Slik favoriseres jenter i skolen

At gutter trenger å sloss er slått fast i forskning. Man trenger ikke engang forske på det. «Alle» gutter har slåss. Som regel bare lekesloss, sloss på halveis alvor for å måle hverandre og slåss for alvor. Og stort sett er det bestevennene man sloss mest med.

Jenters hyppig brukte aksjon på samme problemer er å baksnakke, stenge ute og ignorere hverandre. Skaden er utvilsomt mye større hos den som blir stengt ute enn den som måtte få en blåveis. Blåveisen går over, men utestengelsen kan sitte i resten av livet. Allikevel vil gutter som sloss bli straffet, mens jenter som stenger en ute blir kalt inn til samtale eter et par uker – hvis noe reagerer i det hele tatt.

Gutter trenger å kontrollere og forstå hvordan ting fungerer. Jenter har ofte et behov for å kommunisere muntlig for å være en del av et felleskap. Når PC’er kom på 80- og 90-tallet kastet gutter seg over dem. Skrudde dem fra hverandre, programmerte og gamet. Jenter var stort sett helt uinteressert. Skolen holdt seg stort sett borte fra PCer. Så kom internett. Man kunne kommunisere med PC. Skole og jenter kastet seg over dem og de ble en integrert del i undervisningen. Dog med noen klare begrensninger. PC’er på skolen skal ikke programmeres, det skal ikke installeres programmer på dem av elevene, de skal ikke åpnes. De skal brukes til å kommunisere med omverden i internett og mellom lærer og elev. Jentene elsker PC’er og gutter må bruke dem til å skrive stil.

Eksempelet med PC er et veldig synlig eksempel på feminiseringen. Det samme har skjedd med praktiske fag. Mekking og snekring er borte eller redusert, mens gutter må tegne og sy. Ikke det at gutter har vondt av å lære seg å sy. Noen synes til og med det er gøy. Men gutter har også et behov for mye mer arbeid med tre, mekanikk og maskiner. Plukke fra hverandre, finne ut hvordan det virker og sette sammen igjen. Overvinne og kontrollere maskinen rett og slett. Det er det lite rom for i skolen.

I stedet er det rom for klassens time. Snakke sammen om hvordan vi har det i hverdagen og følelsene våre. I tusenvis av år har gutter ikke hatt stort behov for å snakke om hva de føler. Det har frustrert kvinner like lenge. Og jenter har «plapret hullet i hodet på mannen» om følelsene sine i ekteskapet. Hvorfor skal gutter nå absolutt lære seg å snakke om følelsene sine? Hvorfor er det ikke like riktig at jenter lærer å la være så snakke om følelsene?

Det er så opplest og vedtatt at den feminine løsningen på problemene er riktig at maskuline løsninger ikke vurderes.

Å sitte stille å ta imot informasjon for deretter gjengi på en prøve det man har lært, er mye lettere for jenter enn for gutter. Gutter vil forstå sammenhenger. De vil undersøke, trekke slutninger og selv bestemme hva de skal bry seg om. At man kan gjengi skoleboka ordrett betyr ikke at man har skjønt stoffet bedre enn en som har undersøkt og er i ferd med å forstå de underliggende sammenhenger. Men på skoleprøven er det hva boka sier som teller. Skolebøker, særlig i humanistiske fag (historie, sosiologi, samfunnsfag, religion, markedsføring etc.), er stappfulle av feil, tolkninger og subjektive synspunkter. Kommer man med egne oppfatninger stryker man. Gjengir man boka får man toppkarakter.

Gutter og jenter utvikler seg forskjellig. Det er «opplest og vedtatt» at tenårings-jenter er to år eldre enn gutter. Om dette er riktig vet jeg ikke. Personlig tror jeg mye skyldes at vi utvikler ting i forskjellig rekkefølge og domineres av ulike ting. Fra naturens side skal jenter i den alderen være i stand til å ta omsorg for barn. Det krever litt andre refleksjoner enn gutter som bare skal «starte produksjonen» og helst bli flinke jegere. Allikevel gis de samme undervisning. Og de bedømmes likt enda jenter da ofte har en langt mer «moden» måte å utrykke seg på.     

PÅ et område skilles gutter og jenter. Det er i gym. Ingen er i tvil om at gutter er sterkere, raskere og stort sett bedre i gym. Derfor er det urettferdig at jenter skal ha samme krav for å få gode karakterer. Men i teorifag er det veldig «diskriminerende» og helt uaktuelt å skille dem. Enda vi etter hvert vet at de er forskjellig.

