Advokat Haldis Winje ønsker ikke rettsikkerhet

Skal vi forholde oss til advokat Haldis Winje's uttalelser på Kvedsnytt 15.4.2014 ønsker ikke hun rettsikkerhet for mannlige borger i Norge.

Hun uttalte seg på bakgrunn av politiets opplysninger om at 6 av 216 anmeldte voldtekter endte med henleggelse av voldtekten og etterforskning av falsk anklage i stedet. Advokat Haldis Winje mener det er uheldig, ettersom hun mener det kan føre til færre anmeldelser.

Undertegnede derimot, mener det er heldig, ettersom det kan føre til færre anmeldelser.

Advokat Winje mener åpenbart at det er bedre at uskyldige menn blir dømt på bakgrunn av falske anklager og at kvinner som innleverer falske anmeldelser bør gå fri!

Falsk anmeldelse er verre enn voldtekt

Voldtekt er en forferdelig forbrytelse. Undertegnede har både kone og døtre og har ingen problemer med å forestille seg hvor ille en voldtekt er.

Men allikevel. Å bli beskyldt for noe man ikke har gjort er verre. Når en helt uskyldig person blir beskyldt for en så grusom handling vil ofte hele livet rase sammen. Selv om saken skulle bli henlagt. Både ektefelle, barn og venner vil tenke "ingen røyk uten ill". Veldig mange som står personen nær vil vende seg vekk fra vedkommende. Ofte mister man familien, vennene og må bytte jobb som følge av tap av tillit blant kolleger.

Beskyldningen vil henge ved vedkommende for resten av livet. I enhver ny voldtektssak vil vedkommende navn dukke opp.

Bedre at 10 skyldige går fri

Konsekvensen av å blir beskyldt for noe man har gjort er så fatal at hele vårt rettsamfunn bygger på prinsippet "uskyldig til det motsatte er bevist". Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at  1uskyldig blir dømt. Uten dette prinsipp har vi faktisk ikke en rettstat.

Advokat Haldis Winje derimot, synes å mene det motsatte. Og hun er ikke alene. Feminister uttaler seg ofte ifm. henleggelse av voldtekt. Alt for mange voldtektssaker blir henlagt, og feministenes eneste konklusjon er at det betyr at politiet nedprioriterer voldtekt og at voldtektsmenn går fri. Aldri reflekterer de over muligheten for at det kanskje ikke har foregått noe kriminelt.

Voldtekt er vanskelig å bevise, med mindre vi snakker om overfallsvoldtekter i det offentlige rom. Sex er lov og man må faktisk bevise at det har skjedd uten den ene parts samtykke. Det sier seg selv at det er vanskelig når partene kjenner hverandre.

Ikke desto mindre må ordinære rettsprinsipper gjelde for at vi skal kunne fortsette å kalle oss en rettstat. At mennesker som angrer, blir avslørt av kjæreste og dikter opp en unnskyldning, ser muligheten til å skaffe seg en voldsoffererstatning eller hva de nå måtte ha som motiv for en falsk anklage begår en handling verre enn handlingen de hevder å være utsatt for. Skaden de påfører deres offer er mye verre enn den den de lyver om å være utsatt for og de bør straffes der etter.

Dessverre er ikke straffenivået for falsk anklage mer enn en brøkdel av nivået for voldtekt - og de aller fleste falske anklagene blir aldri oppdaget eller dømt!

Også i voldtektssaker har kvinner en langt bedre rettsikkerhet enn menn.

Les også
Menn uten rettsikkerhet
Tukling verre enn drap - når kvinner dreper
Hvilke fantastiske sitat feminister har levert!

Som å tvinge barn til homofili

Vi har tidligere skrevet om hvordan skolen helt fra barnehagen til videregående er tilrettelagt for jenter. Samtidig betaler vi "kjønnsforskere" ansatt ved universitetene for å "bevise" at forskjellen mellom guter og jenter ikke er mer enn det du kan se.

