Feminister har lenge krevd å få like rettigheter som menn.
Men de har aldri bedt om å få samme plikter som menn. Målet synes å være at
menn skal tjene og kvinner skal lede.
Siden 70-tallet har kvinnebevegelsen med kvinner som
kvinnegruppa i Arbeiderpartiet krevd at kvinner skal ha lik rett til som menn
ti å komme inn på forsvarets skoler. De har krevd at de kvinner får plass i
ledelsen, ikke fordi de er gode, men fordi de kvinner.
Innledningsvis var det naturlig nok en diskusjon om kvinner
var egnet til å bli benyttet til slik krigsinnsats. Den diskusjonen ble fort avsluttet.
Det var også en diskusjon rundt praktiske forhold som adgang til sanitæranlegg
og garderober etc. Det ble momentant bestemt at slik fikk forsvaret bare bygge
ut i en fei.
Men samtidig kom spørsmålet om verneplikt for kvinner inn.
Dette ble fra første dag motarbeidet av de samme kvinnegruppene. Argumentene
var da som nå bygget på praktiske anliggende. Forsvaret trenger ikke så mange
soldater og det er ikke budsjett til å bygge ut. Omkvedet er at kvinner skal ikke ha plikter.
De skal ha rettigheter.
Statistikk viser det samme. Menn bruker mer tid på husarbeid
enn før, men kvinner bruker ikke mer tid på oppgaver som tidligere – og stort
sett fortsatt – ligger på mannen i hjemmet som vedlikehold av bil, båt, hus og
hytte. Kvinner har fått mer fritid de siste 30 årene mens menn har fått mindre.
Enda kvinner hadde mest fra før.
Kvinnebevegelsen vil ikke ha likestilling. De vil ha en
undertrykket mann med minimale rettigheter og maksimale plikter. Og de får
støtte av staten til å fremme sitt syn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar