Tre kjønn

Noen tolerante tar til orde for å kunne registrer tre kjønn. Vi har ikke noe i mot det, men undres litt samtidig.

Hvis det ikke er så viktig om man er mann elle kvinne, hvorfor er det da viktig å registrere kjønn?

Noen steder er det jo opplagt ganske nødvendig. F.eks. hos lege og sykehus. Det blir for dumt om behandlende lege skal lure på om du har eggstokker eller baller. Men andre steder, hvor det egentlig ikke betyr noe, hvorfor må man da registrere det i det hele tatt?

Kvinne-nettverk og gutteklubben Grei gjør menn til 2. rangs borgere

I 40 år har vi hørt om den forferdelige gutteklubben Grei. Ingen synes dog å være medlem. Losjer har blitt tvunget å ta inn kvinner - eller å til nød opprette losje også for kvinner. Et hvert fora hvor menn samles har blitt mistenkeliggjort. De har forskjellsbehandlet kvinner fordi kvinner ikke har sluppet inn. Dette har blitt hevdet gang etter gang.

På Facebook finnes det en "offentlig, lukket gruppe" med 3000 medlemmer. "Offentlig" i den forstand at når den blir så stor så er det ikke slik at alle kjenner alle lenger. Den er åpen fora alle som blir anbefalt av eksisterende medlemmer. Det eneste kriteriet er at du er kvinne.

http://www.nettavisen.no/na24/avslrte-hemmelig-nettverk---neddynges-av-kritikk/6808100.html

Undertegnede kjenner til flere lignende nett i "real life" i alle våre storbyer. Nettverk som møtes fysisk for å fremme hverandres karriere, hjelpe hverandre frem og stenge andre ute. Eneste kriteriet er du du er kvinne.

Men nettverk for menn, om det så kun er for sosial hygge, er kjønnsdiskriminerende og utestengende støttes det opp under kvinne-nettverk. Det ansees som positivt av myndighetene at kvinner hjelper hverandre slik.

Menn er i ferd med å bli rettsløse, 2. rangs borgere i Norge. Skal du bare la utviklingen fortsette?

Se også
Som å tvinge noen til homofili

Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Menn utsettes for mer vold enn kvinner, men tiltak rettes bare mot kvinner

Jenter er verstinger i skolegården, men bare guttene straffes

Fra kompliment til trakassering

I gamle dager, for 20 år siden, var det relativt vanlig å høre muntre plystretoner fra bygningsarbeidere og andre når en vakker kvinne gikk forbi.

Plystringen, med de velkjente små tonene, betydde noe slikt som "Hei, du er vakker, fin og flott. Du er pent kledd og du beveger deg elegant. Deg skulle jeg jammen likt å blitt mer kjent med". Iblant stemte ikke alt. Det kunne være litt av utsagnet som stemte. Noen var bare flott kledd, mens andre var bare vakre.

Uansett, å bli plystret etter på gaten var et kompliment fra gutter gitt til jenter. Jentene som fikk slik plystring etter seg reagerte, litt etter avstanden, med å si takk, nikke, smile eller vrikke litt ekstra på rompa. Å si takk når man får et kompliment er jo bare simpel høflighet.

I dag viser de fleste fingeren hvis noen våger seg på å plystre. Utrykket og innholdet i plystringen er fortsatt det samme, men å gi et kompliment til en fremmed kvinne basert på hva man ser oppfattes som sextrakassering.

Hvis det i tillegg er kvinner på byggeplassen, risikerer man at hendelsen rapporteres inn som uønsket adferd og at det skaper et kjønnsdiskriminerende arbeidsmiljø. Gutten som plystret risikerer tilsnakk.

Hysteri for trakassering har gått så langt at det har gitt oss et kaldere og dårligere samfunn.

Les også
Trakasseringskortet trekkes raskere enn Lucky Lukes's pistol
Slik favoriseres jenter i skolen
Så kvinner er underrepresentert i næringslivet?

Advokat Haldis Winje ønsker ikke rettsikkerhet

Skal vi forholde oss til advokat Haldis Winje's uttalelser på Kvedsnytt 15.4.2014 ønsker ikke hun rettsikkerhet for mannlige borger i Norge.

Hun uttalte seg på bakgrunn av politiets opplysninger om at 6 av 216 anmeldte voldtekter endte med henleggelse av voldtekten og etterforskning av falsk anklage i stedet. Advokat Haldis Winje mener det er uheldig, ettersom hun mener det kan føre til færre anmeldelser.

Undertegnede derimot, mener det er heldig, ettersom det kan føre til færre anmeldelser.

Advokat Winje mener åpenbart at det er bedre at uskyldige menn blir dømt på bakgrunn av falske anklager og at kvinner som innleverer falske anmeldelser bør gå fri!

Falsk anmeldelse er verre enn voldtekt

Voldtekt er en forferdelig forbrytelse. Undertegnede har både kone og døtre og har ingen problemer med å forestille seg hvor ille en voldtekt er.

Men allikevel. Å bli beskyldt for noe man ikke har gjort er verre. Når en helt uskyldig person blir beskyldt for en så grusom handling vil ofte hele livet rase sammen. Selv om saken skulle bli henlagt. Både ektefelle, barn og venner vil tenke "ingen røyk uten ill". Veldig mange som står personen nær vil vende seg vekk fra vedkommende. Ofte mister man familien, vennene og må bytte jobb som følge av tap av tillit blant kolleger.