Resultatene ser vi på høyere utdannelse hvor jenter besitter 70% av plassene. Neste generasjon vil sette gutter fullstendig i skyggen og gjøre guttene til annenrangs borgere. Samtidig ser vi i barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole at gutter blir frustrert. Det gir utslag i utagerende handlinger og etter hvert når det blir mulig, de dropper skolen helt! Hvert femte gutt blir i dag medisinert for ADHD, ikke nødvendigvis fordi de er syke, men fordi de er gutter.

Det vi gjør mot gutter i skole og barnehage er å tvinge dem til å opptre som jenter. Det kan sammenlignes med å tvinge heteroseksuelle til å leve i et homofilt samliv eller omvendt.

Som heteroseksuell, tenk deg at du hver morgen skal våkne opp med en person av samme kjønn i senga. Drikke kaffe med dette morgentrøtte trynet av ditt kjønn. Kysse vedkommende adjø i døra. Spise middag sammen på ettermiddagen og krabbe til køys om kvelden for å levere dine ekteskapelige plikter til vedkommende. De fleste som ble tvunget til et slikt liv ville bli særdeles frustrert.

Norske gutter, lenge før de er bevisst sitt kjønn, tvinges av barnehagetanter, lærere og foreldre til å oppføre seg som gode jenter. Alle voksenpersonene som skal være deres støtte og hjelp rotter seg sammen og forteller dem den samme historien om hva som er rett og galt.

Gutter slipper riktignok å gå i skjørt, men nesten all deres naturlige adferd blir stemplet som uønsket.

• Måten de tilegner seg kunnskap på
• Måten de søker kontroll over omgivelser og redskap på
• Måten de utforsker makt på
• Når de blir gamle nok, også måten de tilnærmer seg sex på
• Og også måten gutter blir omtalt på når de tar opp problemet som i denne bloggen!

Fra de er bitte små til voksne menn fortelles dagens oppvoksende gutter at de oppfører seg feil når de oppfører seg som gutter. De fortelles at de må tilpasse seg systemet slik som jentene. Bare det at jentene ikke trenger å tilpasse seg systemet. Systemet er tilpasset jentene!
 

Blod på likestillingens alter?

Tidligere PST sjef Janne Kristiansen fikk jobben i 2009. Hun var eneste kvinne av fire søkere. Etter Brevik-massakrene ble hun sterkt kritisert av granskningskommisjonen. Hun hadde ikke gjort en tilfredsstillende jobb og ikke greid å avsløre Brevik på forhånd.

Sissel Hammer fikk i 2010 jobben som politimester i Nordre Buskerud. Hun var eneste kvinne av syv søkere. Etter massakren ble hun sterkt kritisert av granskingskommisjonen som fastslo at hun hadde tatt feil beslutninger.

Statistisk usannsynlig

 At Janne Kristiansen skulle få stillingen i et rettferdig utvalg er det statisk 25% sannsynlighet for. At Sissel Hammer skulle få sin stilling er det 14% sannsynlighet for. At begge to skulle få stillingen er det til sammen 3% sannsynlighet for.

Slike betraktninger er jo selvsagt ikke helt reelle. Det er tross alt kompetansen som avgjør hvem som får jobben. Men allikevel, sannsynligheten for at de to kvinnene tilfeldigvis skulle være de best kvalifiserte er 3%.

PST-søkerne

De tre som ikke ble PST sjef hadde bakgrunn som assisterende sjef for den avgåtte sjefen, en advokat og en avdelingsdirektør. Janne Kristiansen hadde bakgrunn som leder av gjenopptakelseskommisjonen for justismord.

Å lede en kommisjon som i fred og ro skal granske det som tidligere har skjedd er svært langt i fra det å proaktivt overvåke truslene mot samfunnet. Ikke bare er jobben og kunnskapsbehovet forskjellig. Viktigst er det kanskje at det krever en helt annen holdning til ledelse. Evne til å iverksette, tenke fremover og ligge foran trusselbildet i sin tenkning. Det er ingenting i Janne Kristiansens CV som tilsier at hun behersker dette.