Resultatet fra skolen er at jenter gjør det mye bedre enn gutter. De får dermed i større grad innpass ved høyere studier mens gutter i kjedsomhet og frustrasjon dropper ut av videregående skole. Neste generasjon vil være fullstendig kvinnedominert med langt høyere utdannede jenter enn gutter og dermed flere jenter i ledende posisjoner som kan fortsette feminiseringen av gutter. Hvis ingen snart gjør noe.

Pappaperm på mors inntekt

Det er fint at pappa tar perm ifm. med barnefødsler. Men jeg  tror hver enkelt familie selv har både best forutsetning til å bestemme selv og en rett til å bestemme selv hvordan arbeidet i hjemmet og med barnet skal fordeles.

Jeg anbefaler fedre å ta permisjon. Barn er det største man kan oppleve i livet så ikke la sjansen gå fra deg, unge mann.

Myndighetenes beste bidrag for å jevne ut forholdet om hvem som tar permisjon vil være å la godtgjørelsene for permisjon bli beregnet på basis av lønnen til den som faktisk tar permisjon. I dag beregnes lønnen på basis av mors inntekt. Mor er ofte yngre enn far og har derfor en kortere karriere. Det vil si mindre lønn. Statistisk også er mor oftere i lavere lønnede sektorer. Det sier seg selv at mange unge familier ikke har mulighet til å kutte ut fars lønn og erstatte den med permisjon basert på mors inntekt. Alternativene er da enten å la mor ta all permisjonen og så får far droppe permisjonen.

La permisjonen bli beregnet på basis av den som faktisk tar fri, så vil mye av utjevningen gå av seg selv.

Steinalderordningen med mors som danner lønnsgrunnlaget viser også med all tydelighet hvordan offentligheten tenker rundt foreldrerollen. Mor er i denne tenkingen «den naturlige omsorgspersonen». EN tanke som viser seg igjen når skilte foreldre skal sloss om retten til sine barn.

For lite gørr i norske skolestiler

http://www.aftenposten.no/kultur/Jeg-skrev-stil-om-en-tur-i-skogen-Forskjellen-var-bare-at-fra-mine-turer-kom-ingen-levende-hjem-igjen-7218752.html#.Ua8UEPA4Wt8

"Pasopp var blitt lydig nå, så derfor fikk han gå uten bånd i skogen. Men plutselig skar han ut av stien. Litt etter hørte jeg noen fæle hyl. Som om noen bæsjet på seg i dødsangst. Og ganske riktig. Kort etter kom Pasopp til med en stor fugl i kjeften. Han var full av blod rundt snuten og fuglen hang halvdau og dinglet med knukket nebb og stirrende, livredde øyne. Ut av magen hang noen tarmer som subbet langs bakken. Jeg begynte neste å le når jeg så at den fortsatt sprellet med bena!"

"Ole stod i skolegården sammen med Arne og Erik. Jeg gikk rett bort til ham og klinte til ham med knyttneven så blodet spratt rundt ham. Etter det han hadde sagt om lillesøsteren min kjentes det gått å kjenne knyttneven i det stygge fjeset hans og se den hovne bleien synke sammen og skrike av smerte og redsel"

Hvor mange skolebarn lærer å skrive slikt? Hvor mange stiloppgaver oppfordrer til slik skriving? Jakt er ikke voll. Det er ikke slik at vi må føle med alle dyr vi mennesker nedlegger i en jakt. Jeg mener ikke at voll er løsning i alle saker mellom mennesker heller. Men voll er faktisk et middel som vi mennesker rår over og som vi faktisk finner legitimt å bruke i blant. Sist staten var mente de sendte den unge mennesker til Afghanistan med oppdrag å drepe.

"Ole stod i skolegården sammen med Arne og Erik. Jeg gikk rett opp til rektor og fortalte hva han hadde sagt om lillesøsteren min. Rektor ble ganske forferdet, men sa at hun nok ikke trodde Ole mente det akkurat slik og hun ville kalle Ole og meg inn til konfliktløsningsrådet på skolen"

Slik oppfordres norske gutter til å skrive sine stiler om konflikter. Moralen er "oppfør deg feminint, trekk deg vekk fra konflikter, løs problemene slik en hver god jente ville gjort det".

