lørdag 13. august 2016

Råd og ditt ansvar i voldtektssaker

Selv om du går fra huset uten å låse døren har ingen lov å gå inn å hente dine ting. Like lite har noen rett til å voldta noen uansett klesplagg – eller mangel på slike – og uansett hvor de går.

Men det er veldig dumt å gå fra huset uten å låse det. Og mange steder er det dumt å gå alene. Vi har alle mulighet til å bruke hodet. Det er lurt å låse døra når man går ut. Og det er lurt å ikke bli med fremmede på nachspiel. Det lurt å ikke drikke seg så fulle at man gjør ting man angrer på eller stiller seg i en farlig situasjon.

Feminister forsøker å latterliggjøre skribenter som med ujevne mellomrom tar til orde for at kvinner må ta ansvar for egen sikkerhet. De oppfordrer nærmest sine medsøstre til å gjøre det motsatte. De poengterer at kvinner har rett til å kle seg som de vil og gå hvor de vil. Og ja, vi støtter våre medsøstre i retten, men rett til å gjøre det betyr ikke at det er lurt eller nødvendig å gjøre det.

Du har rett til å surfe uten virusbeskyttelse og forlate huset uten å låse, men mange vil nok hevde at du har deg selv å takke hvis du blir utsatt for virusangrep eller tømt hus.

Vi tar avstand for enhver voldtekt. Et nei er et nei uansett hvor og når det kommer. Vi støtter kvinners rett til å gå hvor de vil og med de klesplagg de vil, men vi oppfordrer våre døtre til å unngå enkelte områder av byen, ikke gå alene i mørket og ikke være for lettkledd på byen om natta. Ikke fordi de blir medskyldige hvis de blir utsatt for noe, men fordi det hjelper så lite å ha retten på sin side hvis man blir overkjørt i et gangfelt.

mandag 8. august 2016

Lekdommer, fagdommer, hukommelse og troverdighet

For en del år siden, jeg tror det var på slutten av 70-tallet eller begynnelsen av 80-tallet, ble en kvinne tiltalt for å ha tent på og drept sin mann. Mannen lå å sov i sengen mens hun helte bensin over ham og tente på. Hun ble tiltalt for overlagt drap.

Mannen hadde i mange år vært voldelig og terrorisert henne både fysisk og psykisk. Lekdommerne mente den gang at kvinnen handlet i selvforsvar og var uskyldig. Fagdommerne mente det var selvtekt og at vi ikke kunne ha et rettsystem som baserte seg på at hvem som helst kan drepe de som plager en. Terskelen for nødverge måtte være høyere mente de og satte frifinnelsen til side.

Det ble ny rettssak hvor kvinnen ble dømt for å ha planlagt og gjennomført drapet.

Den gang skrek mange, særlig kvinnebevegelsene, at fagdommerne var en trussel mot rettsikkerheten.

Sex, voldtekt og moral

Det er forskjell på moral og jus. Voksne menn har ikke sex med overstadig berusede kvinner. De følger dem hjem.

Det er ikke dermed sagt at det er ulovlig å gjøre noe annet. Så lenge signaler fra den andre indikerer ønske om sex, så er det selvsagt lovlig. Ikke moralsk forsvarlig, men fullt lovlig.

Når voksne menn heller velger sex enn ansvarslutt å følge henne hjem, så kan forklaringen også hegne sammen med at de selv er sterkt beruset. Selv om rus ikke forsvarer dårlige handlinger, så vet alle som har vært på fylla et par ganger at det hender man gjør ting man ikke er stolt av. Det er ikke et forsvar, men en forklaring.

I tilfellet Hemsedal har den som føler seg fornærmet i saken valgt å gå ut i media med sin versjon av historien. I tillegg har hun valgt å henge ut og navngi de som hun mener har voldtatt henne. Domstolen har, etter grundig vurdering og etter å ha hørt begge sider av saken, kommet frem til at mennene hadde grunn til å tro at kvinnen var med frivillig. 

I både sosiale og tradisjonelle medier skrikes det opp om «offeret’s» rettsikkerhet. Det fokuseres på at hun bare var 18 og de var voksene. Når blir man egentlig voksen nok til å bære ansvar for sine egne handlinger? 14 år? 16 år? I hvert fall lenge før man er 18 år. Ikke det at et offer er ansvarlig for en voldtekt. Tvert i mot. Et offer er alltid uskyldig, men voksne mennesker har selv ansvar for handlinger de gjør som f.eks. å ruse seg slik at man foretar seg ting man etterpå angrer på. 

