Blod på likestillingens alter?

Tidligere PST sjef Janne Kristiansen fikk jobben i 2009. Hun var eneste kvinne av fire søkere. Etter Brevik-massakrene ble hun sterkt kritisert av granskningskommisjonen. Hun hadde ikke gjort en tilfredsstillende jobb og ikke greid å avsløre Brevik på forhånd.

Sissel Hammer fikk i 2010 jobben som politimester i Nordre Buskerud. Hun var eneste kvinne av syv søkere. Etter massakren ble hun sterkt kritisert av granskingskommisjonen som fastslo at hun hadde tatt feil beslutninger.

Statistisk usannsynlig

 At Janne Kristiansen skulle få stillingen i et rettferdig utvalg er det statisk 25% sannsynlighet for. At Sissel Hammer skulle få sin stilling er det 14% sannsynlighet for. At begge to skulle få stillingen er det til sammen 3% sannsynlighet for.

Slike betraktninger er jo selvsagt ikke helt reelle. Det er tross alt kompetansen som avgjør hvem som får jobben. Men allikevel, sannsynligheten for at de to kvinnene tilfeldigvis skulle være de best kvalifiserte er 3%.

PST-søkerne

De tre som ikke ble PST sjef hadde bakgrunn som assisterende sjef for den avgåtte sjefen, en advokat og en avdelingsdirektør. Janne Kristiansen hadde bakgrunn som leder av gjenopptakelseskommisjonen for justismord.

Å lede en kommisjon som i fred og ro skal granske det som tidligere har skjedd er svært langt i fra det å proaktivt overvåke truslene mot samfunnet. Ikke bare er jobben og kunnskapsbehovet forskjellig. Viktigst er det kanskje at det krever en helt annen holdning til ledelse. Evne til å iverksette, tenke fremover og ligge foran trusselbildet i sin tenkning. Det er ingenting i Janne Kristiansens CV som tilsier at hun behersker dette.

Vi kjenner ikke de andres kompetanse, men det er nærliggende å spørre om ikke den assisterende sjefen var bedre skikket. Om så var, så fikk ikke Kristiansen jobben fordi hun var beste søker, men fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Politimester-søkerne

Også flere av søkerne til politimesterstillingen synes å være veldig godt kvalifisert. Blant søkerne er det blant annet folk med politimestererfaring fra før. Ole Petter Parnemann var konstituert politimester i Drammen mens Christine Fossen hadde fødselspermisjon. En annen tungvekter er førstestatsadvokat Terje Nybøe.

To av søkerne var allerede tilknyttet politidistriktet, nemlig Politistasjonssjef Kjell Magne Tvenge og leder Magne Rustad som er leder av felles operativ enhet og stabssjef.

Ei heller her kan vi påstå at Sissel Hammer ikke var beste kandidat, men det er all grunn til å spørre om hun fikk jobben fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Kunne det endt annerledes?

Begge de to kvinnene ble massivt kritisert for ikke ha gjort en god nok jobb. Det betyr at granskningskommisjonen mener at andre ville gjort en bedre jobb. Selvsagt er det ikke gitt at andre folk i stillingene hadde håndtert saken bedre, men granskningskommisjonen mener faktisk det.

Blod på likestillingens alter?

Hvis nå disse kvinnene fikk jobben fordi de var best skikket får vi slå oss til tål med at ingen andre søkere kunne forventes å gjøre en bedre jobb. Men hvis de derimot fikk jobben bare fordi de var kvinner vet vi at 77 mennesker døde fordi kvinner ble kvotert inn i to stilinger. Var det verdt det?