Beskyldningen vil henge ved vedkommende for resten av livet. I enhver ny voldtektssak vil vedkommende navn dukke opp.

Bedre at 10 skyldige går fri

Konsekvensen av å blir beskyldt for noe man har gjort er så fatal at hele vårt rettsamfunn bygger på prinsippet "uskyldig til det motsatte er bevist". Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at  1uskyldig blir dømt. Uten dette prinsipp har vi faktisk ikke en rettstat.

Advokat Haldis Winje derimot, synes å mene det motsatte. Og hun er ikke alene. Feminister uttaler seg ofte ifm. henleggelse av voldtekt. Alt for mange voldtektssaker blir henlagt, og feministenes eneste konklusjon er at det betyr at politiet nedprioriterer voldtekt og at voldtektsmenn går fri. Aldri reflekterer de over muligheten for at det kanskje ikke har foregått noe kriminelt.

Voldtekt er vanskelig å bevise, med mindre vi snakker om overfallsvoldtekter i det offentlige rom. Sex er lov og man må faktisk bevise at det har skjedd uten den ene parts samtykke. Det sier seg selv at det er vanskelig når partene kjenner hverandre.

Ikke desto mindre må ordinære rettsprinsipper gjelde for at vi skal kunne fortsette å kalle oss en rettstat. At mennesker som angrer, blir avslørt av kjæreste og dikter opp en unnskyldning, ser muligheten til å skaffe seg en voldsoffererstatning eller hva de nå måtte ha som motiv for en falsk anklage begår en handling verre enn handlingen de hevder å være utsatt for. Skaden de påfører deres offer er mye verre enn den den de lyver om å være utsatt for og de bør straffes der etter.

Dessverre er ikke straffenivået for falsk anklage mer enn en brøkdel av nivået for voldtekt - og de aller fleste falske anklagene blir aldri oppdaget eller dømt!

Også i voldtektssaker har kvinner en langt bedre rettsikkerhet enn menn.

Les også
Menn uten rettsikkerhet
Tukling verre enn drap - når kvinner dreper
Hvilke fantastiske sitat feminister har levert!

Som å tvinge barn til homofili

Vi har tidligere skrevet om hvordan skolen helt fra barnehagen til videregående er tilrettelagt for jenter. Samtidig betaler vi "kjønnsforskere" ansatt ved universitetene for å "bevise" at forskjellen mellom guter og jenter ikke er mer enn det du kan se.

Resultatene ser vi på høyere utdannelse hvor jenter besitter 70% av plassene. Neste generasjon vil sette gutter fullstendig i skyggen og gjøre guttene til annenrangs borgere. Samtidig ser vi i barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole at gutter blir frustrert. Det gir utslag i utagerende handlinger og etter hvert når det blir mulig, de dropper skolen helt! Hvert femte gutt blir i dag medisinert for ADHD, ikke nødvendigvis fordi de er syke, men fordi de er gutter.

Det vi gjør mot gutter i skole og barnehage er å tvinge dem til å opptre som jenter. Det kan sammenlignes med å tvinge heteroseksuelle til å leve i et homofilt samliv eller omvendt.

Som heteroseksuell, tenk deg at du hver morgen skal våkne opp med en person av samme kjønn i senga. Drikke kaffe med dette morgentrøtte trynet av ditt kjønn. Kysse vedkommende adjø i døra. Spise middag sammen på ettermiddagen og krabbe til køys om kvelden for å levere dine ekteskapelige plikter til vedkommende. De fleste som ble tvunget til et slikt liv ville bli særdeles frustrert.

Norske gutter, lenge før de er bevisst sitt kjønn, tvinges av barnehagetanter, lærere og foreldre til å oppføre seg som gode jenter. Alle voksenpersonene som skal være deres støtte og hjelp rotter seg sammen og forteller dem den samme historien om hva som er rett og galt.

Gutter slipper riktignok å gå i skjørt, men nesten all deres naturlige adferd blir stemplet som uønsket.

• Måten de tilegner seg kunnskap på
• Måten de søker kontroll over omgivelser og redskap på
• Måten de utforsker makt på
• Når de blir gamle nok, også måten de tilnærmer seg sex på
• Og også måten gutter blir omtalt på når de tar opp problemet som i denne bloggen!

Fra de er bitte små til voksne menn fortelles dagens oppvoksende gutter at de oppfører seg feil når de oppfører seg som gutter. De fortelles at de må tilpasse seg systemet slik som jentene. Bare det at jentene ikke trenger å tilpasse seg systemet. Systemet er tilpasset jentene!
 

Blod på likestillingens alter?

Tidligere PST sjef Janne Kristiansen fikk jobben i 2009. Hun var eneste kvinne av fire søkere. Etter Brevik-massakrene ble hun sterkt kritisert av granskningskommisjonen. Hun hadde ikke gjort en tilfredsstillende jobb og ikke greid å avsløre Brevik på forhånd.

Sissel Hammer fikk i 2010 jobben som politimester i Nordre Buskerud. Hun var eneste kvinne av syv søkere. Etter massakren ble hun sterkt kritisert av granskingskommisjonen som fastslo at hun hadde tatt feil beslutninger.

Statistisk usannsynlig

 At Janne Kristiansen skulle få stillingen i et rettferdig utvalg er det statisk 25% sannsynlighet for. At Sissel Hammer skulle få sin stilling er det 14% sannsynlighet for. At begge to skulle få stillingen er det til sammen 3% sannsynlighet for.

