Drøbakskolene har besluttet å ikke delta på Tinestafetten og noen lokale fotball- og håndballcuper. Beslutningen er fattet av 5 kvinnelige og en mannlig rektor. Stemmegivning er ukjent.
Argumentene for beslutningen er at de er reklamefinansiert og fordi det bare er en liten del av elevmassen som får delta. VI synes begge argumentasjonene er tåpelige.
Reklamefinansiering er en forutsetning for all idrett. I skoleverket er reklame utelukkende fy-fy. Hvorfor er det det? Alle foreldrene til alle barna som er der lever stort sett av hva som blir solgt gjennom reklame. Hvorfor viker skolen vekk når den står ovenfor reklame? Etter mitt skjønn er det bedre å møte utfordringen. Lære barna om reklame. Lær barna å se hva som er reklame og hva som er en mer objektiv sannhet. Ikke vik unna slik Drøbakskolens kvinnelige rektorer gjør.
Vi er veldig for breddeidrett. Vi er i mot spissing av idrettslag for tidlig og vi støtter Norges Idrettsforbunds regler for barne- og ungdomsidrett. Men dette er litt annerledes. Nettopp fordi et lite mindretall blir tatt ut. Når fire stykker på klassetrinnet løper stafetten står nesten alle de andre og heier. Vi hadde vært mye mer kritisk hvis det var motsatt. At de fleste fikk være med og noen få sto utenfor. Vi hadde vært mer kritisk hvis det var regelmessige begivenheter og ikke en ”once in the year happening”. Det er forskjell på et idrettslag som skal ha alle med seg og en skole som gjør det en gang i året. I andre settinger er det andre som blir trukket frem. Dette er en anledning til å si at det ikke bare er pen oppførsel og hardt skolearbeid som er viktig.
Konkurranse er viktig. Det følger oss hele livet. Vi kan ikke bare vike unna hver gang!
onsdag 10. mars 2010
tirsdag 9. mars 2010
Ny lov om barnefordeling favoriserer fortsatt kvinner
Fortsatt er det kvinner som har rett til barna. Fortsatt er det unntaksvis at domstolen kan dømme lik fordeling av barna. Fortsatt kan partene flytte for å forhindre den andres samvær uten konsekvenser. Vi støtter Foreningen to foreldres syn på loven.
Feminisering av skolen
En typisk forskjell i reaksjonsmønster er at gutter går inn i en konflikt, mens jenter trekker seg vekk fortalte en lærer meg. Selvsagt er det mange avvik fra dette mønsteret, men tendensen tror jeg er klar. Årsaken kan vi kanskje finne lenge før vi ble aper. Vi kan jo tenke oss et menneskeapemann og menneskeapekvinne med sitt nyfødte barn som plutselig står ovenfor et rovdyr. Menneskeapekvinnen trekker seg tilbake med barnet mens mannen, som er sterkest, går inn i konflikten.
Jeg skal ikke påstå at gutters vilje til å gå inn i en konflikt, både fysisk og verbalt, skyldes biologiske forskjeller som også reddet menneskeapene. Jeg skal ikke påstå at ovenstående anekdote henger sammen med gutters reaksjon på konflikter. Jeg har ikke ugjendrivelig bevis for det. Men man kan heller ikke påstå det motsatte. Og jeg vil ikke oppfordre til at gutter skal slåss selv om de stort sett må erfare litt av det og. Men å gå inn i en konflikt for å løse den er et godt alternativ til å trekke seg vekk og dekke til. På skoler har jeg inntrykk av at ”å gå vekk” er mantra når situasjoner oppstår. ”Jenteløsningen” er riktig, mens ”gutteløsningen” er feil.
De av oss som husker data-alderen for 10 til 30 år siden husker også klare forskjeller. Guttene kastet seg over hjemmedataer og PC’er. På gutterommet spilte guttene mot maskinen for å slå den. På kontorene ble den programmert av mannlige nerder. Gutter og menn ville erobre og kontrollere maskinen. Jentene var helt uinteressert. Noen kvinnelige sekretærer byttet ut skrivemaskinen, men forøvrig så de ingen nytte i den. Så kom internett og ikke minst chattekanaler. Da kom jentene. Plutselig så de en nytteverdi av stor betydning. De kunne kommunisere mer effektivt med flere m.m. Da kom også skolene på banen. Der ble det innført retningslinjer for bruken. Ofte sier disse at spill er forbudt, ”graving i maskinens indre” er forbudt, konfigurering, og programmering er forbudt osv. Dvs. alle sider som handler om å ”kontrollere maskinen” som gutter en gang tente på er forbudt. Mens kommunikasjon med lærere og medelever er tillatt, surfing på internett etter nyttig informasjon er tillatt osv. Alle de nyttige tingene som jentene tente på er lov.
Jeg skal ikke si at det er helt feil å begrense gutters bruk av PC’er, men det virker på meg som om skoler stadig kommer frem til at gutters naturlige adferd er forbudt og at de bør oppføre seg mer som jenter. Vi kan jo alle forestille oss hvor frustrerende det vil være for en heterofil person å bli tvunget til å leve i et homofilt samliv. Og motsatt. Men dersom disse tingene jeg peker på er styrt av den samme hjernen kan vi jo forestille oss hvor frustrerende det er for en gutt å hele tiden få høre at han ikke kan oppføre seg som gutt, men må tillegge seg et feminint verdi og handlemønster for å bli sosialt tilpasset.
Sitt stille. Bøy nakken. Kommuniser sivilisert. Vis følelser og ikke søk løsningen innestengt i deg selv. Ikke forsøk å ta ledelsen. Ikke forsøk å vise muskler. Ikke still spørsmål i fornuften i det du skal lære og det du skal gjøre. Gjør som jentene.
Når gutter slåss blir det tatt svært ille opp. Det blir innkalling til rektors kontor og brev med hjem. Når jenter løser sine konflikter med baksnakk og utestengsler blir det ansett som ”normalt i den alderen” og bagatellisert. Gjerne drøftet lit i klassens time og ellers noe man må leve med. Til tross for at jentenes metoder kanskje er mye verre og gir mye mer varig skade enn guttenes slåsskamp.
Skal gutter igjen bli like faglig dyktige som jenter må gutter få lov til å være gutter. Jeg skulle ønske skoleverket ville ta tak i denne problemstillingen. Det er en stor og grunnleggende problemstilling som rokker helt nede i verdigrunnfjellet og krever omfattende og langvarig arbeid for å kunne endres.
Jeg mener ikke at vi skal godt slåssing, lage mannlige snekkere og kvinlige bimbos. Men vi må akseptere at gutter gutters naturlige oppførsel, se ting i perspektiv – ikke bare jenteperspektiv.
Jeg skal ikke påstå at gutters vilje til å gå inn i en konflikt, både fysisk og verbalt, skyldes biologiske forskjeller som også reddet menneskeapene. Jeg skal ikke påstå at ovenstående anekdote henger sammen med gutters reaksjon på konflikter. Jeg har ikke ugjendrivelig bevis for det. Men man kan heller ikke påstå det motsatte. Og jeg vil ikke oppfordre til at gutter skal slåss selv om de stort sett må erfare litt av det og. Men å gå inn i en konflikt for å løse den er et godt alternativ til å trekke seg vekk og dekke til. På skoler har jeg inntrykk av at ”å gå vekk” er mantra når situasjoner oppstår. ”Jenteløsningen” er riktig, mens ”gutteløsningen” er feil.