Vi kjenner ikke de andres kompetanse, men det er nærliggende å spørre om ikke den assisterende sjefen var bedre skikket. Om så var, så fikk ikke Kristiansen jobben fordi hun var beste søker, men fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Politimester-søkerne

Også flere av søkerne til politimesterstillingen synes å være veldig godt kvalifisert. Blant søkerne er det blant annet folk med politimestererfaring fra før. Ole Petter Parnemann var konstituert politimester i Drammen mens Christine Fossen hadde fødselspermisjon. En annen tungvekter er førstestatsadvokat Terje Nybøe.

To av søkerne var allerede tilknyttet politidistriktet, nemlig Politistasjonssjef Kjell Magne Tvenge og leder Magne Rustad som er leder av felles operativ enhet og stabssjef.

Ei heller her kan vi påstå at Sissel Hammer ikke var beste kandidat, men det er all grunn til å spørre om hun fikk jobben fordi hun var eneste kvinnelige søker.

Kunne det endt annerledes?

Begge de to kvinnene ble massivt kritisert for ikke ha gjort en god nok jobb. Det betyr at granskningskommisjonen mener at andre ville gjort en bedre jobb. Selvsagt er det ikke gitt at andre folk i stillingene hadde håndtert saken bedre, men granskningskommisjonen mener faktisk det.

Blod på likestillingens alter?

Hvis nå disse kvinnene fikk jobben fordi de var best skikket får vi slå oss til tål med at ingen andre søkere kunne forventes å gjøre en bedre jobb. Men hvis de derimot fikk jobben bare fordi de var kvinner vet vi at 77 mennesker døde fordi kvinner ble kvotert inn i to stilinger. Var det verdt det?

Undersøkelsen ga visst feil svar

Spennende lesning. Rapporten avdekker i bøtter og spann fysiske forskjeller mellom kjønnene. Den peker på forskjellsbehandling og miljøfaktorer som har endret rammebetingelsene for kjønnene. Litt underlig konklusjon til slutt da, at kjønnet har liten betydning. http://www.side2.no/foreldre/ville-finne-forskjellen-mellom-gutter-og-jenter/5182479.html

Vi lager en generasjon av handlingslammede pyser

Inntil for 30 år siden kunne barn sykle uten hjelm. De spilte fotball hele fridagen uten inngripende organisering fra voksne. De planla kamper og lag i friminuttene og på skoleveien. De var selv dommere og løste konflikter under veis.

De klatret i trær og datt ned. De spikket med kniver, kappet land og spilte på stikka med penger.  De snekret på egenhånd med hammer, sag og øks.  De bygget hytter høyt over bakkenivå og ola-biler som ble testet ut i nærmeste bakke. De både krasjet, kjørte utenfor og de mistet hjul. Det ble skrubbsår, beinbrudd og hjernerystelser.

De dro alene på fisketur og stod helt i vannkanten. De dro alene på badestranda. De testet klatrekunnskaper i lokale fjellknauser på 20 meters fritt fall. De slåss, fikk juling og ga andre juling. Som oftest som fortjent, men iblant fordi de var sterkest.

De samlet flasker og snakket med bygdeoriginaler. De tjente penger på å klippe plener med motorgressklippere. Enten for andre eller hjemme. De mekka på sykler og mopeder og fikk det sammen igjen selv om det tok litt tid.

Resultatet vi fikk

Det var en tid hvor unger tok sjanser. De måtte organisere seg, være kreative for å finne på noe, de måtte finne løsninger. De lærte hva man kunne oppnå med makt og hva man fikk til med snakk.

Denne generasjonen vokste opp og skapte den største økonomiske veksten i Norge noen sinne. Ja da, de hadde naturressurser og andre forhold på sin side. Men uten mennesker som var kreative, risikovillige, ledervillige og initiativrike ville oljen lagt under bunnen av Nordsjøen fortsatt.

Barnehagetantene får maktet

Så kom likestillingen for fullt. Kvinner ut i arbeid. Alt annet er uverdig. Barn inn i barnehager og SFO. Det kom påbud med hjelm. Forbud mot lekestativer som ikke var utstyrt med tjukkas og myke kanter.