Slike betraktninger er jo selvsagt ikke helt reelle. Det er tross alt kompetansen som avgjør hvem som får jobben. Men allikevel, sannsynligheten for at de to kvinnene tilfeldigvis skulle være de best kvalifiserte er 3%.

PST-søkerne

De tre som ikke ble PST sjef hadde bakgrunn som assisterende sjef for den avgåtte sjefen, en advokat og en avdelingsdirektør. Janne Kristiansen hadde bakgrunn som leder av gjenopptakelseskommisjonen for justismord.

Å lede en kommisjon som i fred og ro skal granske det som tidligere har skjedd er svært langt i fra det å proaktivt overvåke truslene mot samfunnet. Ikke bare er jobben og kunnskapsbehovet forskjellig. Viktigst er det kanskje at det krever en helt annen holdning til ledelse. Evne til å iverksette, tenke fremover og ligge foran trusselbildet i sin tenkning. Det er ingenting i Janne Kristiansens CV som tilsier at hun behersker dette.

Vi kjenner ikke de andres kompetanse, men det er nærliggende å spørre om ikke den assisterende sjefen var bedre skikket. Om så var, så fikk ikke Kristiansen jobben fordi hun var beste søker, men fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Politimester-søkerne

Også flere av søkerne til politimesterstillingen synes å være veldig godt kvalifisert. Blant søkerne er det blant annet folk med politimestererfaring fra før. Ole Petter Parnemann var konstituert politimester i Drammen mens Christine Fossen hadde fødselspermisjon. En annen tungvekter er førstestatsadvokat Terje Nybøe.

To av søkerne var allerede tilknyttet politidistriktet, nemlig Politistasjonssjef Kjell Magne Tvenge og leder Magne Rustad som er leder av felles operativ enhet og stabssjef.

Ei heller her kan vi påstå at Sissel Hammer ikke var beste kandidat, men det er all grunn til å spørre om hun fikk jobben fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Kunne det endt annerledes?

Begge de to kvinnene ble massivt kritisert for ikke ha gjort en god nok jobb. Det betyr at granskningskommisjonen mener at andre ville gjort en bedre jobb. Selvsagt er det ikke gitt at andre folk i stillingene hadde håndtert saken bedre, men granskningskommisjonen mener faktisk det.

Blod på likestillingens alter?

Hvis nå disse kvinnene fikk jobben fordi de var best skikket får vi slå oss til tål med at ingen andre søkere kunne forventes å gjøre en bedre jobb. Men hvis de derimot fikk jobben bare fordi de var kvinner vet vi at 77 mennesker døde fordi kvinner ble kvotert inn i to stilinger. Var det verdt det?

Undersøkelsen ga visst feil svar

Spennende lesning. Rapporten avdekker i bøtter og spann fysiske forskjeller mellom kjønnene. Den peker på forskjellsbehandling og miljøfaktorer som har endret rammebetingelsene for kjønnene. Litt underlig konklusjon til slutt da, at kjønnet har liten betydning. http://www.side2.no/foreldre/ville-finne-forskjellen-mellom-gutter-og-jenter/5182479.html

Vi lager en generasjon av handlingslammede pyser

Inntil for 30 år siden kunne barn sykle uten hjelm. De spilte fotball hele fridagen uten inngripende organisering fra voksne. De planla kamper og lag i friminuttene og på skoleveien. De var selv dommere og løste konflikter under veis.

De klatret i trær og datt ned. De spikket med kniver, kappet land og spilte på stikka med penger.  De snekret på egenhånd med hammer, sag og øks.  De bygget hytter høyt over bakkenivå og ola-biler som ble testet ut i nærmeste bakke. De både krasjet, kjørte utenfor og de mistet hjul. Det ble skrubbsår, beinbrudd og hjernerystelser.

De dro alene på fisketur og stod helt i vannkanten. De dro alene på badestranda. De testet klatrekunnskaper i lokale fjellknauser på 20 meters fritt fall. De slåss, fikk juling og ga andre juling. Som oftest som fortjent, men iblant fordi de var sterkest.

De samlet flasker og snakket med bygdeoriginaler. De tjente penger på å klippe plener med motorgressklippere. Enten for andre eller hjemme. De mekka på sykler og mopeder og fikk det sammen igjen selv om det tok litt tid.

Resultatet vi fikk

Det var en tid hvor unger tok sjanser. De måtte organisere seg, være kreative for å finne på noe, de måtte finne løsninger. De lærte hva man kunne oppnå med makt og hva man fikk til med snakk.

Denne generasjonen vokste opp og skapte den største økonomiske veksten i Norge noen sinne. Ja da, de hadde naturressurser og andre forhold på sin side. Men uten mennesker som var kreative, risikovillige, ledervillige og initiativrike ville oljen lagt under bunnen av Nordsjøen fortsatt.

Barnehagetantene får maktet

Så kom likestillingen for fullt. Kvinner ut i arbeid. Alt annet er uverdig. Barn inn i barnehager og SFO. Det kom påbud med hjelm. Forbud mot lekestativer som ikke var utstyrt med tjukkas og myke kanter.

Fritiden ble knapp, men organisert. Inn til ferdige tilrettelagte fotballkamper med proffe regler og begrenset spilletid.  I stedet for å lage lagene noenlunde jevngode uavhengig om det ene hadde 6 og det andre hadde 8 spillere, ble heller noen plassert på sidelinjen. Regler er regler.

