Ble 77 mennesker ofret for likestilling den 22.7.?

Tragedien som rammet landet vårt 22.7. resulterte i at 77 uskyldige mennesker helt meningsløst mistet livet. Ingen skal frata gjerningsmannen hans skyld. Men gjorde vi alt vi kunne for å forhindre det, eller var andre motiver viktigere?

For de som husker tilbake til høsten 2009 ble Janne Kristiansen ansatt som ny PST sjef etter en underlig prosess. Daværende justisminister Knut Storberget oppfordret henne til å søke og hennes søknad ble kjent to dager etter søknadsfristen utløp. I følgeAftenposten var justisministeren opptatt av å finne en kvinne til stillingen.

Stillingen var ansett som meget krevende og i utlysingen ble listen lagt høyt. Særlig tre områder ble av innsidere ansett som viktig; det sikkerhetspolitiske, offentlig synlighet og lederegenskaper. Det førstnevnte er overordnet forståelse for faget PST jobber med. Kunne lese trusselbilde, kjenne signaler, la være å stigmatisere grupper og å kunne handle i forkant. Personen skulle også være leder for en meget stor arbeidsplass med 460 ansatte. Det sier seg selv at erfaring fra ledelse og ikke minst ledelse av store organisasjoner og «ledelse gjennom andre» var viktig.

Avgående PST sjef Holme ble ansett som meget dyktig på alle disse områdene. Til stillingen var det i alt fire søkere. Tre av disse var menn og til dels meget godt kvalifisert.

• Roger Berg (52), assisterende sjef for PST.
• Trond Egil With (42), avdelingsdirektør i Politidirektoratet.
• Ole Martin Paulsen (40), advokat.
• Janne Kristiansen (56), leder Gjenopptakelseskommisjonen.

Janne Kristiansen hadde bakgrunn som skrankeadvokat. I tillegg til å være forsvarer i vanlige straffesaker arbeidet hun også med gjenopptagelse av eldre saker og fikk den politiske stillingen som leder for gjenopptakelseskommisjonen i 2004 hvor hun satt frem til hun fikk jobben som PST sjef. Det er rimelig å anta at hun gjennom denne stillingen fikk personlige kjennskap til sentrale mennesker i det politiske miljøet i justisdepartementet. Hun manglet tilsynelatende ledererfaring og hadde ingen erfaring med sikkerhetspolitisk arbeid.

Sentralt plasserte personer, blant annet Curt A. Lier, leder for politijuristene, og Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, stilte spørsmål med prosessen. Ingen ville påstå at hun ikke var kvalifisert, men det er vanskelig for utenforstående å peke på hvilke kvalifikasjoner hun hadde som ga henne stillingen som øverste leder for PST. Annet enn at hun var kvinne.

Og hvis det er slik at hun fikk jobben, ikke fordi hun var best, men fordi hun var kvinne, er det et faktum at den politiske ledelsen ikke gjorde alt hva han kunne for å forhindre tragedien. Andre motiv var viktigere.

Nå er det selvsagt ikke gitt at en annen leder ville avverget tragedien. Men hvis en av de andre kandidatene var dyktigere, så ville han hatt større sannsynlighet til å forhindre den. Og da er det et betimelig spørsmål om 77 mennesker ble drept som følge av at menn ble diskriminert i likestillingens navn.