lørdag 20. april 2013
fredag 5. april 2013
Far frarøves et liv med barna når mor flytter
Seks ukers varsel får du, på å bestemme deg for om du vil anlegge sak mot dine barns mor.
http://www.aftenposten.no/nyheter/Regjeringen-vil-ikke-hindre-skilte-i-a-flytte-langt-unna-med-barna-7163939.html#.UV5si5U4Wt8
Når foreldre flytter langt fra hverandre, uten at dette er noe man er enige om, blir far og barn taperne. Som regel er det mor som har hovedansvaret etter skilsmisse og mor som dermed skaper problemet med å flytte. Siden det er far som i hovedsak i realiteten blir frastjålet et liv sammen med barna sine, bryr ikke regjeringen, barneombudet og aleneforeldreforeningen seg.
De støtter seg på at den forlatte foreldre (som regel far) skal ha varsel 6 uker i forveien og kan protestere. Det de IKKE sier er at hvis du protesterer så vil mor fortsatt kunne flytte inntil dom foreligger. Omtrent et år etterpå. Denne dommen vektlegger "barnas beste", og siden barna allerede har bodd et år på nytt sted, mener mors advokat at det er best om de blir selv om det var feil at mor flyttet opprinnelig.
Dessuten, dersom man ønsker å opprettholde et best mulig forhold mellom mor og far, til barnas beste, så er anlegge sak det siste man ønsker å gjøre. Det fremmer ikke frivillig samarbeid.
Regjering og Aleneforeldeforeningen mener dessuten at det ikke er noe problem fordi mor og far i de FLESTE tilfeller blir enige. Derfor trenger vi ikke noen lov! Dette er å snu problemet helt på hodet. Det er nettopp i de tilfeller hvor mor og far IKKE er enige vi trenger en lov. En lov som sier at mor at far skal bli enige FØR mor (eller far) flytter langt vekk. 10 mil er foreslått, og 10 mil høres ut som en fornuftig grense.
Dersom problemet i hovedsak hadde vært at mor ble frarøvet deltagelse i barnas oppvekst tipper jeg både regjering og Aleneforeldreforeningen hadde vært på banen.
PS: Vi er av samme oppfatning uansett hvem av foreldrene som har ansvaret og hvem som flytter. Vi sier bare at det i de fleste tilfeller er mor som lager problemet med å flytte.
http://www.aftenposten.no/nyheter/Regjeringen-vil-ikke-hindre-skilte-i-a-flytte-langt-unna-med-barna-7163939.html#.UV5si5U4Wt8
Når foreldre flytter langt fra hverandre, uten at dette er noe man er enige om, blir far og barn taperne. Som regel er det mor som har hovedansvaret etter skilsmisse og mor som dermed skaper problemet med å flytte. Siden det er far som i hovedsak i realiteten blir frastjålet et liv sammen med barna sine, bryr ikke regjeringen, barneombudet og aleneforeldreforeningen seg.
De støtter seg på at den forlatte foreldre (som regel far) skal ha varsel 6 uker i forveien og kan protestere. Det de IKKE sier er at hvis du protesterer så vil mor fortsatt kunne flytte inntil dom foreligger. Omtrent et år etterpå. Denne dommen vektlegger "barnas beste", og siden barna allerede har bodd et år på nytt sted, mener mors advokat at det er best om de blir selv om det var feil at mor flyttet opprinnelig.
Dessuten, dersom man ønsker å opprettholde et best mulig forhold mellom mor og far, til barnas beste, så er anlegge sak det siste man ønsker å gjøre. Det fremmer ikke frivillig samarbeid.
Regjering og Aleneforeldeforeningen mener dessuten at det ikke er noe problem fordi mor og far i de FLESTE tilfeller blir enige. Derfor trenger vi ikke noen lov! Dette er å snu problemet helt på hodet. Det er nettopp i de tilfeller hvor mor og far IKKE er enige vi trenger en lov. En lov som sier at mor at far skal bli enige FØR mor (eller far) flytter langt vekk. 10 mil er foreslått, og 10 mil høres ut som en fornuftig grense.
Dersom problemet i hovedsak hadde vært at mor ble frarøvet deltagelse i barnas oppvekst tipper jeg både regjering og Aleneforeldreforeningen hadde vært på banen.
PS: Vi er av samme oppfatning uansett hvem av foreldrene som har ansvaret og hvem som flytter. Vi sier bare at det i de fleste tilfeller er mor som lager problemet med å flytte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)