onsdag 13. februar 2013

Ble 77 mennesker ofret for likestilling den 22.7.?


Tragedien som rammet landet vårt 22.7. resulterte i at 77 uskyldige mennesker helt meningsløst mistet livet. Ingen skal frata gjerningsmannen hans skyld. Men gjorde vi alt vi kunne for å forhindre det, eller var andre motiver viktigere?

For de som husker tilbake til høsten 2009 ble Janne Kristiansen ansatt som ny PST sjef etter en underlig prosess. Daværende justisminister Knut Storberget oppfordret henne til å søke og hennes søknad ble kjent to dager etter søknadsfristen utløp. I følgeAftenposten var justisministeren opptatt av å finne en kvinne til stillingen.

Stillingen var ansett som meget krevende og i utlysingen ble listen lagt høyt. Særlig tre områder ble av innsidere ansett som viktig; det sikkerhetspolitiske, offentlig synlighet og lederegenskaper. Det førstnevnte er overordnet forståelse for faget PST jobber med. Kunne lese trusselbilde, kjenne signaler, la være å stigmatisere grupper og å kunne handle i forkant. Personen skulle også være leder for en meget stor arbeidsplass med 460 ansatte. Det sier seg selv at erfaring fra ledelse og ikke minst ledelse av store organisasjoner og «ledelse gjennom andre» var viktig.

Avgående PST sjef Holme ble ansett som meget dyktig på alle disse områdene. Til stillingen var det i alt fire søkere. Tre av disse var menn og til dels meget godt kvalifisert.

  • Roger Berg (52), assisterende sjef for PST.
  • Trond Egil With (42), avdelingsdirektør i Politidirektoratet.
  • Ole Martin Paulsen (40), advokat.
  • Janne Kristiansen (56), leder Gjenopptakelseskommisjonen.

Janne Kristiansen hadde bakgrunn som skrankeadvokat. I tillegg til å være forsvarer i vanlige straffesaker arbeidet hun også med gjenopptagelse av eldre saker og fikk den politiske stillingen som leder for gjenopptakelseskommisjonen i 2004 hvor hun satt frem til hun fikk jobben som PST sjef. Det er rimelig å anta at hun gjennom denne stillingen fikk personlige kjennskap til sentrale mennesker i det politiske miljøet i justisdepartementet. Hun manglet tilsynelatende ledererfaring og hadde ingen erfaring med sikkerhetspolitisk arbeid.

Sentralt plasserte personer, blant annet Curt A. Lier, leder for politijuristene, og Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, stilte spørsmål med prosessen. Ingen ville påstå at hun ikke var kvalifisert, men det er vanskelig for utenforstående å peke på hvilke kvalifikasjoner hun hadde som ga henne stillingen som øverste leder for PST. Annet enn at hun var kvinne.

Og hvis det er slik at hun fikk jobben, ikke fordi hun var best, men fordi hun var kvinne, er det et faktum at den politiske ledelsen ikke gjorde alt hva han kunne for å forhindre tragedien. Andre motiv var viktigere.

Nå er det selvsagt ikke gitt at en annen leder ville avverget tragedien. Men hvis en av de andre kandidatene var dyktigere, så ville han hatt større sannsynlighet til å forhindre den. Og da er det et betimelig spørsmål om 77 mennesker ble drept som følge av at menn ble diskriminert i likestillingens navn.




tirsdag 12. februar 2013

Det handler om å undertrykke menn


Feminister har lenge krevd å få like rettigheter som menn. Men de har aldri bedt om å få samme plikter som menn. Målet synes å være at menn skal tjene og kvinner skal lede.

Siden 70-tallet har kvinnebevegelsen med kvinner som kvinnegruppa i Arbeiderpartiet krevd at kvinner skal ha lik rett til som menn ti å komme inn på forsvarets skoler. De har krevd at de kvinner får plass i ledelsen, ikke fordi de er gode, men fordi de kvinner.

Innledningsvis var det naturlig nok en diskusjon om kvinner var egnet til å bli benyttet til slik krigsinnsats. Den diskusjonen ble fort avsluttet. Det var også en diskusjon rundt praktiske forhold som adgang til sanitæranlegg og garderober etc. Det ble momentant bestemt at slik fikk forsvaret bare bygge ut i en fei.

Men samtidig kom spørsmålet om verneplikt for kvinner inn. Dette ble fra første dag motarbeidet av de samme kvinnegruppene. Argumentene var da som nå bygget på praktiske anliggende. Forsvaret trenger ikke så mange soldater og det er ikke budsjett til å bygge ut.  Omkvedet er at kvinner skal ikke ha plikter. De skal ha rettigheter.