Barna ble overvåket 24/7. I beskyttende iver ble de holdt unna alt som var skarpt og alt som var høyt. De fikk i stedet Playstation med ferdig utviklede spill. De slippes ikke ut alene når det er mørkt. De kjøres til venner og skole. Og utstyres med nok lommepenger til cola og digg.

Jenter blir opplært til at jenteleker er dumt og sjåvinistisk. Køen fra paradisen og strikkhoppingen er borte. Erstattet med velorganisert fotball uten harde taklinger og demokratisk spilletid med venting på benken.

Bak regime står velmenende foreldre, lærere og barnehagetanter med bekymringsmeldinger og ansvar. Og sosionomer og likestillingsombud som mener alle barn er like. Selv om noen har utovertiss og andre har innovertiss.

Men fedre må også ta ansvar. De tidligere fraværende fedrene som bare stilte krav har blitt sendt hjem for å passe barn. De gjør det de er opplært til. De organiserer lar barna leve ut drømmen de har fra egen barndom. En drøm om hele fotballdrakter, skikkelige kamper med dommer og tilskuere og livaktig cowboy/action lek.

Resultatene vi får

I dag er 20% av guttene på barne- og ungdomsskolen medisinert for uønsket adferd. Det er betydelig færre gutter som har karakter til å komme inn på videregående skole med studiespesialisering. Gutter er i flertall av de som dropper ut av videregående. Nesten 2/3 av de som tar høyere utdannelse er jenter.

Overbeskyttelsen av barn rammer også jenter, men det meste av aktivitetene som er fjernet er det som var typisk gutteaktivitet. Mye av det nye som tilbys har mye mer likhetstrekk med tidligere tiders jentelek. Det eneste stedet hvor gutter finner action og får adrenalinkick er gjennom Playstation og lignende spill. Og det kan aldri måle seg med kicket man får av en epleslang eller slåsskamp.

Ta skolen og barndommen tilbake

Jeg mener ikke at alt var bedre før. Med dagens trafikkbilde trengs det andre regler enn for 30-40 år siden. Men det er viktig å skille mellom hva som gjør vondt og hva som er farlig.

Ingen voksne liker å se på at barn slår seg eller skader seg. Foreldre og andre som har ansvar for dem aller minst. Men det er faktisk ikke farlig å slå seg. Det er ikke farlig å skjære seg. Det er ikke farlig å slåss slik barn slåss. For å slippe å se det, må vi la være å overvåke barna 24 tiner i døgnet.

Det må være akseptabelt å opptre som gutt i skolen uten å bli beskyldt for å ha ADHD. Det må være lov å dra en jente i flettene uten å bli kalt sexist.

Ingen mener at gutter og jenter skal konkurrere i idrett. Fysiske forskjeller gjør det urettferdig. Vi vet at gutter og jenter tenker forskjellig. Bare det at vi tiltrekkes av motsatt kjønn og velger partner etter forskjellige kriterier viser at vi tenker forskjellig. Gutter må få undervisning som er tilpasset gutter. Slik jenter nå får undervisning som er tilpasset jenter.

Vi trenger fortsatt frie menn i fremtiden!

Se også
Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Slik favoriseres jenter i skolen

Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Utdanningsforbundet ledes av Ragnhild Lied. Inntil nylig var utdanningsministeren også kvinne, Kristin Halvorsen.

Arbeidslivet styres nesten utelukkende av kvinner.  Næringsminister Monica Mæland, NHO Direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen. Dessuten Statsminister Erna Solberg og Finansminister  Siv Jensen.

Likestillingsarbeidet ledes av Solveig Horne som likestillingsminister og likestillingsombudet Sunniva Ørstavik.

Nesten 2/3 av studentene ved høyere utdannelse er kvinner. De er i flertall på praktisk talt alle fagområder. På enkelte fagområder som medisin, er andelen 80%. (Kilde SSB)

Langt flere jenter enn gutter starter på videregående utdannelse med studiespesialisering. Langt flere gutter enn jenter dropper ut av videregående .

Gutter har markant dårligere karakterer på ungdomsskolen enn jenter. Langt flere gutter enn jenter behandles med medisin for uønsket adferd på barne- og ungdomsskolen.

Neste generasjons ledere vil være fullstendig dominert av jenter.

• NHO og LO ser ingen problemer med det
• Utdanningsforbundet synes ikke det er nødvendig å se på om skolen skal endres
• Kunnskapsdepartementet har ingen plan for å se på om skolen er dårlig tilpasset gutter
• Likestillingsombudet vil ha mer kvinnekvotering

Noen uttrykker et pliktskyldig "Det er bekymringsfullt". Men ingen har til hensikt å gripe inn i det som er i ferd med å bli en katastrofe for halvparten av landets befolkning.


Les også
Jenter er verstinger i skolegården, guttene straffes

Slik favoriseres jenter i skolen

Slik misbruker NRK forskning

I en stor reportasje kan NRK legge frem en rapport som "dokumenterer" at barn fra tradisjonelle kjønnsdelte hjem

• blir kriminelle
• faller ut fra skolen
• blir uføretrygdede 

http://www.nrk.no/norge/_darlig-likestilling-pavirker-barna-1.11617188

Statistikk er ikke forskning

Den største feilen NRK gjør er å sette likhetstegn mellom statistikk og forskning - og det er det reneste tøv. Statistikk kan finne korrelasjoner mellom tallmengder. Altså sammenheng i tallgrunnlaget. Men det beviser ikke at det er en årsakssammenheng.

