Kun 80 av 900 anmeldte menn ble i fjor dømt for voldtekt. Dvs. at i 92% av tilfellene ble saken henlagt eller mannen frifunnet. Slik saken er fremstilt i NRK og media generelt betyr det at 92% av skyldige menn går fri. Vi har mer tiltro til rettsapparatet enn journalister. Når en person er frifunnet anser vi vedkommende som uskyldig. Slik er det i alle andre saker, og slik skal det være også i voldtektssaker.
Vi er sterkt i mot voldtekt og dette er ikke et forsvar av voldtekt. Men det er et grovt eksempel på mannsdiskriminering i NRK og media generelt. Det reises overhode ikke tvil om at det er skyldige menn som går fri. Det stilles ikke spørsmål om at dette er tegn på at kvinner leverer falske anmeldelser for å hevne seg eller bedre samvittighet eller skjule utroskap.
Voldtekt er i sin natur vanskelig å bevise. Det ligger i handlingens natur. Den er lovlig å gjøre hvis begge vil og det er som regel ingen vitner. Vi ønsker bedre politiarbeid velkommen. Men vi er overbevis om at de fleste som er frifunnet er uskyldige. For en person er alltid uskyldig til det motsatte er bevist. Pr. definisjon.
tirsdag 16. november 2010
onsdag 22. september 2010
Tvungen Pappaperm er et blindspor
Vi synes det er helt OK at menn ønsker mer samvær og ansvar for barna, men vi mener at fordelingen mellom mor og far er en privatsak. Er man voksne nok til å få barn såer man også voksne nok til å fordele permisjonen.
Det viktigste virkemiddelet for en mer jevn fordeling vil være å gjøre fars lønn til grunnlaget for fars godtgjørelse. Slik det er i dag er det mors lønn som bestemmer hva far får i permisjonstøtte. I mange familier er far eneste forsørger – eller den aller største. For eksempel i familier hvor mor er student. Det blir da så vanskelig å ta far ut av jobb at familieøkonomien ikke makter det. Da får det bli mor eller ingen.
Vi deler ikke det feministiske oppropet at det skal være et mål at far, frivillig eller med tvang, tar like mye permisjon som mor. Det er ikke et mål som er ment å være ”til beste for barna”, men et mål som er basert på at den eneste lykke på jord er at kvinner blir som menn – og at menn blir som kvinner.
Når vi allikevel mener at det er fars lønn som må danne grunnlaget for fars permisjon så er det fordi det er en selvfølge i et samfunn basert på likeverd. At familier velger at far skal være hjemme anser vi også som helt uproblematisk og vi synes i prinsippet at det er positivt at far får mer tid med barna. Særlig så nært etter fødselen som mulig. Men vi mener at voksne mennesker i et fritt land må få bestemme sitt eget livsløp selv og ikke styres av feminister. Svangerskapermisjonen må kunne disponeres fritt av mor og far, selvsagt med unntak av ukene umiddelbart før og etter fødselen som mor trenger.
Det viktigste virkemiddelet for en mer jevn fordeling vil være å gjøre fars lønn til grunnlaget for fars godtgjørelse. Slik det er i dag er det mors lønn som bestemmer hva far får i permisjonstøtte. I mange familier er far eneste forsørger – eller den aller største. For eksempel i familier hvor mor er student. Det blir da så vanskelig å ta far ut av jobb at familieøkonomien ikke makter det. Da får det bli mor eller ingen.
Vi deler ikke det feministiske oppropet at det skal være et mål at far, frivillig eller med tvang, tar like mye permisjon som mor. Det er ikke et mål som er ment å være ”til beste for barna”, men et mål som er basert på at den eneste lykke på jord er at kvinner blir som menn – og at menn blir som kvinner.
Når vi allikevel mener at det er fars lønn som må danne grunnlaget for fars permisjon så er det fordi det er en selvfølge i et samfunn basert på likeverd. At familier velger at far skal være hjemme anser vi også som helt uproblematisk og vi synes i prinsippet at det er positivt at far får mer tid med barna. Særlig så nært etter fødselen som mulig. Men vi mener at voksne mennesker i et fritt land må få bestemme sitt eget livsløp selv og ikke styres av feminister. Svangerskapermisjonen må kunne disponeres fritt av mor og far, selvsagt med unntak av ukene umiddelbart før og etter fødselen som mor trenger.
torsdag 9. september 2010
Strengere straff for voldtekt og rettsikkerheten
Vi i Manndom liker ikke voldtekter og stiller oss gjerne bak ønsker om strengere straff for noe av det aller verste man kan foreta seg mot andre mennesker. Men vi tar sterkt avstand fra ønske om å redusere kravet til bevisbyrden slik det har vært ytret fra enkelte i feministmiljøene.
En hver forbryter er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er grunnsteinen i en rettstat. Og dette gjelder uansett hvor jævlig forbrytelsen er. Den minste tvil skal komme den mistenkte til gode og det er bedre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt. Det er jævlig å bli utsatt for overgrep, men det er et enda verre overgrep å dømme en helt uskyldig person for udåden.
Voldtekt er av natur vanskelig å bevise. Dessverre. Rettslig blir det ekstra vanskelig ved at den samme handlingen som er strengt ulovlig er fullt ut lovlig når den gjøres med frivillige deltakere. Da blir det vanskelig å dømme. Dessverre. Allikevel kan ikke en rettstat akseptere at enkelte borgere får redusert rettsikkerhet bare fordi de tilhører et spesielt kjønn.