Ifølge dommen er det dog ikke noen offer. Mediene vinkles, som vanlig er i slike saker, at «voldtektsmenn går fri». I følge dommen har det ikke foregått noen voldtekt. Det er ingen voldtektsmenn. Spørsmålet er om vi skal stole på media som har lyttet til den ene parts innlegg eller domstolen som har lyttet og til begge parter og studert hendelsesforløpet grundig.

Sex man angrer på gjør ikke noen verken til voldtektsoffer eller voldtektsmenn, og dårlig moral er ikke ulovlig. 

torsdag 3. desember 2015

Bør tippeligaens trenere kjønnskvoteres

Bør tippeligaens trenere kjønnskvoteres? De fleste vil svare et rungende nei på det. Viking og Molde må få velge de trenerne de mener gir klubben best forutsetninger til å vinne kamper.

Men ville de gjøre det noe dårligere med kvinnelig trener da? Nei, ikke nødvendigvis. Så fremt den kvinnelige treneren er den beste de kan få tak i uavhengig av kjønn. Men hvis hun ble valgt kun fordi hin var kvinne, så ville det være veldig skadelig.

Alle som har fulgt litt med i fotball, håndball eller annen idrett, vet hva treneren betyr.  Når Egil Olsen overtok det norske fotball-landslaget på begynnelsen av 90-tallet hadde Norge ikke vunnet en kamp på en mannsalder. Vi var rangert som C nasjon på linje med Færøyene og vaket rundt 38. plassen av Europas 40 lag. Med de samme spillerne som før snudde Egil Olsen laget «over natten» når han overtok. Vi ble plutselig en A-nasjon. Plutselig slo vi Italia og Brasil og gikk på banen som favoritter mot Nederland. Alt på grunn av treneren.

Når et topplag ikke yter, så sparkes treneren. Det er det første fansen krever og det første spillerne krever. Det er treneren som avgjør om de får maksimalt ut av potensialet til spillerne. Derfor ønsker de den beste treneren de kan få tak i og ingen tenker tanken på at halvparten bør være kvinner.

Men når vi kommer til næringslivet og statsforvaltning er det plutselig ikke så farlig lenger. Særlig i offentlig eide bedrifter og posisjoner. Plutselig er det ikke så viktig å ha den beste lederen. Resultatene antas å bli det samme selv om man ikke velger den beste til jobben. Å ansette en dårligere kvalifisert kvinne antas å gir samme resultat som en godt kvalifisert mann. Derfor gis hun samme lønn som den godt kvalifiserte mannen ville fortjent.

Men hvis resultatet er uavhengig av om det er en godt kvalifisert mann eller en dårlig kvalifisert kvinne, hvorfor da i det hele tatt bry seg med å finne en kvalifisert person til jobben? Hvorfor ikke «plukke inn en fra gata» og betale peanøtter? Hvis lederen ikke påvirker resultatet ville jo det være det mest fornuftige å gjøre, Men lederen påvirker resultatet. Derfor gjør ingen slikt.

Merk at jeg ikke mener at kvinner ikke er kvalifisert til å være ledere. Det er de. Det finnes massevis av dyktige kvinner som er bedre enn menn til å lede. Men ikke alle alltid. Med kvotering søkes det ikke etter den beste til å lede. Det søkes etter den beste kvinnen til å lede. Hun kan være den 10. beste søknaden, men ansettes fordi hun er kvinne.  Men siden lederen påvirker resultatet, akkurat som en fotballtrener påvirker lagets resultater, finnes det altså menn som ville gitt bedre resultat.

Jo høyere opp lederen sitter, jo mer påvirker hen resultatet. For bedrifter handler det om økonomisk resultat. I statlige etater kan det handle om sikkerhet og andre viktige ting. I politikken kan det handle om nasjonens sikkerhet og disposisjoner med konsekvenser for mange i lang tid. For det er ikke uten betydning hvem som leder. Enten det er fotball i aldersbestemte klasser, næringsliv eller regjering.  Når vi velger personer etter kjønn og ikke kvalitet, får vi ikke den beste lederen og ei heller de beste resultatet som laget kan oppnå. Kvotering koster nasjonen dyrt. Veldig dyrt.

søndag 11. mai 2014

Tre kjønn

Noen tolerante tar til orde for å kunne registrer tre kjønn. Vi har ikke noe i mot det, men undres litt samtidig.