De av oss som husker data-alderen for 10 til 30 år siden husker også klare forskjeller. Guttene kastet seg over hjemmedataer og PC’er. På gutterommet spilte guttene mot maskinen for å slå den. På kontorene ble den programmert av mannlige nerder. Gutter og menn ville erobre og kontrollere maskinen. Jentene var helt uinteressert. Noen kvinnelige sekretærer byttet ut skrivemaskinen, men forøvrig så de ingen nytte i den. Så kom internett og ikke minst chattekanaler. Da kom jentene. Plutselig så de en nytteverdi av stor betydning. De kunne kommunisere mer effektivt med flere m.m. Da kom også skolene på banen. Der ble det innført retningslinjer for bruken. Ofte sier disse at spill er forbudt, ”graving i maskinens indre” er forbudt, konfigurering, og programmering er forbudt osv. Dvs. alle sider som handler om å ”kontrollere maskinen” som gutter en gang tente på er forbudt. Mens kommunikasjon med lærere og medelever er tillatt, surfing på internett etter nyttig informasjon er tillatt osv. Alle de nyttige tingene som jentene tente på er lov.
Jeg skal ikke si at det er helt feil å begrense gutters bruk av PC’er, men det virker på meg som om skoler stadig kommer frem til at gutters naturlige adferd er forbudt og at de bør oppføre seg mer som jenter. Vi kan jo alle forestille oss hvor frustrerende det vil være for en heterofil person å bli tvunget til å leve i et homofilt samliv. Og motsatt. Men dersom disse tingene jeg peker på er styrt av den samme hjernen kan vi jo forestille oss hvor frustrerende det er for en gutt å hele tiden få høre at han ikke kan oppføre seg som gutt, men må tillegge seg et feminint verdi og handlemønster for å bli sosialt tilpasset.
Sitt stille. Bøy nakken. Kommuniser sivilisert. Vis følelser og ikke søk løsningen innestengt i deg selv. Ikke forsøk å ta ledelsen. Ikke forsøk å vise muskler. Ikke still spørsmål i fornuften i det du skal lære og det du skal gjøre. Gjør som jentene.
Når gutter slåss blir det tatt svært ille opp. Det blir innkalling til rektors kontor og brev med hjem. Når jenter løser sine konflikter med baksnakk og utestengsler blir det ansett som ”normalt i den alderen” og bagatellisert. Gjerne drøftet lit i klassens time og ellers noe man må leve med. Til tross for at jentenes metoder kanskje er mye verre og gir mye mer varig skade enn guttenes slåsskamp.
Skal gutter igjen bli like faglig dyktige som jenter må gutter få lov til å være gutter. Jeg skulle ønske skoleverket ville ta tak i denne problemstillingen. Det er en stor og grunnleggende problemstilling som rokker helt nede i verdigrunnfjellet og krever omfattende og langvarig arbeid for å kunne endres.
Jeg mener ikke at vi skal godt slåssing, lage mannlige snekkere og kvinlige bimbos. Men vi må akseptere at gutter gutters naturlige oppførsel, se ting i perspektiv – ikke bare jenteperspektiv.
Forskjellig seksualiteten – ikke primitiv og avansert
Sex er ”oppfunnet” for å sikre vår formering. Den sikreste måten å sikre artens overlevelse på er å gjøre sexdriften så sterk at den blir prioritert nesten frem for alt annet. Evolusjonen (utviklingen fra dyr til menneske) har sikret at så har skjedd.
På veien har mann og kvinne utviklet forskjellig strategi. Når en mannemenneskeape parrer med en kvinnemenneskeape har han ingen garanti for at det skal bli barn. Han har ingen mulig til å kontrollere hvor mange som kommer før og etter, hennes syklus, hennes fruktbarhet eller kvaliteten på hennes avkom. Den sikreste måten for en mannemenneskeape å sikre seg arvefølgere er å parre seg med flest mulige menneskeapekvinner. Dette har utviklet seg til mannens seksualitet i dag. Kvantitet fremfor kvalitet.
Vi ser dette slå ut i at menn gjerne kan tenne og ha sex med en kvinne uten å legge mye følelser i et forhold. Derfor oppstår pornografi.