En hver forbryter er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er grunnsteinen i en rettstat. Og dette gjelder uansett hvor jævlig forbrytelsen er. Den minste tvil skal komme den mistenkte til gode og det er bedre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt. Det er jævlig å bli utsatt for overgrep, men det er et enda verre overgrep å dømme en helt uskyldig person for udåden.
Voldtekt er av natur vanskelig å bevise. Dessverre. Rettslig blir det ekstra vanskelig ved at den samme handlingen som er strengt ulovlig er fullt ut lovlig når den gjøres med frivillige deltakere. Da blir det vanskelig å dømme. Dessverre. Allikevel kan ikke en rettstat akseptere at enkelte borgere får redusert rettsikkerhet bare fordi de tilhører et spesielt kjønn.
Tenk om alt hadde vært like lett å gjenvinne
Morsomt skal det være. Å brette sammen og stue vekk en mann som annet søppel oppleves som morsomt blant mange. Grønt Punkt ønsker å få oss til å returnere mer kartonger. Ville det vært like morsomt og greit om en mann kastet sine kvinner i søpla som dumme ting?
Kvinnepanelet ønsker rettsløset menn.
Kvinnepanelet gjenspeiler den hyperfeministiske holdningen vi i Manndom tar sterkt avstand fra. I deres hoder er menn i utgangspunktet slemme og dyriske. En fiende som må nedkjempes. Siste nytt er at menn som en partner mener er voldelig skal miste samværsretten med sine barn uten love og dom.
Rett nok fremhever panelet at det ikke skal være fritt frem for kvinner å hevde at menn er voldelige, men allikevel. Beslutningen ønsker de skal fattes av en instans utenfor rettsystemet. Og da basert på påstanden om at de er voldelige, skal fratas den mest grunnleggende rettighet et menneske har; samvær med sine barn.
Vi støtter selvsagt ikke voldelige menn. Men det er ikke det saken handler om. Vi merker oss at kvinner ikke skal kunne miste samværsretten på samme grunnlag. Vi merker oss at kvinner skal kunne vinne over menn uten å måtte fremlegge rettkraftige bevis. Det synes som om kvinnepanelet mener kvinner i utgangspunktet er langt bedre skikket til – og berettiget til å ta seg av barn enn menn.
Merk også at panelet ikke snakker om strakstiltak for å beskytte barn mot foreldre som utøver vold mot dem, men om varige frarøving av farskapet når en kvinne hevder at mannen har utøvet vold mot henne.
Kvinnepanelt er ikke en hvilken som helst jenteklubb. Panelet er et offisielt nedsatt organ for å råde regjeringen ved Barne-, Likestillings- og inkluderingsministeren. Det er sjeldent mye makt samlet i denne jenteklubben. Vi oppfatter hele uttalelsen fra panelet som både bakstreversk, skremmende og grovt sjikanerende. Vi oppfordrer regjeringen til å nedlegge dette hetseorganet.
Rett nok fremhever panelet at det ikke skal være fritt frem for kvinner å hevde at menn er voldelige, men allikevel. Beslutningen ønsker de skal fattes av en instans utenfor rettsystemet. Og da basert på påstanden om at de er voldelige, skal fratas den mest grunnleggende rettighet et menneske har; samvær med sine barn.
Vi støtter selvsagt ikke voldelige menn. Men det er ikke det saken handler om. Vi merker oss at kvinner ikke skal kunne miste samværsretten på samme grunnlag. Vi merker oss at kvinner skal kunne vinne over menn uten å måtte fremlegge rettkraftige bevis. Det synes som om kvinnepanelet mener kvinner i utgangspunktet er langt bedre skikket til – og berettiget til å ta seg av barn enn menn.
Merk også at panelet ikke snakker om strakstiltak for å beskytte barn mot foreldre som utøver vold mot dem, men om varige frarøving av farskapet når en kvinne hevder at mannen har utøvet vold mot henne.
Kvinnepanelt er ikke en hvilken som helst jenteklubb. Panelet er et offisielt nedsatt organ for å råde regjeringen ved Barne-, Likestillings- og inkluderingsministeren. Det er sjeldent mye makt samlet i denne jenteklubben. Vi oppfatter hele uttalelsen fra panelet som både bakstreversk, skremmende og grovt sjikanerende. Vi oppfordrer regjeringen til å nedlegge dette hetseorganet.
Butikk som bare kjøper varer produsert av menn
Kjersti Lie Holtar driver handel med varer produsert av kvinner i Afrika. Vi i Manndom har selvsagt ikke noe i mot det. Men ville det blitt ansett som helt uproblematisk, og fremhauset som noe positivt av NRK og andre, hvis en butikk utelukkende kjøpte varer produsert av gutter og menn? Og som nektet å ta inn varer hvis det var kvinner som produserte dem?
Som sagt har vi ikke noe i mot Holtars virksomhet og har stor sympati for og tro på ”grasrothandelens” potensial for samfunnsutvikling. Prinsipielt støtter vi ikke tanker om at leverandører velges etter kjønn, men håper at de butikkene som favoriserer menn også blir tatt imot med åpne armer av NRK og andre journalister.
(Kilde for Holtars handelsprofil er NRK radios presentasjon av henne ifm. hennes morgenkåseri)
Som sagt har vi ikke noe i mot Holtars virksomhet og har stor sympati for og tro på ”grasrothandelens” potensial for samfunnsutvikling. Prinsipielt støtter vi ikke tanker om at leverandører velges etter kjønn, men håper at de butikkene som favoriserer menn også blir tatt imot med åpne armer av NRK og andre journalister.
