Jenter er værstingene i skolegården, guttene straffes

Når to gutter ryker i tottene på hverandre rykker lærere til og stanser dem. Som regel ender det på rektors kontor. Og hvis det renner litt neseblod ansees det som alvorlig og medfører melding til hjemmet. Er en gutt ofte involvert i slik slåssing er ikke en bekymringsmelding til pp tjeneten langt unna heller.

Gutter slåss. Det er en del av oppveksten. De flest slåss en del for moro skyld. Som en ren leke, men også for å «kjenne på hverandre» og plassere hverandre på rangstigene. Ikke det at det bare er muskler som  gir sosial ranking, men de er en del av bildet.

Å slåss er også en viktig, motorisk utvikling. Nedarvet fra en tid hvor det å slåss fysisk var et være eller ikke være i naturen. For gutter flest er det å slåss som lek rett og slett en helt nødvendig og naturlig del av det å vokse opp. Å nekte slik adferd er det samme som å nekte annen sosial adferd eller nekte noen fysisk utvikling.  Det er skadelig for sinn og skinn.

Noen ganger tipper det litt over. En lek utvikler seg til å bli et oppgjør på alvor. Eller en krangel eller en ny, innbyrdes sosial rangering ender opp med slåssing. Slåssing er sjeldent en god løsning på slike ting og selvsagt skal det stoppes. Men en «vanlig» slåsskamp blant gutter i oppvekst er ikke så alvorlig som mange «lærerinner» anser det som. Som oftest er uvennskapet parkert kort tid etter slåsskampen.

Jenter plasserer hverandre også sosialt. De slåss i blant de også, men langt oftere bruker de andre metoder. Baksnakking, sosial allianser og kroppsspråk. Dette er også en del av jenters oppvekst og heller ikke dette trenger å overdramatiseres når det foregår i moderate former.

Men veldig ofte utvikler det seg til store proporsjoner. Ofte fordi lærere ikke oppdager det, ikke anser det som alvorlig eller toer sine hender fordi det foregår «hovedsakelig utenfor skolens område».  Hvis skolen allikevel griper inn så er det som regel «med en prat med de involverte». Det vil ofte si hele klassen. Slikt ender sjeldent med straff for de sentrale i spillet.

VI vil påstå at skadevirkningene på et barn som blir utestengt fra en bursdag eller annen tilstelning er langt verre enn skadene etter litt neseblod og en blåveis. Allikevel er det neseblodet og blåveisen som straffes.

Selvsagt foregår det også «sosial mobbing» blant gutter, men siden de har en tilbøyelighet til å gjøre opp med nevene, blir det mindre sosial mobbing. Det er som oftest jentene som står for utestengingen og guttene som står for neseblodet. Men, som så ofte ellers i skolen, gutteaktiviteten straffes.