Menneskeapekvinnen derimot er ”stuck” med sitt barn i lang tid. Først 9 måneder svangerskap som hindrer ny befruktning. Deretter en ammeperiode på kanskje et år som også hindrer eller reduserer fruktbarheten. Og, siden menneskeapen satset på intelligens som overlevelses strategi, er det viktig at barnet lever tilstrekkelig lenge sammen med sitt opphav slik at nok kunnskap blir overført fra generasjon til generasjon. Alt dette vil si at kvinnen må ha sikkerhet for at barnets far er av best mulig kvalitet. En far med dårlige arveegenskaper gir kvinnens barn små odds til å overleve.
For en kvinne er det selvsagt umulig å forsikre seg hvilken kvalitet det bor i mannen, men bruk av tid i utvelgelsen blir viktig. Hun velger blant beilere som tenker kvantitet. Dette har utviklet seg til kvinnens seksualdrift.
Å kalle den ene overlevelsesstrategien primitiv og den andre avansert er kunnskapsløst. I media ser vi stadig at menns seksualitet kalles nettopp for primitiv. Menn bør lære seg å vise følelser og ikke bare tenke på sex. Det er naturstridig og diskriminerende.
På veien har mann og kvinne utviklet forskjellig strategi. Når en mannemenneskeape parrer med en kvinnemenneskeape har han ingen garanti for at det skal bli barn. Han har ingen mulig til å kontrollere hvor mange som kommer før og etter, hennes syklus, hennes fruktbarhet eller kvaliteten på hennes avkom. Den sikreste måten for en mannemenneskeape å sikre seg arvefølgere er å parre seg med flest mulige menneskeapekvinner. Dette har utviklet seg til mannens seksualitet i dag. Kvantitet fremfor kvalitet.
Vi ser dette slå ut i at menn gjerne kan tenne og ha sex med en kvinne uten å legge mye følelser i et forhold. Derfor oppstår pornografi.
Menneskeapekvinnen derimot er ”stuck” med sitt barn i lang tid. Først 9 måneder svangerskap som hindrer ny befruktning. Deretter en ammeperiode på kanskje et år som også hindrer eller reduserer fruktbarheten. Og, siden menneskeapen satset på intelligens som overlevelses strategi, er det viktig at barnet lever tilstrekkelig lenge sammen med sitt opphav slik at nok kunnskap blir overført fra generasjon til generasjon. Alt dette vil si at kvinnen må ha sikkerhet for at barnets far er av best mulig kvalitet. En far med dårlige arveegenskaper gir kvinnens barn små odds til å overleve.
For en kvinne er det selvsagt umulig å forsikre seg hvilken kvalitet det bor i mannen, men bruk av tid i utvelgelsen blir viktig. Hun velger blant beilere som tenker kvantitet. Dette har utviklet seg til kvinnens seksualdrift.
Å kalle den ene overlevelsesstrategien primitiv og den andre avansert er kunnskapsløst. I media ser vi stadig at menns seksualitet kalles nettopp for primitiv. Menn bør lære seg å vise følelser og ikke bare tenke på sex. Det er naturstridig og diskriminerende.
Hijab
Vi har ingenting i mot at kvinner frivillig ikler seg et religiøst hodeplagg og bruker det på fritiden. Vi er imot en hver form for tvang. Enten det dreier seg om å tvinge barn til å gå med det eller om man tvinger ”sine voksne” kvinner å gå med det. Vi ønsker heller ikke at religiøse symboler skal kunne byttes ut med deler av norske symboler eller uniformer.
Nettopp begrepet ”sine kvinner” er i denne konteksten litt megetsigende. I miljøer hvor slike hodeplagg benyttes har menn ofte en slags eiendomsrett over sine kvinner. VI tar sterk avstand fra en slik oppfatning. Mennesker ka ikke eie hverandre. Tvang kan da utøves på forskjellig vis med fysisk og psykisk maktbruk. Vi tar avstand fra det.
Vi vil dog rette oppmerksomheten på at også gutter tvinges til å utsmykke seg med religiøse symboler. I flere hinduvarianter er turban et obligatorisk plagg for gutter. Hos andre er det hårklipp, eller mangel på sådan, som er obligatorisk. Tilsvarende ser vi hos flere jødegrupperinger hvor både hår og hodeplagg er påbudt for gutter. I enkelte muslimske grener er skjegg påbudt for menn.