(Kilde for Holtars handelsprofil er NRK radios presentasjon av henne ifm. hennes morgenkåseri)
onsdag 10. mars 2010
Fem kvinnelige rektorer tar jentebeslutninger i Drøbak
Drøbakskolene har besluttet å ikke delta på Tinestafetten og noen lokale fotball- og håndballcuper. Beslutningen er fattet av 5 kvinnelige og en mannlig rektor. Stemmegivning er ukjent.
Argumentene for beslutningen er at de er reklamefinansiert og fordi det bare er en liten del av elevmassen som får delta. VI synes begge argumentasjonene er tåpelige.
Reklamefinansiering er en forutsetning for all idrett. I skoleverket er reklame utelukkende fy-fy. Hvorfor er det det? Alle foreldrene til alle barna som er der lever stort sett av hva som blir solgt gjennom reklame. Hvorfor viker skolen vekk når den står ovenfor reklame? Etter mitt skjønn er det bedre å møte utfordringen. Lære barna om reklame. Lær barna å se hva som er reklame og hva som er en mer objektiv sannhet. Ikke vik unna slik Drøbakskolens kvinnelige rektorer gjør.
Vi er veldig for breddeidrett. Vi er i mot spissing av idrettslag for tidlig og vi støtter Norges Idrettsforbunds regler for barne- og ungdomsidrett. Men dette er litt annerledes. Nettopp fordi et lite mindretall blir tatt ut. Når fire stykker på klassetrinnet løper stafetten står nesten alle de andre og heier. Vi hadde vært mye mer kritisk hvis det var motsatt. At de fleste fikk være med og noen få sto utenfor. Vi hadde vært mer kritisk hvis det var regelmessige begivenheter og ikke en ”once in the year happening”. Det er forskjell på et idrettslag som skal ha alle med seg og en skole som gjør det en gang i året. I andre settinger er det andre som blir trukket frem. Dette er en anledning til å si at det ikke bare er pen oppførsel og hardt skolearbeid som er viktig.
Konkurranse er viktig. Det følger oss hele livet. Vi kan ikke bare vike unna hver gang!
Argumentene for beslutningen er at de er reklamefinansiert og fordi det bare er en liten del av elevmassen som får delta. VI synes begge argumentasjonene er tåpelige.
Reklamefinansiering er en forutsetning for all idrett. I skoleverket er reklame utelukkende fy-fy. Hvorfor er det det? Alle foreldrene til alle barna som er der lever stort sett av hva som blir solgt gjennom reklame. Hvorfor viker skolen vekk når den står ovenfor reklame? Etter mitt skjønn er det bedre å møte utfordringen. Lære barna om reklame. Lær barna å se hva som er reklame og hva som er en mer objektiv sannhet. Ikke vik unna slik Drøbakskolens kvinnelige rektorer gjør.
Vi er veldig for breddeidrett. Vi er i mot spissing av idrettslag for tidlig og vi støtter Norges Idrettsforbunds regler for barne- og ungdomsidrett. Men dette er litt annerledes. Nettopp fordi et lite mindretall blir tatt ut. Når fire stykker på klassetrinnet løper stafetten står nesten alle de andre og heier. Vi hadde vært mye mer kritisk hvis det var motsatt. At de fleste fikk være med og noen få sto utenfor. Vi hadde vært mer kritisk hvis det var regelmessige begivenheter og ikke en ”once in the year happening”. Det er forskjell på et idrettslag som skal ha alle med seg og en skole som gjør det en gang i året. I andre settinger er det andre som blir trukket frem. Dette er en anledning til å si at det ikke bare er pen oppførsel og hardt skolearbeid som er viktig.
Konkurranse er viktig. Det følger oss hele livet. Vi kan ikke bare vike unna hver gang!
tirsdag 9. mars 2010
Ny lov om barnefordeling favoriserer fortsatt kvinner
Fortsatt er det kvinner som har rett til barna. Fortsatt er det unntaksvis at domstolen kan dømme lik fordeling av barna. Fortsatt kan partene flytte for å forhindre den andres samvær uten konsekvenser. Vi støtter Foreningen to foreldres syn på loven.
Feminisering av skolen
En typisk forskjell i reaksjonsmønster er at gutter går inn i en konflikt, mens jenter trekker seg vekk fortalte en lærer meg. Selvsagt er det mange avvik fra dette mønsteret, men tendensen tror jeg er klar. Årsaken kan vi kanskje finne lenge før vi ble aper. Vi kan jo tenke oss et menneskeapemann og menneskeapekvinne med sitt nyfødte barn som plutselig står ovenfor et rovdyr. Menneskeapekvinnen trekker seg tilbake med barnet mens mannen, som er sterkest, går inn i konflikten.
Jeg skal ikke påstå at gutters vilje til å gå inn i en konflikt, både fysisk og verbalt, skyldes biologiske forskjeller som også reddet menneskeapene. Jeg skal ikke påstå at ovenstående anekdote henger sammen med gutters reaksjon på konflikter. Jeg har ikke ugjendrivelig bevis for det. Men man kan heller ikke påstå det motsatte. Og jeg vil ikke oppfordre til at gutter skal slåss selv om de stort sett må erfare litt av det og. Men å gå inn i en konflikt for å løse den er et godt alternativ til å trekke seg vekk og dekke til. På skoler har jeg inntrykk av at ”å gå vekk” er mantra når situasjoner oppstår. ”Jenteløsningen” er riktig, mens ”gutteløsningen” er feil.