Nå på denne tiden av året (våren) kan vi legge frem en statistikk som vier at jo flere biler det blir i verden, jo lengre blir dagene. Statistikken vil vise en klar korrelasjon, men det er selvsagt ingen årsakssammenheng mellom tallene.

Målrettet og mangelfull forskning

Den fremlagte rapporten er et typisk eksempel på hvordan man lager en forskingsrapport for å "dokumentere" en påstand. Det er den billigste måten å gjøre det på og redaksjoner som NRK svelger påstandene rått.

I dette tilfellet er det ikke gått inn å sett på

• Historisk utvikling. Har Agder-fylkene hatt konstant tall for disse negative elementene mens andre, mer likestilte fylker har hatt nedgang?
• Dybde-forståelse. Det er makrotall som er lagt til grunn. Altså statistikk for landsdelen. Det er ikke gått i dybden for å se om disse som dropper ut, blir kriminelle og havner på NAV faktisk kommer fra kjønnsdelte hjem eller om de kanskje kommer fra de "få" likestilte hjemmene
• Reelt tallgrunnlag. Forskerne har valgt Agder fordi det "tradisjonelt oppfattes som mer kjønnsdelt". Ja vel, men er det faktisk mer kjønnsdelt enn andre fylker?
• Demografi, Er det befolkningsstruktur, opphav, alderssammensetninger osv. som er identiske med kontrollgruppen? Overrepresentasjon av gamle foreldre, unge foreldre eller enkelte innvandrergrupper kan forstyrre statistikken, og det skal ikke mange individene til for å slå ut på statistikken i et fylke med 178.000 innbyggere.
• Ressurstilgang. Er det samme tilgang på arbeidsplasser og etableringshjelp som kontrollgruppen? Er veistandard og kommunikasjonslinjer like gode? Er skolene like gode?

Listen over svakheter i denne "forskningsrapporten" som noen har betalt for er så lang. Dette er bare et lite knippe av svakheter. Og alt de har å bygge på et en liten, knapt signifikant utslag mot en oppkonstruert kontrollgruppe.

Gjør forskning til et skjellsord

Store deler av kjønnsforskning er utført på denne måten. Store deler av feministenes argumentasjon er bygget på slik "dokumentasjon". Store deler av norske redaksjoner sluker slike rapporter rått i sin evige kamp om leserne.

Slike rapporter gjør forskning til et skjellsord. Det er merkelig at slike forskningsinstitutt stadig for offentlig støtte og nye oppdrag. De er en skam.
  

Slik vil imperialistisk bistand til utdannelse for jenter bety død for andre

Utdannelse og handel er nøkkelen til utvikling i u-land. Regjeringen er definitivt på rett vei når dette er satsingsområde for bistand. Men regjeringen varsler at satsing på utdanning skal prioriteres til jenter. Det reduserer effekten vesentlig.

Et retorisk grep feministene har tatt er å hevde at arbeidet utføres for det meste av jenter i Afrika. Mon det.

I alle samfunn, med unntak noe få, sterkt industrialiserte land i et hjørne av Europa er arbeidsmarkedet veldig kjønnsdelt. Enkelte typer oppgaver utføres av kvinner og andre av menn. Som likestilt land er det rimelig konsensus i Norge at slik skal det ikke være. Alle skal kunne arbeide med alle oppgaver uansett kjønn er det udiskutable idealsamfunn.

Vi skal ikke diskutere riktigheten av målet her, men vi må ta inn over oss at i andre land er det langt i fra denne situasjonen. I andre land er det aldeles uhørt for en mann å utføre et "kvinnearbeid" og vise versa. Like it or not. Slik er det.

Det som er rart for oss er at skillene mellom "mann- og kvinnearbeid" er helt forskjellig fra hvordan oppgavene var delt i Norge i 1960. Og som vi fortsatt ser spor fra i folks hverdagsliv. Norge har i tusen år eller så vært et jordbruksland. Jakt har vært en liten attåtnæring. Skille mellom mann og kone gikk hovedsakelig mellom innomhus og utomhus. Mannen drev gården og kona drev huset innvendig.

I de deler av landet hvor landbruk hadde mindre betydning i forhold til fangst, det vil hovedsakelig si på vest- og nordlandet, var skille annerledes. Ettersom mannen var ute på fikse og fangst, måtte gårdsdriften ivaretas av kvinner.

I svært mange Afrikanske land har landbruket spilt en mye mindre rolle for familien enn fangst. Akkurat som fikse har vært viktigst enkelte steder i Norge. Å skaffe seg vegetabilsk mat har også vært mye lettere enn her nord. Gårdsdrift har vært velig likt sanking fra naturen. Derfor har gårdsdrift og sanking vært kvinnearbeid, og fangst og annet arbeid utenom gården vært mannsarbeid. Akkurat slik det har vært i fangstintensive områder av Norge. Men annerledes enn fra hva majoriteten av meningsbærerne i Norge er vandt med.

I Norge ser vi kvinner jobbe på gården, mens mannen sitter på rompa på kafe. Da tro vi mannen er lat og kvinnen jobber. I virkeligheten har samfunnet blitt delvis urbanisert. Jakt er ikke lenger viktig, men gårdsdrift betyr fortsatt en del. Mannens jobber er borte, men ikke kvinnens.