I støyen fra kvinnekampen har vi ikke hørt noe om at dette ikke bare rammer kvinner.
Nettopp begrepet ”sine kvinner” er i denne konteksten litt megetsigende. I miljøer hvor slike hodeplagg benyttes har menn ofte en slags eiendomsrett over sine kvinner. VI tar sterk avstand fra en slik oppfatning. Mennesker ka ikke eie hverandre. Tvang kan da utøves på forskjellig vis med fysisk og psykisk maktbruk. Vi tar avstand fra det.
Vi vil dog rette oppmerksomheten på at også gutter tvinges til å utsmykke seg med religiøse symboler. I flere hinduvarianter er turban et obligatorisk plagg for gutter. Hos andre er det hårklipp, eller mangel på sådan, som er obligatorisk. Tilsvarende ser vi hos flere jødegrupperinger hvor både hår og hodeplagg er påbudt for gutter. I enkelte muslimske grener er skjegg påbudt for menn.
I støyen fra kvinnekampen har vi ikke hørt noe om at dette ikke bare rammer kvinner.
søndag 3. januar 2010
Utviklingsteori
Fra tid til annen fremsetter feminister argumenter som skal underbygge at det ikke er forskjell på kvinner og menns tankevirksomhet. Hensikten er å fremstille det som om det er mannens ”diktatoriske og kvinneundertrykkende” ledelse som er årsaken til rådende kjønnsrollemønster. Senest er det Sheila Coulson og Ingrid Fuglestvedt som fremsetter slike synspunkter i en kronikk den 28.12.09 i Aftenposten. Hovedargumentet er at kvinner i steinalderen også drev jakt. Artikkelen har mange fascinerende beretninger, men forandrer ikke på historien.
Kjønnsrollemønsteret er mye eldre enn steinalderen hvor fortfatterne mener å finne kilden. Antakelig stammer det helt fra den tiden vi på et eller annet hvis gikk fra celledeling til fødsel. Fra den tiden det betinget to forskjellige individer til å lage et avkom i stedet for ett slik det hadde vært før. Da fikk de to individene – han og hun – to forskjellige roller i formeringen.
Senere, etter hvert som vi utviklet oss, ble behovet for å ta seg av det nyfødte barnet økende. Noen dyr satset rett nok på enormt mange barn slik at de kunne overlates til seg selv og så kunne man håpe at noe få prosent eller promiller vokste opp og formerte seg igjen. Men for de som står nærmest oss gjelder reglen at barn må tas vare på i en varierende tidsepoke etter fødselen. Siden faren hos de fleste dyr ikke er i nærheten er det moren som må ta seg av avkommet. Dette faktum fremtvinger forskjellig tankemønster og derav bevist og ubevist forskjell i adferden.
Et hundyr er bundet til sitt avkom over lang tid. Fra unnfangelse til avkommet blir selvstendig. Valg av partner blir derfor vesentlig ettersom det kan være vanskelig å formere seg på nytt i deler av den perioden. Jo lenger svangerskap og ansvarsperioden varer, jo viktigere er valg av partner. For handyret derimot, er den beste formeringsstrategi kvantitet. Innenfor visse rammer vil øket antall hunner han parer seg med gi øket tjangs for at noen av ”frøene faller i god jord”. Dette er selvsagt ikke beviste tanker og strategier i forplantingsprosessen, men instinkter vi har utviklet fra celledeling ble avleggs. Og dette er gjør at tankemønsteret i den mest grunnleggende del av vår personlighet er ganske forskjellig.