De av oss som husker data-alderen for 10 til 30 år siden husker også klare forskjeller. Guttene kastet seg over hjemmedataer og PC’er. På gutterommet spilte guttene mot maskinen for å slå den. På kontorene ble den programmert av mannlige nerder. Gutter og menn ville erobre og kontrollere maskinen. Jentene var helt uinteressert. Noen kvinnelige sekretærer byttet ut skrivemaskinen, men forøvrig så de ingen nytte i den. Så kom internett og ikke minst chattekanaler. Da kom jentene. Plutselig så de en nytteverdi av stor betydning. De kunne kommunisere mer effektivt med flere m.m. Da kom også skolene på banen. Der ble det innført retningslinjer for bruken. Ofte sier disse at spill er forbudt, ”graving i maskinens indre” er forbudt, konfigurering, og programmering er forbudt osv. Dvs. alle sider som handler om å ”kontrollere maskinen” som gutter en gang tente på er forbudt. Mens kommunikasjon med lærere og medelever er tillatt, surfing på internett etter nyttig informasjon er tillatt osv. Alle de nyttige tingene som jentene tente på er lov.
Jeg skal ikke si at det er helt feil å begrense gutters bruk av PC’er, men det virker på meg som om skoler stadig kommer frem til at gutters naturlige adferd er forbudt og at de bør oppføre seg mer som jenter. Vi kan jo alle forestille oss hvor frustrerende det vil være for en heterofil person å bli tvunget til å leve i et homofilt samliv. Og motsatt. Men dersom disse tingene jeg peker på er styrt av den samme hjernen kan vi jo forestille oss hvor frustrerende det er for en gutt å hele tiden få høre at han ikke kan oppføre seg som gutt, men må tillegge seg et feminint verdi og handlemønster for å bli sosialt tilpasset.
Sitt stille. Bøy nakken. Kommuniser sivilisert. Vis følelser og ikke søk løsningen innestengt i deg selv. Ikke forsøk å ta ledelsen. Ikke forsøk å vise muskler. Ikke still spørsmål i fornuften i det du skal lære og det du skal gjøre. Gjør som jentene.
Når gutter slåss blir det tatt svært ille opp. Det blir innkalling til rektors kontor og brev med hjem. Når jenter løser sine konflikter med baksnakk og utestengsler blir det ansett som ”normalt i den alderen” og bagatellisert. Gjerne drøftet lit i klassens time og ellers noe man må leve med. Til tross for at jentenes metoder kanskje er mye verre og gir mye mer varig skade enn guttenes slåsskamp.
Skal gutter igjen bli like faglig dyktige som jenter må gutter få lov til å være gutter. Jeg skulle ønske skoleverket ville ta tak i denne problemstillingen. Det er en stor og grunnleggende problemstilling som rokker helt nede i verdigrunnfjellet og krever omfattende og langvarig arbeid for å kunne endres.
Jeg mener ikke at vi skal godt slåssing, lage mannlige snekkere og kvinlige bimbos. Men vi må akseptere at gutter gutters naturlige oppførsel, se ting i perspektiv – ikke bare jenteperspektiv.
Jeg skal ikke påstå at gutters vilje til å gå inn i en konflikt, både fysisk og verbalt, skyldes biologiske forskjeller som også reddet menneskeapene. Jeg skal ikke påstå at ovenstående anekdote henger sammen med gutters reaksjon på konflikter. Jeg har ikke ugjendrivelig bevis for det. Men man kan heller ikke påstå det motsatte. Og jeg vil ikke oppfordre til at gutter skal slåss selv om de stort sett må erfare litt av det og. Men å gå inn i en konflikt for å løse den er et godt alternativ til å trekke seg vekk og dekke til. På skoler har jeg inntrykk av at ”å gå vekk” er mantra når situasjoner oppstår. ”Jenteløsningen” er riktig, mens ”gutteløsningen” er feil.
De av oss som husker data-alderen for 10 til 30 år siden husker også klare forskjeller. Guttene kastet seg over hjemmedataer og PC’er. På gutterommet spilte guttene mot maskinen for å slå den. På kontorene ble den programmert av mannlige nerder. Gutter og menn ville erobre og kontrollere maskinen. Jentene var helt uinteressert. Noen kvinnelige sekretærer byttet ut skrivemaskinen, men forøvrig så de ingen nytte i den. Så kom internett og ikke minst chattekanaler. Da kom jentene. Plutselig så de en nytteverdi av stor betydning. De kunne kommunisere mer effektivt med flere m.m. Da kom også skolene på banen. Der ble det innført retningslinjer for bruken. Ofte sier disse at spill er forbudt, ”graving i maskinens indre” er forbudt, konfigurering, og programmering er forbudt osv. Dvs. alle sider som handler om å ”kontrollere maskinen” som gutter en gang tente på er forbudt. Mens kommunikasjon med lærere og medelever er tillatt, surfing på internett etter nyttig informasjon er tillatt osv. Alle de nyttige tingene som jentene tente på er lov.
Jeg skal ikke si at det er helt feil å begrense gutters bruk av PC’er, men det virker på meg som om skoler stadig kommer frem til at gutters naturlige adferd er forbudt og at de bør oppføre seg mer som jenter. Vi kan jo alle forestille oss hvor frustrerende det vil være for en heterofil person å bli tvunget til å leve i et homofilt samliv. Og motsatt. Men dersom disse tingene jeg peker på er styrt av den samme hjernen kan vi jo forestille oss hvor frustrerende det er for en gutt å hele tiden få høre at han ikke kan oppføre seg som gutt, men må tillegge seg et feminint verdi og handlemønster for å bli sosialt tilpasset.