Fritiden ble knapp, men organisert. Inn til ferdige tilrettelagte fotballkamper med proffe regler og begrenset spilletid.  I stedet for å lage lagene noenlunde jevngode uavhengig om det ene hadde 6 og det andre hadde 8 spillere, ble heller noen plassert på sidelinjen. Regler er regler.

Barna ble overvåket 24/7. I beskyttende iver ble de holdt unna alt som var skarpt og alt som var høyt. De fikk i stedet Playstation med ferdig utviklede spill. De slippes ikke ut alene når det er mørkt. De kjøres til venner og skole. Og utstyres med nok lommepenger til cola og digg.

Jenter blir opplært til at jenteleker er dumt og sjåvinistisk. Køen fra paradisen og strikkhoppingen er borte. Erstattet med velorganisert fotball uten harde taklinger og demokratisk spilletid med venting på benken.

Bak regime står velmenende foreldre, lærere og barnehagetanter med bekymringsmeldinger og ansvar. Og sosionomer og likestillingsombud som mener alle barn er like. Selv om noen har utovertiss og andre har innovertiss.

Men fedre må også ta ansvar. De tidligere fraværende fedrene som bare stilte krav har blitt sendt hjem for å passe barn. De gjør det de er opplært til. De organiserer lar barna leve ut drømmen de har fra egen barndom. En drøm om hele fotballdrakter, skikkelige kamper med dommer og tilskuere og livaktig cowboy/action lek.

Resultatene vi får

I dag er 20% av guttene på barne- og ungdomsskolen medisinert for uønsket adferd. Det er betydelig færre gutter som har karakter til å komme inn på videregående skole med studiespesialisering. Gutter er i flertall av de som dropper ut av videregående. Nesten 2/3 av de som tar høyere utdannelse er jenter.

Overbeskyttelsen av barn rammer også jenter, men det meste av aktivitetene som er fjernet er det som var typisk gutteaktivitet. Mye av det nye som tilbys har mye mer likhetstrekk med tidligere tiders jentelek. Det eneste stedet hvor gutter finner action og får adrenalinkick er gjennom Playstation og lignende spill. Og det kan aldri måle seg med kicket man får av en epleslang eller slåsskamp.

Ta skolen og barndommen tilbake

Jeg mener ikke at alt var bedre før. Med dagens trafikkbilde trengs det andre regler enn for 30-40 år siden. Men det er viktig å skille mellom hva som gjør vondt og hva som er farlig.

Ingen voksne liker å se på at barn slår seg eller skader seg. Foreldre og andre som har ansvar for dem aller minst. Men det er faktisk ikke farlig å slå seg. Det er ikke farlig å skjære seg. Det er ikke farlig å slåss slik barn slåss. For å slippe å se det, må vi la være å overvåke barna 24 tiner i døgnet.

Det må være akseptabelt å opptre som gutt i skolen uten å bli beskyldt for å ha ADHD. Det må være lov å dra en jente i flettene uten å bli kalt sexist.

Ingen mener at gutter og jenter skal konkurrere i idrett. Fysiske forskjeller gjør det urettferdig. Vi vet at gutter og jenter tenker forskjellig. Bare det at vi tiltrekkes av motsatt kjønn og velger partner etter forskjellige kriterier viser at vi tenker forskjellig. Gutter må få undervisning som er tilpasset gutter. Slik jenter nå får undervisning som er tilpasset jenter.

Vi trenger fortsatt frie menn i fremtiden!

Se også
Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Slik favoriseres jenter i skolen

Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Utdanningsforbundet ledes av Ragnhild Lied. Inntil nylig var utdanningsministeren også kvinne, Kristin Halvorsen.

Arbeidslivet styres nesten utelukkende av kvinner.  Næringsminister Monica Mæland, NHO Direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen. Dessuten Statsminister Erna Solberg og Finansminister  Siv Jensen.

Likestillingsarbeidet ledes av Solveig Horne som likestillingsminister og likestillingsombudet Sunniva Ørstavik.

Nesten 2/3 av studentene ved høyere utdannelse er kvinner. De er i flertall på praktisk talt alle fagområder. På enkelte fagområder som medisin, er andelen 80%. (Kilde SSB)

Langt flere jenter enn gutter starter på videregående utdannelse med studiespesialisering. Langt flere gutter enn jenter dropper ut av videregående .