Når vi skal hjelpe et land på fote er det viktig å plukke de laveste fruktene først. Hvis vi prioriterer utdanning til kvinner vil mange av disse ikke gå inn i stillinger i det private næringsliv hvor utdanningen vil bli benyttet. Vi kan kanskje tvinge mottakerlandet til å ta inn kvinner i statsapparatet, men det skaper ikke mye utvikling. Veldig mye av utdannelsen vil være "bortkastet" sett i et samfunnsperspektiv.

Hvis vi aksepterer de kjønnsskillene som faktisk eksisterer i den kulturen vi skal hjelpe, vil effekten av bistanden komme fortere. Utdanner vi menn til mannsyrker og kvinner til kvinneyrker - målt etter de lokale oppfatningene om hva som er hva,  får vi full uttelling. Landet blir selvforsynt fortere og vi får muligheten til å hjelpe flere land og flere ut av fattigdom.

Selvsagt kan vi drive tradisjonell imperialisme og prege politikk og kultur i mottakerlandet slik feministene vil. Men hvis vi vil at landet skal utvikle seg slik at det fortest mulig klarer å stå på egne bein, demper vi denne iveren etter å misjonere vår oppfatning. Forsinket utvikling betyr at flere lider. Flere barn dør i fattigdom. Flere mennesker, både kvinner og menn, lider livet gjennom. Det er prisen vi må betale for vår iver etter å tvinge vårt likestilling og feminisme på mottakerlandet.

Er det ikke mer medmenneskelig å heller la påvirkningen gå gjennom mer moderate kanaler som informasjon og kunnskap istedenfor gjennom press, kvoteringer og prioriteringer?

Iscenesatt venstrevridd kvinnekamp

«Nei til reservasjonsrett» samler tusenvis av kvinner som roper om innskrenket abortrett. I virkeligheten er det venstresiden som samler seg for å sverte høyre-regjeringen. Det har ingenting med kvinnekamp å gjøre og slett ingen innskrenking av abortloven.

Selv er jeg et resultat av manglende reservasjonsrett. Riktignok noen å før abortretten ble til. Den gang kampen stod om å bruke å bruke prevensjon. Min mor oppsøkte lege for å få en eller annen form for prevensjon. Legen syntes den slags var fryktelig umoralsk og ukristelig. Min mor ble tatt på sengen og var et lett over for den veltalende legen. Hun gikk derifra med uforrettet sak. Noe jeg selvsagt er ganske glad for nå. Min mors syn på det vet jeg ikke.

Leger har helt siden abortretten kom hatt rett til å sin mening til kvinner som kommer å ber om en henvisning. Kvinner som ofte i sen slik situasjon er usikre og kanskje også med skyldfølelse. Helt uforberedt spaserer de inn på legekontoret og jeg kan levende forestille meg at de er et lett offer for en ivrig moraliserende lege. Reservasjonsretten kan spare jenter for slike overfall.

Dersom vi i stedet stiler krav om at legen flagger sin holdning på venterommet, enten de er for eller mot, så kan jenter enkelt velge å gå til en annen lege.  

Når legeyrket ble oppfunnet var verden enkel. Folk var syke og legen lovet å gjøre at han kunne for å få dem friske. I tiden som kommer vil vi få mange flere områder hvor leger står ovenfor moralske og etiske valg.

·         Aktiv dødshjelp
·         Kloning
·         Livsforlengende medisiner i enorme mengder
·         Pris på medisiner/samfunnskostnader vs pasientens generelle helse og alder

Bare for å nevne noen få problemer. Hva slags samfunn vil vi da ha. Et samfunn hvor storebror staten bestemmer hva som er moralsk og hva leger skal gjøre og tenke? Eller vil vi ha et samfunn hvor den frie tankerett og meningsrett fortsatt eksisterer?

Å tvinge mennesker til å handle mot sin egen religiøse eller moralske overbevisning i slike spørsmål vil være et avstumpet samfunn. Et samfunn som ikke er fjernt fra andre samfunn hvor det ikke er plass til den frie tanke ser vi andre steder – i land vi ikke liger å sammenligne oss med.

Fri oss fra venstresidens hyppige misbruk av kvinnesak. La leger opptre i samsvar med sin overbevisning  - og la dem flagge den på utsiden av legekontoret.

Hvordan Frank #Aarebrot driver missvisnede historieforelling i #NRK2014

Til alle tider har det vært slik at vinneren av krigen har fortalt historien etterpå. Vi vant siste verdenskrig og Hitler & co var skurkene. Hadde vi tapt, ville vi som er født etter krigen fått høre en helt annen historie og hatt helt andre helter.

Historien vår er ikke en absolutt sannhet. Den er nyansert og det vi har fått høre er summen av vinnersidens oppfatninger. Snorre Sturlason var vel klar over hvilke konger som skulle favoriseres og gjøres til helter.

Frank Aarebrot får 200 minutter i beste sendetid til å fortelle vår historie fra de siste 200 årene. Hr. Aarebrot er en flink historieforteller. Han er fengende og han makter å gjøre menneskene levende. Etterpå tiljubles han ukritisk på Twitter og i andre medier.