Sitt stille. Bøy nakken. Kommuniser sivilisert. Vis følelser og ikke søk løsningen innestengt i deg selv. Ikke forsøk å ta ledelsen. Ikke forsøk å vise muskler. Ikke still spørsmål i fornuften i det du skal lære og det du skal gjøre. Gjør som jentene.
Når gutter slåss blir det tatt svært ille opp. Det blir innkalling til rektors kontor og brev med hjem. Når jenter løser sine konflikter med baksnakk og utestengsler blir det ansett som ”normalt i den alderen” og bagatellisert. Gjerne drøftet lit i klassens time og ellers noe man må leve med. Til tross for at jentenes metoder kanskje er mye verre og gir mye mer varig skade enn guttenes slåsskamp.
Skal gutter igjen bli like faglig dyktige som jenter må gutter få lov til å være gutter. Jeg skulle ønske skoleverket ville ta tak i denne problemstillingen. Det er en stor og grunnleggende problemstilling som rokker helt nede i verdigrunnfjellet og krever omfattende og langvarig arbeid for å kunne endres.
Jeg mener ikke at vi skal godt slåssing, lage mannlige snekkere og kvinlige bimbos. Men vi må akseptere at gutter gutters naturlige oppførsel, se ting i perspektiv – ikke bare jenteperspektiv.
Forskjellig seksualiteten – ikke primitiv og avansert
Sex er ”oppfunnet” for å sikre vår formering. Den sikreste måten å sikre artens overlevelse på er å gjøre sexdriften så sterk at den blir prioritert nesten frem for alt annet. Evolusjonen (utviklingen fra dyr til menneske) har sikret at så har skjedd.
På veien har mann og kvinne utviklet forskjellig strategi. Når en mannemenneskeape parrer med en kvinnemenneskeape har han ingen garanti for at det skal bli barn. Han har ingen mulig til å kontrollere hvor mange som kommer før og etter, hennes syklus, hennes fruktbarhet eller kvaliteten på hennes avkom. Den sikreste måten for en mannemenneskeape å sikre seg arvefølgere er å parre seg med flest mulige menneskeapekvinner. Dette har utviklet seg til mannens seksualitet i dag. Kvantitet fremfor kvalitet.
Vi ser dette slå ut i at menn gjerne kan tenne og ha sex med en kvinne uten å legge mye følelser i et forhold. Derfor oppstår pornografi.
Menneskeapekvinnen derimot er ”stuck” med sitt barn i lang tid. Først 9 måneder svangerskap som hindrer ny befruktning. Deretter en ammeperiode på kanskje et år som også hindrer eller reduserer fruktbarheten. Og, siden menneskeapen satset på intelligens som overlevelses strategi, er det viktig at barnet lever tilstrekkelig lenge sammen med sitt opphav slik at nok kunnskap blir overført fra generasjon til generasjon. Alt dette vil si at kvinnen må ha sikkerhet for at barnets far er av best mulig kvalitet. En far med dårlige arveegenskaper gir kvinnens barn små odds til å overleve.
For en kvinne er det selvsagt umulig å forsikre seg hvilken kvalitet det bor i mannen, men bruk av tid i utvelgelsen blir viktig. Hun velger blant beilere som tenker kvantitet. Dette har utviklet seg til kvinnens seksualdrift.
Å kalle den ene overlevelsesstrategien primitiv og den andre avansert er kunnskapsløst. I media ser vi stadig at menns seksualitet kalles nettopp for primitiv. Menn bør lære seg å vise følelser og ikke bare tenke på sex. Det er naturstridig og diskriminerende.
På veien har mann og kvinne utviklet forskjellig strategi. Når en mannemenneskeape parrer med en kvinnemenneskeape har han ingen garanti for at det skal bli barn. Han har ingen mulig til å kontrollere hvor mange som kommer før og etter, hennes syklus, hennes fruktbarhet eller kvaliteten på hennes avkom. Den sikreste måten for en mannemenneskeape å sikre seg arvefølgere er å parre seg med flest mulige menneskeapekvinner. Dette har utviklet seg til mannens seksualitet i dag. Kvantitet fremfor kvalitet.
Vi ser dette slå ut i at menn gjerne kan tenne og ha sex med en kvinne uten å legge mye følelser i et forhold. Derfor oppstår pornografi.
Menneskeapekvinnen derimot er ”stuck” med sitt barn i lang tid. Først 9 måneder svangerskap som hindrer ny befruktning. Deretter en ammeperiode på kanskje et år som også hindrer eller reduserer fruktbarheten. Og, siden menneskeapen satset på intelligens som overlevelses strategi, er det viktig at barnet lever tilstrekkelig lenge sammen med sitt opphav slik at nok kunnskap blir overført fra generasjon til generasjon. Alt dette vil si at kvinnen må ha sikkerhet for at barnets far er av best mulig kvalitet. En far med dårlige arveegenskaper gir kvinnens barn små odds til å overleve.
For en kvinne er det selvsagt umulig å forsikre seg hvilken kvalitet det bor i mannen, men bruk av tid i utvelgelsen blir viktig. Hun velger blant beilere som tenker kvantitet. Dette har utviklet seg til kvinnens seksualdrift.