Ikke misforstå. Jeg er ikke tilhenger av at vi skal oppfordre til voll. Jeg er ikke tilhenger av at alle konflikter gutter er i skal løses med voll. Jeg er ikke tilhenger av at den sterkeste skal få herje fritt i skolegården. Men voll er et middel som vi rår over og som gutter - og også jenter - må lære både å bruke og begrense. Og ikke minst se begrensingene til. Men når en hver maskulin adferd blir stoppet oppfatter gutter det som om alt maskulint er feil.
Når gutter leke-slåss i skolegården blir de stoppet. I en leke-slåsskamp foregår mye sosial aktivitet. Blant annet er det et utrykk for sosial kontakt som jenter oftere får ved annen form for berøring. Mange gutter får faktisk mindre slik kontakt hjemme. Leke-slåssing er også en viktig rangering. Man blir fort klar over hvem som kan ta hvem. Dermed også hvem man ikke bør yppe for mye på. Ikke det at gutter går rundt å tenker på det hele tiden, men når situasjonen er der, er det lurt å vite om man vil få bank eller ikke. Det er også en viktig utvikling av ferdighetene til å slåss, jakte og forsvare seg selv og sine. Ikke det av vi må gjøre det så ofte, men å føle at man kan det er viktig følelse av å være mann for mange menn.
Skolen blokkerer for slik utvikling. De hemmer maskulin utvikling og fremmer feminin adferd. Ikek rart at jenter får bedre resultater og dominerer med nær 70% i høyere utdannelse. Høy kvinneandel i høyere utdannelse nå, betyr at vi får et stort flertall av kvinnelige ledere i samfunnet om 25 år. Da vil det være enda vanskeligere å stoppe feminiseringen av gutter.
 

Brundtland føler seg diskriminert av Willoch

Fru Gro Harlem Brundtland føler seg diskriminert over å bli kaldt Fru Brundtland av Hr. Willoch. Vel, da har du et problem, Fru Brundtland!
(NRK/TV2 1.6.2013)
Litt uvisst er det om Fru Brundtland føler seg diskriminer av måten Hr. Willoch sa "fru" på eller det faktum at han brukte ordet "fru". Hvis en kvinne føler seg kjønnsdiskriminert av å blir titulert med fru må det skyldes at hennes eget syn på kvinner er svært negativt. Når hun blir påminnet det faktum at hun er kvinne, føler hun at mannen diskriminerer. Jøje meg!
Vi er overbevist om at det er forskjell på menn og kvinner. Også hva tankemønster, reaksjon og resonnement angår. Vi vet ikke hvor stor denne forskjellen er, men at det er en forskjell er vi helt sikre på.
I motsetning til hva kvinner ofte synes å mene, er vi ikke av den oppfatning at de ene er bedre enn det andre. Tvert imot mener vi at to forskjellige tilnærminger til livet er en fordel og en styrke. Å være kvinne og mann er egenskaper som utfyller hverandre i alle de situasjoner vi kan komme til å tenke på. At det medfører litt problemer i blant, takket være tiltrekninger, overskygges nesten alltid av fordelen ved å tenke på verden med to forskjellige innfallsvinkler.
Fru Brundtland føler seg egentlig ikke diskriminert fordi hun blir titulert "fru", men fordi hun er kvinne. Slike selvbilder krever annen behandling av andre faggrupper enn politikkere.

Dynamisk lavalder

Advokat Oscar Ihlebæk vil senke den seksuelle lavalder til 14 år. Vi vet at mange 14-16 åringer allerede har debutert seksuelt., Uten at vi ønsker  å oppfordre til tidlig deby, så ser vi ikke veldig mye kriminelt med at en 16-åring har sex med en 15-åring, hvilket er forbudt i dag. Faktisk virker det verre at en 45-åring har sex med en 17-åring, hvilket er helt lovlig.
Vi foreslår derfor at den seksuelle lavalder gjøres dynamisk. Det vil si at det er aldersforskjellen som avgjør om sex med personer under 18 år er lovlig. Vi foreslår at regelen settes til

Den eldste parts alder / 2  + 7 år = Minste lovlig alder for den yngste part 

Det betyr at en person på 18 år kan ha sex med en person på 18/2 + 7 år = 9+7 = 16 år. Tilsvarende, en person på 16 år kan ha sex med en person på 16/2+7 = 15 år.
Når den yngste er 18 år eller mer gjelder ikke loven lenger. Vi får anta at folk er så voksne da at de klarer å vurdere situasjonen på egenhånd. Men som rettesnor, bør den også kunne fungere for godt voksne personers gangsyn.

Vi behandler normal gutteadferd med medisin

(Dagbladet): Hele 11 prosent av amerikanske skolebarn mellom 4 og 17 år har fått diagnosen ADHD. Blant de eldste guttene, fra 14 til 17 år hadde hele én av fem diagnosen, ifølge tall fra det statlige «Centers for Disease Control and Prevention».

Tendensen er lik her i landet. 5% av barn, med sterk overvekt av gutter, tilser at 7-8% av alle gutter i Norge bli behandlet med ADHD medisin på grunn av sin adferd. Det vil si 2-3 stykker i hver skoleklasse.

ADHD har mange ansikt. Ofte er det oppførsel med konsentrasjonsproblemer, uro, plutselig sinne og overdrevent sinne. Av de som blir behandlet er det helt sikkert en del som har en mindre feil i hjernefunksjonen og trenger medisin. Men jeg tør påstå at de aller fleste ikke har det!