Statistikk viser det samme. Menn bruker mer tid på husarbeid enn før, men kvinner bruker ikke mer tid på oppgaver som tidligere – og stort sett fortsatt – ligger på mannen i hjemmet som vedlikehold av bil, båt, hus og hytte. Kvinner har fått mer fritid de siste 30 årene mens menn har fått mindre. Enda kvinner hadde mest fra før.

Kvinnebevegelsen vil ikke ha likestilling. De vil ha en undertrykket mann med minimale rettigheter og maksimale plikter. Og de får støtte av staten til å fremme sitt syn.

søndag 10. februar 2013

Gratulerer med morsdagen

”Vi ferierer morsdagen, man farsdagen er bare et påfunn fra forretningsstanden» hørte vi på radio forleden dag. «Dobbeltarbeidende kvinner fortjener dagen»

Det er litt sant i første del av utsagnet. Morsdagen begynte som en humanitær innsats i den afrikanske borgerkrigen. Mens menn slåss med livet som innsats begynte kvinner å kjempe for lindre deres lidelser. http://no.wikipedia.org/wiki/Morsdag Det har ingen ting med dagens feiring og «hviledag til mor» å gjøre. Når det etter hvert utviklet seg til en «kaffe på senga dag» er det bare naturlig at det også ble en farsdag. At forretningsstanden har latt dette bli til en «gave til far og gave til mor-dag er nok ikke usannsynlig. Men noen forskjell ser vi ikke.

Det er fortsatt sjeldent å se at at kvinner vil vaske bilen, måke snøen, klippe plenen og male huset. Men kvinner hevder fortatt at de er dobbel arbeidende til tross for at all statistikk viser at menn bruker mer tid på summen av jobb og familieoppgaver og har mindre tid til fritid enn kvinner. Og at menns tidsbruk øker og at kvinners tidsbruk synker.

Vi unner mor en ekstra dag i året, i tillegg til kvinnedagen og hennes bursdag, med tid til kaffe på sengen, gaver fra barn og mann. Vi forteller henne gladelig hvor glad vi er i henne. Men ikke fortell oss at det er fordi hun bidrar så mye mer enn mannen.

Ha en god morsdag, mor. Den er deg vel unt!

torsdag 23. februar 2012

Jenter, selvforsvar og vold

Veldig mange jenter I SV – og andre i SV generelt – mener at jenter må lære selvforsvar. Det er de samme menneskene som er svært i mot at politi bevæpnes fordi vold avler vold. Og som mener Norge ikke bør ha et forsvar fordi vold avler vold. Men at jenter må lære seg å slåss –uten at den volden avler vold. Dette er en inkonsekvent logikk jeg ikke helt forstår.

tirsdag 14. februar 2012

Makt er sexy

Helge Solum Larsen (43) gikk til sengs med en 17-åring på partimøtet. Han er beskyldt for å gjøre det mot hennes vilje. Selv sier han det var med hennes vilje. Vi lar en person være uskyldig til det motsatte er bevist. Også i slike saker.

At det var tåpelig av Solum Larsen og gå til sengs med den unge piken er vi dog helt klare på. Som voksen burde han lese situasjonen bedre og styrt med et høyeresittende hode. Som nestleder var han sannsynligvis den høyeste rangerte mannen i forsamlingen. En mann med makt. Og en mann med makt eller penger er sexy. De fremstår som en alphahann.

Det er vår mest grunnleggende instinkter som avgjør hva vi opplever som tiltrekkende. Instinkter som bygger på vår natur helt tilbake til apestadiet. Og en hunape vil la seg tiltrekke av hanaper som tilsynelatende har gode arveegenskaper. Sterke aper blir sexy. De kan beskytte henne og avkommet. Og avkommet kan arve kroppen og bli en god videreformidler av hennes gener. Men også hanaper som viser andre positive egenskaper virker tiltrekkende. Gode jegere,  gode krigere og gode flokkledere. Selv om kroppen ikke ser spesielt trent ut.

Nå er det ikke slik at hunaper går rundt å tenker beviste tanker om hvorvidt hanapene hun ser vil være gode alvsaper. Men hun er skrudd sammen slik at hun reagerer instinktivt på disse signalene om tyder på gode arveegenskaper. Derfor finner hun disse hanene tiltrekkende. Og på et partimøte fremstår lederen som en person med nettopp disse egenskapene som får han til å tre frem foran likemenn og bli sexy. Det burde Solum Larsen vite og derfor holde seg i skinne og begrense seg til å bli smigret når en 17-årig pike viser interesse for ham. For vi er ikke bare aper.