Å kalle den ene overlevelsesstrategien primitiv og den andre avansert er kunnskapsløst. I media ser vi stadig at menns seksualitet kalles nettopp for primitiv. Menn bør lære seg å vise følelser og ikke bare tenke på sex. Det er naturstridig og diskriminerende.
Hijab
Vi har ingenting i mot at kvinner frivillig ikler seg et religiøst hodeplagg og bruker det på fritiden. Vi er imot en hver form for tvang. Enten det dreier seg om å tvinge barn til å gå med det eller om man tvinger ”sine voksne” kvinner å gå med det. Vi ønsker heller ikke at religiøse symboler skal kunne byttes ut med deler av norske symboler eller uniformer.
Nettopp begrepet ”sine kvinner” er i denne konteksten litt megetsigende. I miljøer hvor slike hodeplagg benyttes har menn ofte en slags eiendomsrett over sine kvinner. VI tar sterk avstand fra en slik oppfatning. Mennesker ka ikke eie hverandre. Tvang kan da utøves på forskjellig vis med fysisk og psykisk maktbruk. Vi tar avstand fra det.
Vi vil dog rette oppmerksomheten på at også gutter tvinges til å utsmykke seg med religiøse symboler. I flere hinduvarianter er turban et obligatorisk plagg for gutter. Hos andre er det hårklipp, eller mangel på sådan, som er obligatorisk. Tilsvarende ser vi hos flere jødegrupperinger hvor både hår og hodeplagg er påbudt for gutter. I enkelte muslimske grener er skjegg påbudt for menn.
I støyen fra kvinnekampen har vi ikke hørt noe om at dette ikke bare rammer kvinner.
Nettopp begrepet ”sine kvinner” er i denne konteksten litt megetsigende. I miljøer hvor slike hodeplagg benyttes har menn ofte en slags eiendomsrett over sine kvinner. VI tar sterk avstand fra en slik oppfatning. Mennesker ka ikke eie hverandre. Tvang kan da utøves på forskjellig vis med fysisk og psykisk maktbruk. Vi tar avstand fra det.
Vi vil dog rette oppmerksomheten på at også gutter tvinges til å utsmykke seg med religiøse symboler. I flere hinduvarianter er turban et obligatorisk plagg for gutter. Hos andre er det hårklipp, eller mangel på sådan, som er obligatorisk. Tilsvarende ser vi hos flere jødegrupperinger hvor både hår og hodeplagg er påbudt for gutter. I enkelte muslimske grener er skjegg påbudt for menn.
I støyen fra kvinnekampen har vi ikke hørt noe om at dette ikke bare rammer kvinner.
søndag 3. januar 2010
Utviklingsteori
Fra tid til annen fremsetter feminister argumenter som skal underbygge at det ikke er forskjell på kvinner og menns tankevirksomhet. Hensikten er å fremstille det som om det er mannens ”diktatoriske og kvinneundertrykkende” ledelse som er årsaken til rådende kjønnsrollemønster. Senest er det Sheila Coulson og Ingrid Fuglestvedt som fremsetter slike synspunkter i en kronikk den 28.12.09 i Aftenposten. Hovedargumentet er at kvinner i steinalderen også drev jakt. Artikkelen har mange fascinerende beretninger, men forandrer ikke på historien.
Kjønnsrollemønsteret er mye eldre enn steinalderen hvor fortfatterne mener å finne kilden. Antakelig stammer det helt fra den tiden vi på et eller annet hvis gikk fra celledeling til fødsel. Fra den tiden det betinget to forskjellige individer til å lage et avkom i stedet for ett slik det hadde vært før. Da fikk de to individene – han og hun – to forskjellige roller i formeringen.
Senere, etter hvert som vi utviklet oss, ble behovet for å ta seg av det nyfødte barnet økende. Noen dyr satset rett nok på enormt mange barn slik at de kunne overlates til seg selv og så kunne man håpe at noe få prosent eller promiller vokste opp og formerte seg igjen. Men for de som står nærmest oss gjelder reglen at barn må tas vare på i en varierende tidsepoke etter fødselen. Siden faren hos de fleste dyr ikke er i nærheten er det moren som må ta seg av avkommet. Dette faktum fremtvinger forskjellig tankemønster og derav bevist og ubevist forskjell i adferden.
Et hundyr er bundet til sitt avkom over lang tid. Fra unnfangelse til avkommet blir selvstendig. Valg av partner blir derfor vesentlig ettersom det kan være vanskelig å formere seg på nytt i deler av den perioden. Jo lenger svangerskap og ansvarsperioden varer, jo viktigere er valg av partner. For handyret derimot, er den beste formeringsstrategi kvantitet. Innenfor visse rammer vil øket antall hunner han parer seg med gi øket tjangs for at noen av ”frøene faller i god jord”. Dette er selvsagt ikke beviste tanker og strategier i forplantingsprosessen, men instinkter vi har utviklet fra celledeling ble avleggs. Og dette er gjør at tankemønsteret i den mest grunnleggende del av vår personlighet er ganske forskjellig.