Hr Aarebrot har vel-regissert sitt foredrag. Som god akademiker setter han seg på sin professorstol og forteller oss hvem som har vært viktige og hva som har hatt betydning. Helt til han avslutningsvis, som den eneste logiske sluttkonklusjon, forteller oss at vi alltid har vært et inkluderende samfunn og at ettertiden vil dømme oss nord og ned hvis vi ikke følger hans politiske råd og ønsker e hver innvandrer velkommen.

PÅ veien har han servert usannheter og fordreide fakta. Fremsatt som absolutte sannheter uten rom for diskusjon.

Frank Aarebrot harselerer over folk som kaller Islamsk kvinnesyn for middelaldersk. Han forteller oss at vi selv holdt på med halshugging av kvinner som fødte i dølgsmål helt frem til 50 år etter 1814. Og det er lenge etter middelalderen. «Dølgsmål», forteller han ganske godt innpakket, at det er nesten det samme som barn utenfor ekteskap og, litt i parentes, føder barnet i det skjulte. Dette er hans retorikk på at vi må akseptere et kvinnesyn som slett ikke er så middelaldersk.

Sannheten som Aarebrot snakker om er Christian V’s lov av 1642. Da er vi på slutten av middelalderen. Den er i hovedsak en oversettelse av vikingetidens lovverk. Da er vi på begynnelsen av middelalderen. Den slår fast at kvinner som føder i dølgsmål skal halshugges. Men det Aarebrot ikke sier, er hvorfor denne loven var der og i hvilken sammenheng.

Først litt om straffenivået. Dødsstraff med halshugging og andre enda mer bestialske metoder ble gitt for voldtekt, landeveisrøveri og mord. Barnedrap nevnes spesielt. I alt et 40-talls lovbrudd ga dødsstraff. I den sammenheng må straffenivået for fødsel i dølgsmål sees.

På den tiden hadde kirken strenge reaksjoner for både sex og barnefødsler utenfor ekteskap. Både han og hun ble straffet for slik adferd. Altså, ikke et negativt kvinnesyn, selv om det selvsagt var lettere for å gutt å komme seg unna med benektelse. Straffen var strenge bøter og skjennepreken. Barna ble tillatt døpt, dog ikke før preken som andre barn, men etterpå.

Med en slik straff hengende over seg, er det selvsagt fristende og føde sitt barn i skjul. Det vil selvsagt utsette barnet for en svært stor fare. For å forhindre det, var straffen for fødsel i dølgsmål jevngått med barnemord. I praksis var handlingen nesten like ille. Å sammenligne dette med land som steiner volltatte kvinner, er usannsynlig lite sympatisk. #Aarebrot2014 driver, som venstresiden ofte gjør, ren historieforfalskning. I beste sendetid på #NRK200.

Så kan vi jo bare undres på hvor riktig og nøytralt resten av forelesningen var.

For ordens skyld;  paragrafen var sovende fra tidlig 1700 - tall når vi forlot middelalderen og erstattet av kriminalroman 30 år etter 1814. Det er altså feil at vi praktiserte slikt 50 år etter 1814 som professoren hevdet.

Legalisering av narkotika

I 50 år har vi ført samme narkotikapolitikk. Hensikten har, selvsagt, vært å redusere misbruket av narkotika. Virkemiddelet har vært forbud mot omsetning, besittelse og bruk. Men i løpet av disse 50 årene har vi fått stadig flere misbrukere. Faktisk har det gått fra å være veldig få misbrukere til svært mange misbrukere. Da må vi kunne kalle politikken for mislykket og det må være lov å diskutere alternative løsninger.

Ikke et samfunnsproblem

At et menneske går hen og misbruker narkotika er egentlig ikke et problem for samfunnet. Det skader ingen andre enn misbrukeren selv. Nærmeste pårørende blir naturligvis skuffet på misbrukerens vegne, men ellers lider ingen andre. Det er ingen behov for å beskytte fellesskapet mot misbrukeren og det er ingenting å hevne. Da er det helt ulogisk at samfunnet skal straffe ham/henne.

Derimot medfører misbruk en dyp tragedie for misbrukeren. Som velferdssamfunn har vi en moralsk forpliktelse til å hjelpe alle som utsettes for tragedier. Selv om det kan sies å være selvforskyldt. Fotballspillere og alpinister som skades får medisinsk hjelp. Enda de helt frivillig og selvisk har utført aktiviteten. Overvektige hjelpes, om enn ofte men en noe nedlatende fra omverden. Alkoholikere hjelpes og analfabeter som ikke fulgte med i skoletimen får hjelp. Selvsagt skal alle disse ha hjelp. Og selvsagt skal narkotikamisbrukere hjelpes i et velferdssamfunn.

Et samfunnsproblem

Det som derimot er et samfunnsproblem er all virksomhet som følger i kjølvannet av narkotikamisbruket. Kriminelle tjener betydelige beløp både i Norge og i resten av verden. Narkotika sies å være en av verdens fem største næringer. Denne svarte økonomien danner stammen i nesten all organisert kriminalitet. Den gjør gjengene i stand til å drive utstrakt kriminell og legal virksomhet rundt kjernevirksomheten, både for å beskytte sin kjernevirksomhet og for å tjene enda mer penger.

Virksomheten er så stor at den har betydning for norsk og internasjonal økonomi. Men den er uten myndighetens kontroll. På 1920 og -30 tallet bygget kriminelle gjenger seg opp i USA basert på ulovlig alkoholsalg. De ble så store at de utgjorde en direkte samfunnstrussel. I dag gjør bandene det samme i Norge basert på narkotikasalg.