Mennesket satset som kjent på stor hjernekapasitet som overlevingsstrategi. Andre løper fort, har tykk hud, er store, er små, har kamuflasjefarger osv. Det er relativt enkle prinsipper sammenlignet med menneskets strategi. En vesentlig forutsetning for å nyttegjøre seg hjernen som overlevelsesstrategi er å overføre kunnskap og erfaringer fra slektsledd til slektsledd i langt større omfang enn hva vi kan få til ved å videreutvikle vårt medfødt instinkt. Menneskebarnet må derfor være lenge hos sitt opphav for å lære nok til å nyttegjøre seg hjernen. Å ta seg av et barn så lenge gjorde at hunnen måtte få flere kull før forrige kull hadde forlatt redet. For å kunne ta seg av store og små så lenge ble det hensiktsmessig at far deltok, og det menneskelige parforhold begynte å se dagens lys. Det betinget igjen en endring hos hunnen som ikke er så vanlig hos andre pattedyr. Nemlig at hun var seksuelt tilgjenglig hele året uten at det nødvendigvis førte til graviditet. Slik ble hannen værende og de kunne dele på arbeidet med å skaffe mat, sikre seg mot farer og overføre kunnskap til barna.
Tidligere hadde menneskedyret vært et rent flokkdyr hvilket vi fortsatte med, men etter hvert med langvarige parfohold innad i flokken og i denne tilstand, med innarbeidede og nedarvede kjønnsroller inntok mennesket den 2 millioner år lange steinalderen og etablerte flokken i byer og parene i hus.
Alle som har arbeidet i et team vet at det sjeldent er hensiktsmessig at alle gjør det samme. Noen tar seg av dit og andre dat. Slik har også teamarbeidet i parforholdene utviklet seg. Det er ikke noe ”mannsdiktatur” som har skapt dette, men effektivt samarbeid. Tidvis basert på nedarvet instinkt og tidvis gjennom tillært oppgavefordeling. Helt frem til vår tid har denne oppgavefordelingen vært nødvendig. Det var viktig at partene lærte seg, og ble dyktige på, noen av oppgavene, mens andre ble gode på de andre oppgavene. Menns styrke i forhold til kvinners var noe av grunnlaget for fordelingen. Amming og etablerte instinkter for ivaretakelse av barn var andre sider av fordelingsgrunnlaget. Noen mener at det er forskjell i dybdesynet. Det vet jeg ikke noe om, men i så fall vil det også være med på å gjøre menn dyktigere til oppgaver hvor dybdesynet er viktig.
Når farer truet kjempet begge to. Den sterkeste, mannen, dannet ofte det ytre forsvarsverk mens hunnen dannet det indre forsvarsverk når barna var truet. Mens selvsagt kunne begge slåss skulder ved skulder når barna var i sikkerhet bak dem eller overmakten var for stor i ytre sirkel. Og selvsagt både samarbeidet de om jakt og annen matsanking når forholdene gjorde det nødvendig eller hensiktsmessig. Men hovedsakelig var dette kjønnsdelte oppgaver.
På veien fra dyr til mennesket utviklet vi lover for å sikre samfunnets orden. Disse ble fort vekk religiøst begrunnet. Og rett nok ofte videreutviklet slik at de forskjellsbehandlet mennesker i religionens navn. Særlig noen av dagens store verdensreligioner har bidratt mye i så hensende. Historisk sett har dog ikke disse eksistert særlig lenge. Et par tusen år. Før det var det både kvinnelige guder og selvstendige rettigheter for kvinner.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer. Kun en kort periode har tverrkjønnslig oppførsel blitt moralsk fordømt når den unntaksvis har forekommet.
På 1950-tallet begynte ting å endre seg. Strøm og strømdrevne apparater ble mer og mer utbredt og innlagt vann ble vanlig osv. Antall barn som måtte til for å bære genen videre kunne reduseres pga medisinske fremskritt. Vi flyttet fra landet med selvhusholdning til byer og halvfabrikkert mat. ”Kvinnejobben” ble for en stor del rasjonalisert bort. Det var ikke lenger et langt og tungt dagsverk å sikre hjemmet.