Mennesket satset som kjent på stor hjernekapasitet som overlevingsstrategi. Andre løper fort, har tykk hud, er store, er små, har kamuflasjefarger osv. Det er relativt enkle prinsipper sammenlignet med menneskets strategi. En vesentlig forutsetning for å nyttegjøre seg hjernen som overlevelsesstrategi er å overføre kunnskap og erfaringer fra slektsledd til slektsledd i langt større omfang enn hva vi kan få til ved å videreutvikle vårt medfødt instinkt. Menneskebarnet må derfor være lenge hos sitt opphav for å lære nok til å nyttegjøre seg hjernen. Å ta seg av et barn så lenge gjorde at hunnen måtte få flere kull før forrige kull hadde forlatt redet. For å kunne ta seg av store og små så lenge ble det hensiktsmessig at far deltok, og det menneskelige parforhold begynte å se dagens lys. Det betinget igjen en endring hos hunnen som ikke er så vanlig hos andre pattedyr. Nemlig at hun var seksuelt tilgjenglig hele året uten at det nødvendigvis førte til graviditet. Slik ble hannen værende og de kunne dele på arbeidet med å skaffe mat, sikre seg mot farer og overføre kunnskap til barna.
Tidligere hadde menneskedyret vært et rent flokkdyr hvilket vi fortsatte med, men etter hvert med langvarige parfohold innad i flokken og i denne tilstand, med innarbeidede og nedarvede kjønnsroller inntok mennesket den 2 millioner år lange steinalderen og etablerte flokken i byer og parene i hus.
Alle som har arbeidet i et team vet at det sjeldent er hensiktsmessig at alle gjør det samme. Noen tar seg av dit og andre dat. Slik har også teamarbeidet i parforholdene utviklet seg. Det er ikke noe ”mannsdiktatur” som har skapt dette, men effektivt samarbeid. Tidvis basert på nedarvet instinkt og tidvis gjennom tillært oppgavefordeling. Helt frem til vår tid har denne oppgavefordelingen vært nødvendig. Det var viktig at partene lærte seg, og ble dyktige på, noen av oppgavene, mens andre ble gode på de andre oppgavene. Menns styrke i forhold til kvinners var noe av grunnlaget for fordelingen. Amming og etablerte instinkter for ivaretakelse av barn var andre sider av fordelingsgrunnlaget. Noen mener at det er forskjell i dybdesynet. Det vet jeg ikke noe om, men i så fall vil det også være med på å gjøre menn dyktigere til oppgaver hvor dybdesynet er viktig.
Når farer truet kjempet begge to. Den sterkeste, mannen, dannet ofte det ytre forsvarsverk mens hunnen dannet det indre forsvarsverk når barna var truet. Mens selvsagt kunne begge slåss skulder ved skulder når barna var i sikkerhet bak dem eller overmakten var for stor i ytre sirkel. Og selvsagt både samarbeidet de om jakt og annen matsanking når forholdene gjorde det nødvendig eller hensiktsmessig. Men hovedsakelig var dette kjønnsdelte oppgaver.
På veien fra dyr til mennesket utviklet vi lover for å sikre samfunnets orden. Disse ble fort vekk religiøst begrunnet. Og rett nok ofte videreutviklet slik at de forskjellsbehandlet mennesker i religionens navn. Særlig noen av dagens store verdensreligioner har bidratt mye i så hensende. Historisk sett har dog ikke disse eksistert særlig lenge. Et par tusen år. Før det var det både kvinnelige guder og selvstendige rettigheter for kvinner.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer. Kun en kort periode har tverrkjønnslig oppførsel blitt moralsk fordømt når den unntaksvis har forekommet.
På 1950-tallet begynte ting å endre seg. Strøm og strømdrevne apparater ble mer og mer utbredt og innlagt vann ble vanlig osv. Antall barn som måtte til for å bære genen videre kunne reduseres pga medisinske fremskritt. Vi flyttet fra landet med selvhusholdning til byer og halvfabrikkert mat. ”Kvinnejobben” ble for en stor del rasjonalisert bort. Det var ikke lenger et langt og tungt dagsverk å sikre hjemmet.
Kvinner og menn er ikke lenger avhengig av varige parforhold for å sikre artens overlevelse. Men noen tiår med teknisk revolusjon endrer ikke noen milliarder års utvikling. Vi foretrekker fortsatt, helt instinktivt, å leve i parforhold innefor en større flokk. Vi har forskjellige tankemønstre som gjør oss dyktige på forskjellige ting, at vi liker forksjellige ting, løser samme oppgaver på forskjellig vis og får ofte forskjellig resultat. Dette er en styrke for arten vi ikke må skusle bort med å tror at vi tenker likt. Bare det faktum at menn normalt tiltrekkes av kvinner og kvinner, utrolig nok, tiltrekkes av menn viser at vi tenker forskjellig.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer.
Bildet er lånt fra www.stoneage.org
Kjønnsrollemønsteret er mye eldre enn steinalderen hvor fortfatterne mener å finne kilden. Antakelig stammer det helt fra den tiden vi på et eller annet hvis gikk fra celledeling til fødsel. Fra den tiden det betinget to forskjellige individer til å lage et avkom i stedet for ett slik det hadde vært før. Da fikk de to individene – han og hun – to forskjellige roller i formeringen.
Senere, etter hvert som vi utviklet oss, ble behovet for å ta seg av det nyfødte barnet økende. Noen dyr satset rett nok på enormt mange barn slik at de kunne overlates til seg selv og så kunne man håpe at noe få prosent eller promiller vokste opp og formerte seg igjen. Men for de som står nærmest oss gjelder reglen at barn må tas vare på i en varierende tidsepoke etter fødselen. Siden faren hos de fleste dyr ikke er i nærheten er det moren som må ta seg av avkommet. Dette faktum fremtvinger forskjellig tankemønster og derav bevist og ubevist forskjell i adferden.
