 år. Ikke det at et offer er ansvarlig for en voldtekt. Tvert i mot. Et offer er alltid uskyldig, men voksne mennesker har selv ansvar for handlinger de gjør som f.eks. å ruse seg slik at man foretar seg ting man etterpå angrer på.
Ifølge dommen er det dog ikke noen offer. Mediene
vinkles, som vanlig er i slike saker, at «voldtektsmenn går fri». I følge
dommen har det ikke foregått noen voldtekt. Det er ingen voldtektsmenn. Spørsmålet er om vi skal stole på
media som har lyttet til den ene parts innlegg eller domstolen som har lyttet
og til begge parter og studert hendelsesforløpet grundig.
Sex man angrer på gjør ikke noen verken
til voldtektsoffer eller voldtektsmenn, og dårlig moral er ikke ulovlig.
Som mann har jeg visst, helt fra jeg var 18 år, at jeg ikke kan bli sanseløst drita og gå hjem fra byen. Da blir jeg slått ned, får tenna sparket ut og blir ødelagt for livet, både fysisk og psykisk. Dette er elementærkunnskap for gutter/menn, aldri gå alene fullstendig drita hjem fra byen. Og jeg anser det som mitt ansvar. Noen ganger skulle jeg ønske at kvinnene turde si at noe av ansvaret også ligger på de......
SvarSlettSex, voldtekt og moral - som en fredlig og lovlydig borger skal en forvente at samme hvor drita en blir har en en rett til å gå i fred. At voksne menn lokker og lurer ei jente til å bli blåst på knark skulle vanligvis implisere forsett, d.v.s at det hele er planlagt. Ekte menn er heller ikke redd for feminisering av samfunnet, ekte menn vet at vi er likeverdige og fortjener lik mulighet til utdanning og jobb. Jeg er enig i en eneste ting - det skal ikke være noen selvfølgelighet i at kvinnen er den beste omsorgspersonen - i fordelingssaker må begge parter stille likt, det skal ikke være slik som det er i dag at mannen stort sett alltid taper en tvist bare fordi han er mann.
SvarSlettDette er en veldig fin og nyansert kommentar rundt Hemsedal-saken. Voldtektsdebatten i dag er preget av to farlige misopfatninger, den ene som du nevner her er viktimistering. Dette innebefatter at enhver voldtektssak har et offer og en gjerningsmann. Det finnes lite rom for nyanser i dette bildet, og så snart man har blitt stemplet med det arketypiske navnet "voldtektsmann", blir man attributert en rekke tilhørende egenskaper som ofte ikke stemmer med virkeligheten.
SvarSlettDen andre misoppfatningen i voldtekt-debattene er at dette er primært en kvinnefrigjøringssak. Selvsagt er likestilling mellom kjønnene en viktig faktor for avskaffelsen av enkelte menns fysiske utnytting av kvinner, men problemet med voldtekt i samfunnet stammer ikke fra mangel på likestilling. Dette er ikke et ansvar som hviler alene på menn eller testosteron. Ei heller er det et ansvar som ligger på jenter som drikker seg fulle på byen. Denne type polarisering hjelper ikke til noe annet enn å skape avstand mellom kjønnene. Ansvaret ligger i samfunnet som helhet, menn og kvinner på lik linje.
Vi må stille noen vanskelige spørsmål rundt kulturen vi lever i. Hvordan har det seg at et samfunn som forguder det seksuelle, både i media, kunst og kultur, ikke ser en sammenheng mellom våre moraler rundt sex og uheldige seksuelle handlinger. Menn er ikke onde, men de har et naturlig fysisk høyere seksuelt behov enn damer. Når dette er sagt, så må vi huske at damer også har et reproduksjonsinstinkt. Dette instinktet blir destruktivt dersom det ikke blir gitt trygge rammer for å finne uttrykk. Jeg har persolig funnet ut at ekteskap er en veldig fin måte å utrykke seg seksuelt på uten at det gir noen negative konsekvenser. Menn skal ikke måtte føle skam for å ha testosteron i kroppen sin, og kvinner skal ikke måtte være redde for menn. Det som må angripes er medias overdrevne fokus på sex, samfunnets mangel på moralitet og arven etter 70-tallets seksuelle frigjøring og vår liberale oppfatning om at seksuell frihet uten grenser er sosial fremgang.