Kvinner og menn er ikke lenger avhengig av varige parforhold for å sikre artens overlevelse. Men noen tiår med teknisk revolusjon endrer ikke noen milliarder års utvikling. Vi foretrekker fortsatt, helt instinktivt, å leve i parforhold innefor en større flokk. Vi har forskjellige tankemønstre som gjør oss dyktige på forskjellige ting, at vi liker forksjellige ting, løser samme oppgaver på forskjellig vis og får ofte forskjellig resultat. Dette er en styrke for arten vi ikke må skusle bort med å tror at vi tenker likt. Bare det faktum at menn normalt tiltrekkes av kvinner og kvinner, utrolig nok, tiltrekkes av menn viser at vi tenker forskjellig.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer.
Bildet er lånt fra www.stoneage.org
Kjønnsrollemønsteret er mye eldre enn steinalderen hvor fortfatterne mener å finne kilden. Antakelig stammer det helt fra den tiden vi på et eller annet hvis gikk fra celledeling til fødsel. Fra den tiden det betinget to forskjellige individer til å lage et avkom i stedet for ett slik det hadde vært før. Da fikk de to individene – han og hun – to forskjellige roller i formeringen.
Senere, etter hvert som vi utviklet oss, ble behovet for å ta seg av det nyfødte barnet økende. Noen dyr satset rett nok på enormt mange barn slik at de kunne overlates til seg selv og så kunne man håpe at noe få prosent eller promiller vokste opp og formerte seg igjen. Men for de som står nærmest oss gjelder reglen at barn må tas vare på i en varierende tidsepoke etter fødselen. Siden faren hos de fleste dyr ikke er i nærheten er det moren som må ta seg av avkommet. Dette faktum fremtvinger forskjellig tankemønster og derav bevist og ubevist forskjell i adferden.
Et hundyr er bundet til sitt avkom over lang tid. Fra unnfangelse til avkommet blir selvstendig. Valg av partner blir derfor vesentlig ettersom det kan være vanskelig å formere seg på nytt i deler av den perioden. Jo lenger svangerskap og ansvarsperioden varer, jo viktigere er valg av partner. For handyret derimot, er den beste formeringsstrategi kvantitet. Innenfor visse rammer vil øket antall hunner han parer seg med gi øket tjangs for at noen av ”frøene faller i god jord”. Dette er selvsagt ikke beviste tanker og strategier i forplantingsprosessen, men instinkter vi har utviklet fra celledeling ble avleggs. Og dette er gjør at tankemønsteret i den mest grunnleggende del av vår personlighet er ganske forskjellig.
Mennesket satset som kjent på stor hjernekapasitet som overlevingsstrategi. Andre løper fort, har tykk hud, er store, er små, har kamuflasjefarger osv. Det er relativt enkle prinsipper sammenlignet med menneskets strategi. En vesentlig forutsetning for å nyttegjøre seg hjernen som overlevelsesstrategi er å overføre kunnskap og erfaringer fra slektsledd til slektsledd i langt større omfang enn hva vi kan få til ved å videreutvikle vårt medfødt instinkt. Menneskebarnet må derfor være lenge hos sitt opphav for å lære nok til å nyttegjøre seg hjernen. Å ta seg av et barn så lenge gjorde at hunnen måtte få flere kull før forrige kull hadde forlatt redet. For å kunne ta seg av store og små så lenge ble det hensiktsmessig at far deltok, og det menneskelige parforhold begynte å se dagens lys. Det betinget igjen en endring hos hunnen som ikke er så vanlig hos andre pattedyr. Nemlig at hun var seksuelt tilgjenglig hele året uten at det nødvendigvis førte til graviditet. Slik ble hannen værende og de kunne dele på arbeidet med å skaffe mat, sikre seg mot farer og overføre kunnskap til barna.
Tidligere hadde menneskedyret vært et rent flokkdyr hvilket vi fortsatte med, men etter hvert med langvarige parfohold innad i flokken og i denne tilstand, med innarbeidede og nedarvede kjønnsroller inntok mennesket den 2 millioner år lange steinalderen og etablerte flokken i byer og parene i hus.