Penger er sexy
Det samme reaksjonen kvinner får ovenfor menn med penger. «De er bare ute etter pengene» er omkvedet fra oss som ikke har penger – eller andre kvinner som ikke får fatt i den rike. Og noen ganger er det selvsagt riktig. Enkelte kvinner tar et bevist valg om å søke seg en rik eller mektig mann. Men vi må ikke overse det faktum at rike menn viser klare signaler på at de er gode jegere som jakter med stor suksess på dagens bytte.  Og slike dyktige jegere oppleves som sexy av kvinner.

Kvinner med penger og makt virker neppe like tiltrekkende på menn. Ikke det at menn ikke liker kvinner med penger og makt, men det er ikke noe som i seg selv tenner de fleste menn. Fordi hanapen ser etter andre egenskaper hos en potensiell mor til sitt avkom. For i den gamle apeflokken var det ikke slik at huner og haner hadde samme oppgave. Hunene var ikke de som i første rekke drev jakt, kamp og flokkledelse. Derfor var ikke muskuløse kvinner det hanapen så etter. Og derfor responderer ikke menn hverken positiv eller negativt på rike og mektige kvinner.  

torsdag 27. januar 2011

Staten stimulerer til kidnapping og tvinger pårørende å betale løsepenger i 18 år

Kidnapp barna og la staten tvinge foreldene til å betale løsepenger. Uten at du får igjen barna. Stor verre går det vel ikke an å lage lovverket.


Når en foreldre kidnapper barna tvinges den gjenværende foreldre av staten til å betale barnebidrag til kidnapperen.

Å beskytte barnet, er trolig tanken bak. Men når en barnefordeling er bestemt så får vi tro at det er tatt hensyn til barnet i den beslutningen. Når en foreldre motsetter seg den bestemmelsen og røver til seg barnet så er det et overgrep mot barnet. Det er ikke å ta hensyn til barnet å støtte opp under dette overgrepet. Tvert i mot. Staten utøver et nytt overgrep både mot barnet og den gjenværende foreldre i slike situasjoner.

Økonomisk motiv er kanskje også den viktigste grunne til at norske barn blir kidnappet. Gjennom lovverket stimulerer staten til lovbrudd av verst tenkelig sort. Kidnapping av barn kan være et lovbrudd verre enn mord. Når man mottar en månedlig dusør som er mange ganger en vanlig lønn i landet man bor i, og ikke risikerer straff noe sted, da kan det friste noen og enhver å kidnappe barnet fra den andre forelderen som har fått tilkjent samværsretten.

Dette må bare stoppes!

tirsdag 25. januar 2011

Farlige gutter og uskyldige jenter

Min sønn fikk en anmerkning forleden dag. Sammen med en kammerat lagde de et jack-as stunt på skolen. De laget seg noen flotte piler av en knappenål og en liten tamp med skolisse og brukte et sugerør som blåserør. Det fungerte supert. Et forsøk hvor den ene stilte seg opp med ryggen til som målskive førte til at knappenålen gikk igjennom vintertøyet. I følge målet gjorde det ikke vondt. Det er begrenset hvor mye kraft en knappenål kan få. Den får en dalende bane etter to meter. Et lite stikk ble det dog.


I lærerens logg heter det “De gikk omkring og skjøt på hverandre med farlige piler”.

Litt før gjorde jeg lærene på samme skole oppmerksom på et rykte som hadde nådd meg. Det var planlagt klassefest for jentene og alle jentene var invitert – unntatt en. Hun fikk ikke vite om det mens de andre jentene tisket og visket i flere dager. Lærerne foretok seg intet i sakens anledning. De fikk meldingen for sent sa de. Kun en dag før arrangementet. Etter udåden gjorde de intet.

Jeg kan nå være enig at en skolegård på ungdomsskolen ikke er rett arena for eksperimenter med knappenåler så en anmerkning var kanskje på sin plass. Men hvem tror du fikk mest skade; gutten som frivillig lot seg pirke med en knappenål eller jenta som ikke fikk bli med på fest?

Og ja, begge deler er vanlig “gutteoppførsel” og “jenteoppførsel”. Og statisk sett har guttene en mye slettere oppførsel.