Gutter har markant dårligere karakterer på ungdomsskolen enn jenter. Langt flere gutter enn jenter behandles med medisin for uønsket adferd på barne- og ungdomsskolen.

Neste generasjons ledere vil være fullstendig dominert av jenter.

• NHO og LO ser ingen problemer med det
• Utdanningsforbundet synes ikke det er nødvendig å se på om skolen skal endres
• Kunnskapsdepartementet har ingen plan for å se på om skolen er dårlig tilpasset gutter
• Likestillingsombudet vil ha mer kvinnekvotering

Noen uttrykker et pliktskyldig "Det er bekymringsfullt". Men ingen har til hensikt å gripe inn i det som er i ferd med å bli en katastrofe for halvparten av landets befolkning.


Les også
Jenter er verstinger i skolegården, guttene straffes

Slik favoriseres jenter i skolen

Slik misbruker NRK forskning

I en stor reportasje kan NRK legge frem en rapport som "dokumenterer" at barn fra tradisjonelle kjønnsdelte hjem

• blir kriminelle
• faller ut fra skolen
• blir uføretrygdede 

http://www.nrk.no/norge/_darlig-likestilling-pavirker-barna-1.11617188

Statistikk er ikke forskning

Den største feilen NRK gjør er å sette likhetstegn mellom statistikk og forskning - og det er det reneste tøv. Statistikk kan finne korrelasjoner mellom tallmengder. Altså sammenheng i tallgrunnlaget. Men det beviser ikke at det er en årsakssammenheng.

Nå på denne tiden av året (våren) kan vi legge frem en statistikk som vier at jo flere biler det blir i verden, jo lengre blir dagene. Statistikken vil vise en klar korrelasjon, men det er selvsagt ingen årsakssammenheng mellom tallene.

Målrettet og mangelfull forskning

Den fremlagte rapporten er et typisk eksempel på hvordan man lager en forskingsrapport for å "dokumentere" en påstand. Det er den billigste måten å gjøre det på og redaksjoner som NRK svelger påstandene rått.

I dette tilfellet er det ikke gått inn å sett på

• Historisk utvikling. Har Agder-fylkene hatt konstant tall for disse negative elementene mens andre, mer likestilte fylker har hatt nedgang?
• Dybde-forståelse. Det er makrotall som er lagt til grunn. Altså statistikk for landsdelen. Det er ikke gått i dybden for å se om disse som dropper ut, blir kriminelle og havner på NAV faktisk kommer fra kjønnsdelte hjem eller om de kanskje kommer fra de "få" likestilte hjemmene
• Reelt tallgrunnlag. Forskerne har valgt Agder fordi det "tradisjonelt oppfattes som mer kjønnsdelt". Ja vel, men er det faktisk mer kjønnsdelt enn andre fylker?
• Demografi, Er det befolkningsstruktur, opphav, alderssammensetninger osv. som er identiske med kontrollgruppen? Overrepresentasjon av gamle foreldre, unge foreldre eller enkelte innvandrergrupper kan forstyrre statistikken, og det skal ikke mange individene til for å slå ut på statistikken i et fylke med 178.000 innbyggere.
• Ressurstilgang. Er det samme tilgang på arbeidsplasser og etableringshjelp som kontrollgruppen? Er veistandard og kommunikasjonslinjer like gode? Er skolene like gode?

Listen over svakheter i denne "forskningsrapporten" som noen har betalt for er så lang. Dette er bare et lite knippe av svakheter. Og alt de har å bygge på et en liten, knapt signifikant utslag mot en oppkonstruert kontrollgruppe.

Gjør forskning til et skjellsord

Store deler av kjønnsforskning er utført på denne måten. Store deler av feministenes argumentasjon er bygget på slik "dokumentasjon". Store deler av norske redaksjoner sluker slike rapporter rått i sin evige kamp om leserne.

Slike rapporter gjør forskning til et skjellsord. Det er merkelig at slike forskningsinstitutt stadig for offentlig støtte og nye oppdrag. De er en skam.