Et hundyr er bundet til sitt avkom over lang tid. Fra unnfangelse til avkommet blir selvstendig. Valg av partner blir derfor vesentlig ettersom det kan være vanskelig å formere seg på nytt i deler av den perioden. Jo lenger svangerskap og ansvarsperioden varer, jo viktigere er valg av partner. For handyret derimot, er den beste formeringsstrategi kvantitet. Innenfor visse rammer vil øket antall hunner han parer seg med gi øket tjangs for at noen av ”frøene faller i god jord”. Dette er selvsagt ikke beviste tanker og strategier i forplantingsprosessen, men instinkter vi har utviklet fra celledeling ble avleggs. Og dette er gjør at tankemønsteret i den mest grunnleggende del av vår personlighet er ganske forskjellig.
Mennesket satset som kjent på stor hjernekapasitet som overlevingsstrategi. Andre løper fort, har tykk hud, er store, er små, har kamuflasjefarger osv. Det er relativt enkle prinsipper sammenlignet med menneskets strategi. En vesentlig forutsetning for å nyttegjøre seg hjernen som overlevelsesstrategi er å overføre kunnskap og erfaringer fra slektsledd til slektsledd i langt større omfang enn hva vi kan få til ved å videreutvikle vårt medfødt instinkt. Menneskebarnet må derfor være lenge hos sitt opphav for å lære nok til å nyttegjøre seg hjernen. Å ta seg av et barn så lenge gjorde at hunnen måtte få flere kull før forrige kull hadde forlatt redet. For å kunne ta seg av store og små så lenge ble det hensiktsmessig at far deltok, og det menneskelige parforhold begynte å se dagens lys. Det betinget igjen en endring hos hunnen som ikke er så vanlig hos andre pattedyr. Nemlig at hun var seksuelt tilgjenglig hele året uten at det nødvendigvis førte til graviditet. Slik ble hannen værende og de kunne dele på arbeidet med å skaffe mat, sikre seg mot farer og overføre kunnskap til barna.
Tidligere hadde menneskedyret vært et rent flokkdyr hvilket vi fortsatte med, men etter hvert med langvarige parfohold innad i flokken og i denne tilstand, med innarbeidede og nedarvede kjønnsroller inntok mennesket den 2 millioner år lange steinalderen og etablerte flokken i byer og parene i hus.
Alle som har arbeidet i et team vet at det sjeldent er hensiktsmessig at alle gjør det samme. Noen tar seg av dit og andre dat. Slik har også teamarbeidet i parforholdene utviklet seg. Det er ikke noe ”mannsdiktatur” som har skapt dette, men effektivt samarbeid. Tidvis basert på nedarvet instinkt og tidvis gjennom tillært oppgavefordeling. Helt frem til vår tid har denne oppgavefordelingen vært nødvendig. Det var viktig at partene lærte seg, og ble dyktige på, noen av oppgavene, mens andre ble gode på de andre oppgavene. Menns styrke i forhold til kvinners var noe av grunnlaget for fordelingen. Amming og etablerte instinkter for ivaretakelse av barn var andre sider av fordelingsgrunnlaget. Noen mener at det er forskjell i dybdesynet. Det vet jeg ikke noe om, men i så fall vil det også være med på å gjøre menn dyktigere til oppgaver hvor dybdesynet er viktig.
Når farer truet kjempet begge to. Den sterkeste, mannen, dannet ofte det ytre forsvarsverk mens hunnen dannet det indre forsvarsverk når barna var truet. Mens selvsagt kunne begge slåss skulder ved skulder når barna var i sikkerhet bak dem eller overmakten var for stor i ytre sirkel. Og selvsagt både samarbeidet de om jakt og annen matsanking når forholdene gjorde det nødvendig eller hensiktsmessig. Men hovedsakelig var dette kjønnsdelte oppgaver.
På veien fra dyr til mennesket utviklet vi lover for å sikre samfunnets orden. Disse ble fort vekk religiøst begrunnet. Og rett nok ofte videreutviklet slik at de forskjellsbehandlet mennesker i religionens navn. Særlig noen av dagens store verdensreligioner har bidratt mye i så hensende. Historisk sett har dog ikke disse eksistert særlig lenge. Et par tusen år. Før det var det både kvinnelige guder og selvstendige rettigheter for kvinner.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer. Kun en kort periode har tverrkjønnslig oppførsel blitt moralsk fordømt når den unntaksvis har forekommet.
På 1950-tallet begynte ting å endre seg. Strøm og strømdrevne apparater ble mer og mer utbredt og innlagt vann ble vanlig osv. Antall barn som måtte til for å bære genen videre kunne reduseres pga medisinske fremskritt. Vi flyttet fra landet med selvhusholdning til byer og halvfabrikkert mat. ”Kvinnejobben” ble for en stor del rasjonalisert bort. Det var ikke lenger et langt og tungt dagsverk å sikre hjemmet.
Kvinner og menn er ikke lenger avhengig av varige parforhold for å sikre artens overlevelse. Men noen tiår med teknisk revolusjon endrer ikke noen milliarder års utvikling. Vi foretrekker fortsatt, helt instinktivt, å leve i parforhold innefor en større flokk. Vi har forskjellige tankemønstre som gjør oss dyktige på forskjellige ting, at vi liker forksjellige ting, løser samme oppgaver på forskjellig vis og får ofte forskjellig resultat. Dette er en styrke for arten vi ikke må skusle bort med å tror at vi tenker likt. Bare det faktum at menn normalt tiltrekkes av kvinner og kvinner, utrolig nok, tiltrekkes av menn viser at vi tenker forskjellig.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer.
Bildet er lånt fra www.stoneage.org
Abonner på:
Innlegg (Atom)