Alle som har arbeidet i et team vet at det sjeldent er hensiktsmessig at alle gjør det samme. Noen tar seg av dit og andre dat. Slik har også teamarbeidet i parforholdene utviklet seg. Det er ikke noe ”mannsdiktatur” som har skapt dette, men effektivt samarbeid. Tidvis basert på nedarvet instinkt og tidvis gjennom tillært oppgavefordeling. Helt frem til vår tid har denne oppgavefordelingen vært nødvendig. Det var viktig at partene lærte seg, og ble dyktige på, noen av oppgavene, mens andre ble gode på de andre oppgavene. Menns styrke i forhold til kvinners var noe av grunnlaget for fordelingen. Amming og etablerte instinkter for ivaretakelse av barn var andre sider av fordelingsgrunnlaget. Noen mener at det er forskjell i dybdesynet. Det vet jeg ikke noe om, men i så fall vil det også være med på å gjøre menn dyktigere til oppgaver hvor dybdesynet er viktig.
Når farer truet kjempet begge to. Den sterkeste, mannen, dannet ofte det ytre forsvarsverk mens hunnen dannet det indre forsvarsverk når barna var truet. Mens selvsagt kunne begge slåss skulder ved skulder når barna var i sikkerhet bak dem eller overmakten var for stor i ytre sirkel. Og selvsagt både samarbeidet de om jakt og annen matsanking når forholdene gjorde det nødvendig eller hensiktsmessig. Men hovedsakelig var dette kjønnsdelte oppgaver.
På veien fra dyr til mennesket utviklet vi lover for å sikre samfunnets orden. Disse ble fort vekk religiøst begrunnet. Og rett nok ofte videreutviklet slik at de forskjellsbehandlet mennesker i religionens navn. Særlig noen av dagens store verdensreligioner har bidratt mye i så hensende. Historisk sett har dog ikke disse eksistert særlig lenge. Et par tusen år. Før det var det både kvinnelige guder og selvstendige rettigheter for kvinner.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer. Kun en kort periode har tverrkjønnslig oppførsel blitt moralsk fordømt når den unntaksvis har forekommet.
På 1950-tallet begynte ting å endre seg. Strøm og strømdrevne apparater ble mer og mer utbredt og innlagt vann ble vanlig osv. Antall barn som måtte til for å bære genen videre kunne reduseres pga medisinske fremskritt. Vi flyttet fra landet med selvhusholdning til byer og halvfabrikkert mat. ”Kvinnejobben” ble for en stor del rasjonalisert bort. Det var ikke lenger et langt og tungt dagsverk å sikre hjemmet.
Kvinner og menn er ikke lenger avhengig av varige parforhold for å sikre artens overlevelse. Men noen tiår med teknisk revolusjon endrer ikke noen milliarder års utvikling. Vi foretrekker fortsatt, helt instinktivt, å leve i parforhold innefor en større flokk. Vi har forskjellige tankemønstre som gjør oss dyktige på forskjellige ting, at vi liker forksjellige ting, løser samme oppgaver på forskjellig vis og får ofte forskjellig resultat. Dette er en styrke for arten vi ikke må skusle bort med å tror at vi tenker likt. Bare det faktum at menn normalt tiltrekkes av kvinner og kvinner, utrolig nok, tiltrekkes av menn viser at vi tenker forskjellig.
I dag vet vi at det kan være store ”avvik fra normalen” hos kvinner og menn. Det finnes kvinner som liker mannsaktiviteter, ja faktisk er menn med unntak det selve utrustningen mellom bena. Og motsatt. Dette er ikke noe nytt fenomen og har blitt både akseptert og faktisk opphøyet i tidligere kulturer.
Bildet er lånt fra www.stoneage.org
fredag 25. desember 2009
Slik diskriminerer likestillingsombudet
Hvorfor er alle likestillingsombud kvinner. Bør ikke neste ombud være en mann? Bør det ikke være en mann selv om det finnes bedre kvalifiserte kvinner?
Abonner på:
Innlegg (Atom)