Hvis det ikke er så viktig om man er mann elle kvinne, hvorfor er det da viktig å registrere kjønn?

Noen steder er det jo opplagt ganske nødvendig. F.eks. hos lege og sykehus. Det blir for dumt om behandlende lege skal lure på om du har eggstokker eller baller. Men andre steder, hvor det egentlig ikke betyr noe, hvorfor må man da registrere det i det hele tatt?

lørdag 10. mai 2014

Kvinne-nettverk og gutteklubben Grei gjør menn til 2. rangs borgere


I 40 år har vi hørt om den forferdelige gutteklubben Grei. Ingen synes dog å være medlem. Losjer har blitt tvunget å ta inn kvinner - eller å til nød opprette losje også for kvinner. Et hvert fora hvor menn samles har blitt mistenkeliggjort. De har forskjellsbehandlet kvinner fordi kvinner ikke har sluppet inn. Dette har blitt hevdet gang etter gang.

På Facebook finnes det en "offentlig, lukket gruppe" med 3000 medlemmer. "Offentlig" i den forstand at når den blir så stor så er det ikke slik at alle kjenner alle lenger. Den er åpen fora alle som blir anbefalt av eksisterende medlemmer. Det eneste kriteriet er at du er kvinne.

http://www.nettavisen.no/na24/avslrte-hemmelig-nettverk---neddynges-av-kritikk/6808100.html

Undertegnede kjenner til flere lignende nett i "real life" i alle våre storbyer. Nettverk som møtes fysisk for å fremme hverandres karriere, hjelpe hverandre frem og stenge andre ute. Eneste kriteriet er du du er kvinne.

Men nettverk for menn, om det så kun er for sosial hygge, er kjønnsdiskriminerende og utestengende støttes det opp under kvinne-nettverk. Det ansees som positivt av myndighetene at kvinner hjelper hverandre slik.

Menn er i ferd med å bli rettsløse, 2. rangs borgere i Norge. Skal du bare la utviklingen fortsette?

Se også
Som å tvinge noen til homofili

Slik blir gutter til 2. rangs borgere

Menn utsettes for mer vold enn kvinner, men tiltak rettes bare mot kvinner

Jenter er verstinger i skolegården, men bare guttene straffes


onsdag 7. mai 2014

Fra kompliment til trakassering

I gamle dager, for 20 år siden, var det relativt vanlig å høre muntre plystretoner fra bygningsarbeidere og andre når en vakker kvinne gikk forbi.

Plystringen, med de velkjente små tonene, betydde noe slikt som "Hei, du er vakker, fin og flott. Du er pent kledd og du beveger deg elegant. Deg skulle jeg jammen likt å blitt mer kjent med". Iblant stemte ikke alt. Det kunne være litt av utsagnet som stemte. Noen var bare flott kledd, mens andre var bare vakre.

Uansett, å bli plystret etter på gaten var et kompliment fra gutter gitt til jenter. Jentene som fikk slik plystring etter seg reagerte, litt etter avstanden, med å si takk, nikke, smile eller vrikke litt ekstra på rompa. Å si takk når man får et kompliment er jo bare simpel høflighet.

I dag viser de fleste fingeren hvis noen våger seg på å plystre. Utrykket og innholdet i plystringen er fortsatt det samme, men å gi et kompliment til en fremmed kvinne basert på hva man ser oppfattes som sextrakassering.

Hvis det i tillegg er kvinner på byggeplassen, risikerer man at hendelsen rapporteres inn som uønsket adferd og at det skaper et kjønnsdiskriminerende arbeidsmiljø. Gutten som plystret risikerer tilsnakk.

Hysteri for trakassering har gått så langt at det har gitt oss et kaldere og dårligere samfunn.

Les også
Trakasseringskortet trekkes raskere enn Lucky Lukes's pistol
Slik favoriseres jenter i skolen
Så kvinner er underrepresentert i næringslivet?