tirsdag 17. september 2013

Slik favoriseres jenter i skolen

At gutter trenger å sloss er slått fast i forskning. Man trenger ikke engang forske på det. «Alle» gutter har slåss. Som regel bare lekesloss, sloss på halveis alvor for å måle hverandre og slåss for alvor. Og stort sett er det bestevennene man sloss mest med.

Jenters hyppig brukte aksjon på samme problemer er å baksnakke, stenge ute og ignorere hverandre. Skaden er utvilsomt mye større hos den som blir stengt ute enn den som måtte få en blåveis. Blåveisen går over, men utestengelsen kan sitte i resten av livet. Allikevel vil gutter som sloss bli straffet, mens jenter som stenger en ute blir kalt inn til samtale eter et par uker – hvis noe reagerer i det hele tatt.

Gutter trenger å kontrollere og forstå hvordan ting fungerer. Jenter har ofte et behov for å kommunisere muntlig for å være en del av et felleskap. Når PC’er kom på 80- og 90-tallet kastet gutter seg over dem. Skrudde dem fra hverandre, programmerte og gamet. Jenter var stort sett helt uinteressert. Skolen holdt seg stort sett borte fra PCer. Så kom internett. Man kunne kommunisere med PC. Skole og jenter kastet seg over dem og de ble en integrert del i undervisningen. Dog med noen klare begrensninger. PC’er på skolen skal ikke programmeres, det skal ikke installeres programmer på dem av elevene, de skal ikke åpnes. De skal brukes til å kommunisere med omverden i internett og mellom lærer og elev. Jentene elsker PC’er og gutter må bruke dem til å skrive stil.

Eksempelet med PC er et veldig synlig eksempel på feminiseringen. Det samme har skjedd med praktiske fag. Mekking og snekring er borte eller redusert, mens gutter må tegne og sy. Ikke det at gutter har vondt av å lære seg å sy. Noen synes til og med det er gøy. Men gutter har også et behov for mye mer arbeid med tre, mekanikk og maskiner. Plukke fra hverandre, finne ut hvordan det virker og sette sammen igjen. Overvinne og kontrollere maskinen rett og slett. Det er det lite rom for i skolen.

I stedet er det rom for klassens time. Snakke sammen om hvordan vi har det i hverdagen og følelsene våre. I tusenvis av år har gutter ikke hatt stort behov for å snakke om hva de føler. Det har frustrert kvinner like lenge. Og jenter har «plapret hullet i hodet på mannen» om følelsene sine i ekteskapet. Hvorfor skal gutter nå absolutt lære seg å snakke om følelsene sine? Hvorfor er det ikke like riktig at jenter lærer å la være så snakke om følelsene?

Det er så opplest og vedtatt at den feminine løsningen på problemene er riktig at maskuline løsninger ikke vurderes.

Å sitte stille å ta imot informasjon for deretter gjengi på en prøve det man har lært, er mye lettere for jenter enn for gutter. Gutter vil forstå sammenhenger. De vil undersøke, trekke slutninger og selv bestemme hva de skal bry seg om. At man kan gjengi skoleboka ordrett betyr ikke at man har skjønt stoffet bedre enn en som har undersøkt og er i ferd med å forstå de underliggende sammenhenger. Men på skoleprøven er det hva boka sier som teller. Skolebøker, særlig i humanistiske fag (historie, sosiologi, samfunnsfag, religion, markedsføring etc.), er stappfulle av feil, tolkninger og subjektive synspunkter. Kommer man med egne oppfatninger stryker man. Gjengir man boka får man toppkarakter.

Gutter og jenter utvikler seg forskjellig. Det er «opplest og vedtatt» at tenårings-jenter er to år eldre enn gutter. Om dette er riktig vet jeg ikke. Personlig tror jeg mye skyldes at vi utvikler ting i forskjellig rekkefølge og domineres av ulike ting. Fra naturens side skal jenter i den alderen være i stand til å ta omsorg for barn. Det krever litt andre refleksjoner enn gutter som bare skal «starte produksjonen» og helst bli flinke jegere. Allikevel gis de samme undervisning. Og de bedømmes likt enda jenter da ofte har en langt mer «moden» måte å utrykke seg på.     

PÅ et område skilles gutter og jenter. Det er i gym. Ingen er i tvil om at gutter er sterkere, raskere og stort sett bedre i gym. Derfor er det urettferdig at jenter skal ha samme krav for å få gode karakterer. Men i teorifag er det veldig «diskriminerende» og helt uaktuelt å skille dem. Enda vi etter hvert vet at de er forskjellig.

Resultatet fra skolen er at jenter gjør det mye bedre enn gutter. De får dermed i større grad innpass ved høyere studier mens gutter i kjedsomhet og frustrasjon dropper ut av videregående skole. Neste generasjon vil være fullstendig kvinnedominert med langt høyere utdannede jenter enn gutter og dermed flere jenter i ledende posisjoner som kan fortsette feminiseringen av gutter. Hvis ingen snart gjør noe.

1 kommentar:

  1. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Glasstaket-er-en-myte-7313607.html#.UjmKizl3ijR

    SvarSlett