Misbrukere har behov for å skaffe betydelige pengebeløp hver dag. Dette må stort sett skaffes tilveie ved kriminell aktivitet eller ved prostitusjon.  Tyveri og ran bidrar til den samme svarte økonomien. I tillegg øker den forsikringspremier og gjør den befolkningen utrygg. Noe som igjen gjør at vi må bruke penger på politi, rettsapparat og fengsler.

Legalisering

Følgene av narkotikamisbruk er altså et samfunnsproblem, mens forbruket bare utløser en moralsk plikt til å hjelpe. Vil det ikke da være fornuftig å ta kontroll over og legalisere forbruket, opprette tilstrekkelig hjelpeapparat, og forhindre at kriminelle gjenger bygger seg opp på narkotikaomsetning?

Noen har tatt til orde for å legalisere bruk av cannabis fordi det «ikke er så farlig». Dette vil være helt feilslått. Det vil kun være å gi opp motstanden, innse at dagens politikk har tapt og fortsette med å putte penger inn i pushernes nett.

Ved å legalisere all narkotika og la staten overta salget gjennom monopol, kan vi både hjelpe misbrukerne og stoppe oppbyggingen av mafia. Ved statlig kontroll, etter mønster fra vinmonopolets og overformynderiets tidlige dager. Da utkonkurrerte staten spritsmuglerne og overformynderiet kontrollerte utsatte familiers alkoholforbruk.

Dersom nye misbrukere må registrere seg for å kjøpe legal narkotika vil utekontakt og øvrig hjelpeapparat kunne fange opp nye misbrukere tidlig. Dermed kan hjelpetiltak settes i gang rundt personen. En misbruker kan nok ikke hjelpes ut før han/hun selv vil, men vi har plikt til å prøve, og jo før vedkommende selv vil motta hjelp, jo større tjangs er det til å lykkes.

Med salg gjennom statlige monopolutsalg vil stoffenes kvalitet kontrolleres slik at de er rene og med konstant styrke. Tragiske overdosedødsfall kan reduseres betydelig. Samtidig vil illegale omsetning bli utkonkurrert og så lite lønnsomt at virksomheten vil skrumpe inn betydelig. Ved å følge opp misbrukeren kan «overformynderiet» også holde orden på økonomi og sosial hjelp som misbrukeren fort trenger, og sikre at narkotika kan tas ut uten a vedkommende må begå kriminell aktivitet eller å prostituere seg.  Det vil koste litt penger, men betydelig mindre enn hva dagens politikk belaster samfunnet. Og, ved å hjelpe misbrukere ut, vil vi forhåpentligvis få færre misbrukere over tid. Og det er jo nettopp det som må være målet for en god narkotikapolitikk.

Men slikt krever politikere som vil løse problemer og ikke bare drive symbolpolitikk. Har vi slike?

Omvendt sjåvinistiske fengselsbetjenter

Kvinners soningsforhold blir stadig verre, hevder norske fengselsbetjenters forening. Blant eksemplene på hvor ille de har det opplyser de at «kvinner må også sone i samme fengsel som menn».

Muligens er det verre for kvinner å sone sammen med menn, men da vil det vel også være verre for menn og sone sammen med kvinner også. Det sier dog betjentene ingen ting om.

Undertegnede har ingen erfaring med soning, men holdningen til betjentene er klart sjåvinistisk.

Trakasseringskortet

Wikipedia definer trakassering slik: «… er å forulempe, ergre eller plage og kan ha en rekke forskjellige former. I juridisk sammenheng i Norge er trakassering definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende» ^[1] og er forbudt når det finner sted på grunnlag av «etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn…»

Kvinner som på en eller annen måte får gjennomgå på jobben blir, ifølge dem selv, trakassert i betydningen trakassert på grunn av sitt kjønn.

Når man klatrer i karrierestigen blir ofte albuene spissere og kravene større. Det gjør at man får passet sitt påskrevet på en mer, og dessverre alt for ofte, mindre positiv måte.

En god ledermodell er som kjent å gir ros slik at andre hører det og gi kritikk på en konstruktiv måte  i enerom. Høyere opp i stigen fungerer det ikke alltid slik. Man kan få ramsalt kritikk fra sine sjefer i møter. Og ikke minst kan man få kritikk av sidestilte, konkurrenter når sjefene hører på. Kritikk som er ment å sette deg i et dårlig lys som uegnet til opprykket dere konkurrer om. Dette er ikke en bra kultur, men den har ingenting med kvinne/menn problematikken å gjøre. Man slår under beltestedet når det er det som rammer best. Det vil si, man kan også peke på medfødte «svakheter» som også inkluderer at man er av et annet kjønn. Men vær trygg, en kvinne som blir utsatt for dette vil nesten alltid hevde det er trakassering.   Og blir det sagt et bittelite pip om kjønnet, så er det egnet for å diskvalifisere avsenderen og parkere dennes karriere.

Ordet misbrukes så ofte at det egentlig blir helt uthulet. Det gjør det «farlig» å ha kvinner med i «konkurransen» fordi man fort blir beskyldt for å trakassere. Kvinners misbruk av ordet skader andre kvinners vei opp karrierestigen. Men det betyr vel kanskje ikke så mye for ei som vil opp og frem? Da er alle midler lov og det gjelder å utstyre seg selv med de spisseste albuene av alle. Og albuer fintslipt med trakasseringskortet er effektive.