Pappakvoten rammer barna

I dag har mor og far hver seg rett til 21 uker permisjon. I tillegg er 14 uker reservert hver av dem. Til sammen 49 uker. I tillegg har mor rett til permisjon før fødsel.

At noen uker er reservert mor ifm. fødselen er en selvfølge av fysiske årsaker. Om det er riktig at det er 14 uker vet vi ikke. Behovet vil nok variere fra mor til mor og fødsel til fødsel. Faktisk tror vi at mor, eventuelt i samarbeid med lege, selv kan bestemme hvor lenge de trenger å være hjemme for egen del. Hvor lenge de trenger å være hjemme for barnets del, er en anne sak og veldig avhengig av arbeidssituasjon, amming og ikke minst far.

Vi har ingen ting imot at barn er med mor på arbeid og ammes der. Men vi tror ikke det er en optimal løsning for hverken mor eller barn. Men vi tror at foreldre flest er i stand til å bestemme slikt selv.

Selv om vi ikke er overbevist om behovet for lovregulering, har vi ingen store motforestillinger mot at noen uker reserveres mor rett etter fødselen. Av hensyn til mor. Men at noen uker skal reserveres far rammer barn. Ikke alle barn, men relativt mange barn.

Det finnes mange mennesker, både kvinner og menn, som er i en arbeidssituasjon hvor permisjon faktisk er umulig, eller i hvert fall svært, svært vanskelig. Selvstendig næringsdrivende, eiere og ansatte i småbedrifter, grundere. Dette er mennesker hvor et fravær i noen uker kan være fatalt. I en tremannsbedrift, hvor en person alene kan utgjøre salgsavdelingen, ordrebehandlingen og markedsavdelingen vil kunne stoppe fullstendig opp dersom den legges ned i 3 måneder.  Det samme skjer i en bedrift hvor produksjonsavdelingen i sin helhet tar tre måneder permisjon.

I store bedrifter snakker man om tidskontoer og delvis permisjoner. I småbedrifter blir slikt bare teoretiske vurderinger. I mange småbedrifter er en permisjon rett og slett ikke mulig. Ettersom permisjonen ikke kan overlates til den aldre foreldren må barnet altså overlates til andre i en alder av 9 måneder. VI tror ikke barn flest tjener på dette.

Påtvunget pappaperm et uttrykk for hvor lang feminister er villige til å gå.  Andre steder i bloggen ser vi på hvordan de til stadighet fremhever at arbeid og karriere for kvinner er viktigere enn å ta vare på familier, at de ønsker større rettssikkerhet for kvinner på bekostning av rettsikkerheten for menn m.m. De vil også prioritere voksne kvinner – eller rettere sagt – det er viktigere for dem å ødelegge for menn, enn at barn skal ha best mulig oppvekstforhold.

Å la egen inntekt danne grunnlag for permisjonslønnen vil være det viktigste virkemiddelet for å fremme menns permisjon. Resten tror vi voksne mennesker både klarer og bør ha retten til å bestemme selv.