Normal adferd

Mye av det som blir behandlet er helt normal gutteadferd. På grunn av kjedelig og jentetilpasset undervisning på skolen kjeder de seg så mye at de finner på ablegøyer.

Veldig mange barn, men kanskje mest gutter, har en utforsker trang. De vil ut skogen og opp i trærne for å finne ut hva verden har å by på og hvor deres egne grenser går. De vil gjøre fysiske eksperimenter, plukke fra hverandre fluer og finne ut hva som skjer – og hvorfor – når man blander bakepulver med vann. I stedet blir de bedt om å sitte stille i timevis hver dag. De skal skrive fine fortellinger uten for mye gørr og spenning. De skal pugge meningsløse gloser og alle byene i Belgia. For de barn som lette underkaster seg autoriteter er dette sikkert bra. De andre, og blant dem mange gutter, synes dette er gørr kjedelig og gir utrykk for det. De har en begrenset måte å utrykke seg på og dermed blir det ablegøyer. Da føler de i hvert fall at de blir sett. Negativ strokes er som kjent bedre enn ingen strokes.

Resultatet er gjentatte klager fra lærer og til slutt en henvendelse fra PP tjenesten om å utrede barnet for ADHD. Og med et utredningssenter som på Ullevål sykehus, som mener offisielt at det er bedre å medisinere noen for mange enn noen for få, blir normal gutteadferd dopet ned for å tilpasse seg jentenes undervisningsopplegg.

I denne gruppen finner vi også svært mange meget kreative personer. Mennesker som må få uttrykk for sin kreative energi, Noe skolen dessverre er svært dårlig på. Noen kjente storheter som John Lennon, Albert Einstein og Thor Heyerdal ville med stor sannsynlighet blitt dopet ned i Norge i dag.

Underliggende problem

En annen gruppe som gir sine følelser samme uttrykk er barn med underliggende problem. Det kan være sosiale kriser som skilsmisse, krangling mellom foreldre, død eller alvorlig sykdom i nærmeste krets, allergiske eller intolerante reaksjoner osv.

Det er ikke lett selv for voksne å få øye på slike ting. For et barn nesten umulig. Et barn vil nødig skuffe noen og forteller at de har full forståelse for foreldrenes skillsesse. I virkeligheten kan det ligge både skyldfølelse og følelse av urettferdighet eller psykiske problemer å ulme. Både fysiske og psykiske plager kan lett gi seg utslag i konsentrasjonsvansker, urolig adferd eller utagerende sinne. Og etter noen meldinger hjem fra skolen er veien til PP-tjenesten og utredning for ADHD kort.

Medisinen stopper adferden, men den kurerer ikke problemet.

Medisinering er noen ganger nødvendig. Men det bør være siste utvei. Behandling av andre instanser som psykolog og homeopat kan ofte fjerne problemet uten bivirkninger og eliminere behovet for ADHD medisin. Ikke minst har homeopati vist seg effektivt mot ADHD, men det vil selvsagt ikke produsenter av den kjemisk fremstilte narkotikaen som barn gis i mange år, vite noe av.

Og ikke minst må vi akseptere at barn er forskjellig, at gutter er forskjellig fra jenter og at det å sitte timevis helt i ro ikke er en grei ordning for alle.

Er jobb viktigere enn familien?

Er det familien eller jobben som er samfunnets fundament og det viktigste i livet? For gammel-rødstrømpen Gerd Kristiansen I LO er det åpenbart jobben som bør komme først.

Hun fnyser av at noen vil prioritere familie og barn. Ikke vet jeg om hun har barns selv. Vi er bare på jobb 37,5 timer pr uke, sier hun. Bare litt mer enn et døgn. For det første er det feil De fleste som jobber er 40 timer på arbeidsplassen og 2,5 til 5 timer på reise til og fra. De fleste har et par timer med plikter i hjemmet hver dag og kanskje et ønske om litt trening. Og dessuten et behov for å sove. Da blir det ikke så mange timer igjen til å ta seg av barn som hun fremstiller det som.

Arbeid er selvsagt viktig, både for samfunn, den enkelte og for familien som trenger penger. LO lederen burde heller brukt tiden sin til å arbeide for at de som er hjemme med barn eller eldre, enten det er kvinner eller menn, tjener opp pensjonspoeng og andre samfunnsrettigheter. Hva om pensjonsopptjening ble delt mellom ektefellene i en familie?

Vi tror at voksne mennesker er i stand til å styre sine egne liv og ikke skal dikteres av verken stat eller rødstrømper. Å velge å la være å ha to inntekter og to TV’er er en rettighet og et valg vi respektere. For andre er det viktigere å fremme feminisme, og om nødvendig på bekostning av familien.