Hvorfor kvinner har mindre glede av tilfeldig sex

Sexolog Anne Marie Pile stiller seg i køen over forskere og forståsegpåere som anser enten

·         Kvinners sex som skadet av menn

      ·         Kvinners dårlige sex skyldes dårlige mannlige sexpartnere
      ·         Kvinners dårlige som ødelagt av den mannsdominerte kulturen

I hvert fall slik det kan forståes i Nettavisen http://www.side2.no/helse/article3714053.ece

At kvinner har mindre utbytte av tilfeldig sex enn menn har nok langt mer med forutsetningen for sex å gjøre. Sex er, som kjent, «oppfunnet» for at vi skal formere oss. At vi for et sterkt sexbehov og blir kåte er rett og slett et uttrykk for våre instinktive behov og ønske om formering. Selv om det ikke der den beviste tanken mens vi er på by’n, så er det ikke desto mindre derfor vi har sex sett fra naturens side.

Menn og kvinner, fortsatt sett fra naturens perspektiv, har begge dette behovet for formering. Og begge to ønsker best mulig avkom som er mest mulig levedyktig. Men den medfødte, instinktive taktikken for å nå målet er forskjellig.

Sett fra en manns ståsted øker sannsynligheten for et godt avkom dersom han kan spre seg i fles mulig kvinner. Jo flere, jo større sannsynlighet for at noen av avkommene er bra og noe og bygge kommende slektsledd på.

En kvinne i naturen er stuck med avkommet i et par år, minst. Først 9 måneder graviditet og deretter amming. Og deretter kanskje også noen tid med omsorg før avkommet kan klare seg selv. Valg av mann blir derfor kritisk. Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

Resultatet av forskjellige, instinktive strategier har kunnet betraktes på by’n til alle tider. Menn jakter på alle kvinner, og kvinner er passive og velger sin mann. Menn er klar til en one nigt stand, mens kvinner vil treffe ham igjen noen ganger før hun er sikker.

I det moderne samfunnet, før prevensjon gjorde det mulig å ha sex uten å få barn, har spillet også blitt støttet opp med moralske regler. Kun «billige kvinner» gikk til sengs første kvelden. Slike moralregler var opprinnelig ment som gode veiledere fra eldre generasjon til yngre medsøstre.

Etter hvert som mennesker utviklet seg fra aper til mennesker økte behovet for å overføre kunnskap fra slektsledd til slektsledd for at fordelen med bedre hjerne enn alle andre dyr skulle få effekt. Dermed økte også tiden mor måtte ta seg av avkommet. Det gjorde livet vanskeligere og fordelen av å være to til å ta seg av avkommet ble overveldende. Som et virkemiddel for å holde mannen i et fast parforhold utviklet kvinnen, som et av de få dyrene i naturen, en mulighet for å være seksuelt tilgjengelig hele tiden uavhengig av løpetid og formeringsbehov. Også kjærlighet ble utviklet hos begge parter for å lime forholdet sammen. Mannen hadde fortsatt sitt «jakten på alle» instinkt mens kvinnen hadde sitt «selektive valg» instinkt. Begge følte kjærlighet som begrenset begge parters behov for å bytte partnere. Flere partnere gjennom livet ville tross alt øke sannsynligheten for at man fikk bedre avkom. Men kjærlighet til hverandre og familien motvirket det.

Også kjærlighetsforhold ble etter hvert som vi utviklet underbygget moralske og etter hvert juridiske lover. Men fortsatt er det slik at menn må ha sex i parforholdet for å ha det godt, men kvinner må være sikker på at parforholdet er godt for å ha sex.  

Noen 10-år med likestilling og gode prevensjoner endrer ikke den nedarvede, instinktive oppførselen. Selv om mang en «moderne og frigjort» kvinne absolutt skal jakte one night stands på like linje med menn, endrer ikke det de instinktive behovene. Få vil i dag løfte noen moralsk pekefinger ovenfor kvinner som jakter menn. Men behovet for å være sikker på at det er «et godt gen» er der fortsatt. At forskning viser at gleden med one night stand er vesentlig mindre enn hos menn er slett ikke overraskende og skyldes neppe menns puppefiksering eller kvinners dårlige selvbilde slik artikkelen antyder.